tirsdag 21. desember 2010

Skrekk og gru hva er det jeg har gjort?

Det første jeg gjør når formen stiger er å bli med mannen på shopping!!! Vi utsatte det riktignok en dag,men allikevel da. Heldigvis har jeg en mann som roer ned tempoet mitt når han ser at jeg vakkler mer enn jeg går rett frem. Da vet han at jeg er så svimmel at jeg er redd jeg detter om,men å stoppe opp selv, Nei,det har jeg ikke tid til.

Etter x antall butikker,ble jegplassert inne på Egon med beskjed om å sitte ned og slappe av litt mens mannen tok noen butikker alene. Det var utrolig deilig å få satt seg,å jeg fikk heklet litt. Traff en "gammel" mor fra avdelinga mi som syns det var så trasig at jeg fortsatt var syk. " Du som var så flink i jobben din,å gikk inn 110% for den. Jeg er så takknemlig for alt du gjorde for xxxx"

Snuffs,slikt er koselig å høre da,men samtidig blir savnet tydeligere også. For ja,jeg gav alltid 110% for jobben min,å jeg var ikke fornøyd om ikke alle foreldrene og ungene hadde blitt møtt på en positiv måte eller fått en positiv avskjed.

Når Kenneth var ferdig med sine butikker,spiste vi lunsj på Egon,å det var koselig da. Ikke så ofte vi har tid til å bare sitte og kose oss alene sammen.

Akkurat da skulle jeg ønske at tiden sto stille,for jeg hadde det så fint der og da. Å det fristet ikke å gå ut i kaoset av folk. Jeg kikker mest ned når jeg går,for da slipper jeg å se alle de andre. Lydmessig så er ørepropper et kjekt hjelpemiddel på slike turer. Det er forferdelig å gå inn på butikker uten,de spiller jo så høy musikk:-( Å det skal jo være høyest mulig og med mest mulig tempo. Å da greier ikke jeg å se på hva de har i butikkene engang. Da var det mye bedre på bokhandelen. Der hadde de satt på en rolig cd med avspenningsmusikk. Jeg følte meg så rolig og avslappet,å kunne faktisk se meg litt rundt i butikken. Det var deilig det.

Etter noen hektiske timer på shopping måtte jeg frustrert vende nesen hjemover igjen uten fin bukse til 13 åringen. Sukk...nå begynner jeg å bli stressa. Har sett igjennom på Finn.no uten hell,å jeg har sendt meldin til noen naboer uten hell.

Det spørs om jeg må innom torget i morgen før jeg drar på smertesenteret.

mandag 20. desember 2010

34 timer i senga er tussig det

Etter at jeg skrev sist,satt jeg oppe til midnatt,å når jeg da tok kveld,tok det altså 34 timer å få meg ut av senga, å i en sittende stilling her på stua.
Det er helt forferdelig når denne søvn greia slår til. Heldigvis har jeg stortsett sovet igjennom alle de timene. Å det er en fordel,så jeg slipper å ligge der å tenke så mye.

Det passer litt dårlig rett før selveste julekvelden å bli så slått ut ja. Så nå må jeg spare på det jeg kan,så jeg kommer meg igjennom julaften.

Jeg hadde planer om å få til å treffe strikkedamene i morgen,men slik det ser ut nå,så må jeg nok bare glemme det.
 Ikke kom jeg meg på julefrokosten til 9 åringen heller i dag. Å det var en gedigen nedtur det. Jeg gikk ned på stua kl.7,for å se an formen,men etter 15min lå jeg på sofaen igjen,å etter 45min liggende i mørket på sofaen var det bare å gå opp igjen.
Stakkars ungene måtte lage seg mat i mørket,for jeg tålte ikke det sterke lyset på stua. Å da lå jeg med øynene lukket og hånden over øynene. Det var enda godt at Kenneth hadde mulighet til å bli med på julefrokosten,for det hadde vært helt tragisk om ingen hadde blitt med ham.

Etter noen timer i senga,så har jeg karret meg opp igjen. Så nå sitter jeg her i morgenkåpa,skitten og fæl etter all den svettinga når jeg sover. Alle lysene er slått av,å lyset på pc er skrudd ned til det laveste,så jeg skal greie å åpne øynene. Skulle hatt solbriller i dag,men orker ikke å lete etter dem nå.

Alle lyder skjærer seg inn i øret,å gjør at øret buler utover liksom. Kjennes ut som det skal sprenges når som helst.

Jeg har heldigvis ikke noen smerter da,å det r jo topp. Nå håper jeg på en stigende form,for jeg skulle vært med Mathias til byen en dag å kjøpt finbukse til jul.

lørdag 18. desember 2010

Etter en slow motion dag,kommer en smerte dag

Ja,det slår aldri feil altså. Så i dag var det en typisk smerte dag. Kjente det alerede i natt at det var noe på gang. Det blir slike intense smerter som går som noen ilinger i kroppen.

Jeg ble liggende våken 1 times tid før kroppen lystret min beskjed om å komme seg ut av senga. Å da var anklene ømme,knærne greide ikke å holde beinene på plass. Så jeg følte at jeg skulle knekke sammen. Det blir sånn svikt i beina når jeg går. Å jeg ser jo helt rar ut her jeg går.

7åringen skulle på juletrefest på ishockeyen i dag,men jeg holdt meg hjemme ettersom jeg skulle ha ungene i kveld når mannen skulle ut på byn. Det har han virkelig fortjent,for det er ikke bare,bare å være gift med ei syk kone og 5 barn i huset. Han har gjort en strålende innsats,å jeg setter så stor pris på han.

Har hatt mange hvilepauser i dag,for det merkes godt at ungene er hjemme i helgene. Det blir litt mer støy og aktivitet i stua da ja. Barnehage og skole/sfo er gull verd. Å jeg ser med skrekk og gru på den lange juleferien.

Normalt så gjør jo en juleferie med familien godt for folk,men det blir ikke det denne gangen heller for meg. Gleder meg til en jul,der batteriet mitt funker normalt,så jeg også kan bli full ladet i juleferien.

Nå skal jeg se om jeg får kost meg litt med noe strikking. Ha en strålende lørdagskveld.

fredag 17. desember 2010

Etter en god dag,blir det en slow motion dag

Gårsdagen ble helt fantastisk. Jeg hadde jo planer om å tussle en tur ut,men jeg hadde så mye som jeg ville bruke energien min på. Å turen ut ble droppet fremfor litt juleforbredelser.

Jeg laget karameller, mint kuler og ris sjokolade. Til kvelds bakte ungene ørten brett med pepperkaker,å det ble jo litt organisering av det.

Jeg hadde rett og slett en fantastisk dag,å da er det vanskelig å stoppe et par timer før det kroppen tvinger deg til.

Å,det fikk jeg jo kjenne på kroppen i dag da. Mye smerter og en skikkelig slow motion dag. Hodet er fullt av sirup,å ting går trekt. Prater mye tøys,å finner ikke riktige ord. Merket egentlig det alerede i går kveld ,at det var vanskelig å føre en samtale.

Det gjorde ikke noe bedre på formen at 2åringen våknet med diaré og oppkast heller. Mannen hadde tidligvakt,så det var bare å stå opp med snuppa.
 Heldigvis kom mannen hjem til lunsj,å tok ansvar for resten av dagen.

Nå er det ikke lenge før jeg må finne senga for jeg er så innmari trøtt.

torsdag 16. desember 2010

I dag våknet jeg å følte meg i fin form

For en lykke det er å våkne,å føle seg uthvilt og uten den mørbanka følelsen. Å gå ned trappa gikk som en drøm,ingen stive ankler,knær eller hofter. Det her ser ut til å bli en strålende dag.

Den turen i svømmehallen satt jammen i noen dager ja. Men det var helt klart verd det. Det blir en del planlegging når man er syk. Eller planlegging er kanskje feil å si,for det er vanskelig å planlegge. Det blir vel heller det at man dropper ting i forrkant og må regne med å ikke få med seg ting de første dagene etter en liten utskjellelse.

Ungene vet godt hva jeg kan være med på å ikke være med på. 7åringen hadde hockeytrening på tirsdag,å ville igrunn at jeg skulle være med,men så kom hun på at det skulle være julefrokost dagen etter. Å da sa hun med engang,at "nei,det kan du jo ikke,for da kan du ikke dra på frokosten i morgen"

Det er fryktelig trist at jeg må droppe noe av ungenes ting,men akkurat nå er jeg fornøyd med at jeg greier å bli med på noe. Hadde frokosten vært på ettermiddagen/kvelden,så hadde jeg kanskje greid begge deler ettersom formen blir bedre utpå ettermiddagen,men da hadde jeg nok måtte regne med noen dager i senga etterpå.

Det er vanskelig å få folk til å forstå hvor mye jeg prøver hver dag. De gangene folk ser meg,så ser jeg jo ikke syk ut. Men de gangene folk ser meg har jeg stortsett spart meg opp til det også da,for at det skal være en god dag. Man blir en god skuespiller når man har ME,for man vil jo ikke at noen skal se på deg at du er syk. Er vel ingen andre heller som treffer folk om man er nedsylta av en influensa,man venter til man føler seg bedre.

Jeg har akkurat innsett at jeg ikke kommer meg i jobb med det første,å at jeg må gå over på arbeidsavklaringspenger. Det kommer til å merkes godt økonomisk,men det kan man ikke tenke på.
 Blir litt irritert når folk sier til meg at "det kan dere jo ikke greie,å hadde det vært meg så hadde jeg måtte solgt kanskje bil,hus eller hytte."
Man skal vel ikke trykke folk enda mer ned,skal man vel?
Klart jeg skjønner at det blir tøft med mindre penger,men samtidig så har man mye å gå på i et så rikt land som vi bor i. Vi har mer enn vi trenger,å jeg tror fint man kan kutte ned på forbruket sitt for en periode ja. I jobb kan jeg ikke uansett,så det er ikke noe alternativ. Å skulle jeg gått å suttra over pengene,så hadde jeg iallfall ikke blitt i bedre form.

Nei,her må man glede seg over det som skjer her og nå,å ikke hva som står på lønnskontoen. Penger er ikke alt her i verden. Jeg har mye mer glede og nytte av å greie de små tingene. Gleder meg til den dagen jeg er så frisk at jeg kan dusje når jeg vil. Nå er det slik at jeg dropper dusjen for å spare den energien til seinere gjøremål den dagen.
Eller den dagen jeg orker å lage meg mat hver dag. Det er ofte at jeg ikke orker å komme meg opp av senga før langt på dag.
Orker ikke å gå på do engang,å da kan jeg heller ikke drikke vann, for da må jeg jo på do.
Det er ikke JEG som ikke orker,men det er KROPPEN min. Hodet fungerer helt perfekt,å jeg sender alle de signalene jeg kan om at kroppen skal flytte på seg,uten at noe skjer. Ikke engang øynene vil åpne seg,å heller ikke munnen så jeg kan rope ned til Kenneth eller ungene om det er noe jeg vil.

Nei,når man er på det sykeste så er det rett og slett fortvilende. Man vil så gjerne,men noe har "lammet" kroppen for en periode. Å hvordan tror dere da det er  å bli møtt med " å,du ser jo så frisk ut,hvorfor er ikke du i jobb da?"  Eller: "Hvorfor kom du ikke i går da,du er jo ikke syk"

Folk skulle bare ha vist hvor mye av dagen,uka,måneden,året man faktisk er syk. De små turene man kommer seg ut å ser frisk ut er ikke hverdagen til en med ME.
Det kreves utrolig mye ,å jeg jobber og sliter hverdag for å få en så god dag som mulig.Ingen ønsker jo å leve slik jeg gjør nå.
 Vanlige folk trenger ikke å tenke på hva de gjør engang. Klart de blir sliten de også,men de kommer seg ved å slappe av 30min på sofaen.

I dag skal jeg ta meg en tur ut tenker jeg.En rolig spasertur opp til biblioteket blir bra,men da må jeg bare huske på å styre unna langfrimenuttet til skolen,for det blir for mye folk selv på en god dag.

mandag 13. desember 2010

Helga fløy av sted.

Vi reiste på hytta på fredagen. 5åringen hadde vunnet en dag i badeland på Oppdal,å vi kunne ikke la den muligheten gå fra oss.

Vi var i badeland i 1,5 time tenker jeg,å da var jeg så ferdig at jeg var redd jeg ikke skulle greie å dusje meg selv og jentene. Jeg var så skjelven,å trøtt,å hadde ikkeno krefter igjen i hender og føtter. Men du verden så gøy det var å gjøre noe sammen med hele familien igjen. Man kan presse seg ganske langt ved å gjøre noe hyggelig. Så det er vel viktig å ikke gjøre noe hyggelig hver dag;-) Da må det jo bare si bom stopp en dag.

Nei,man får ta det litt smått,å heller nyte det man greier maks.
 Fra det å bare greie å ha ungene rundt meg på stua i en time ,til å være med de i badeland er jo helt fantastisk.

Vi hopper lett over søndagen da,for de fleste kan vel tenke seg til hvordan den ble?

I dag har vi vært å kikka på Lucia toget i barnehagen.Det var 5åringen sin tur til å gå i toget i år,å da er det klart vimå stille opp. Det var mange stolte og spente unger i det toget ja.

Etterpå måtte vi rase av sted til legekontoret. Der ble det tatt en hel haug med blodprøver. Det var så mange glass som skulle fylles,at damen spurte meg pent om jeg kunne legge meg ned. Hun var nok redd jeg skulle besvime. Å jammen var det godt å legge seg ned,for jeg har jo et groggy syn og et hode som snurrer fra før. Å at jeg måtte komme fastene til prøvetaking gjorde heller ikke ting lettere.

Fikk nå tatt det de skulle,å mannen kjørte meg hjem. Nå blir det slaraffen, daffen liv resten av dagen.

fredag 10. desember 2010

Surre hue sier du,... men jeg gjør så godt jeg kan

Jeg fikk jo en stabbel med papirer fra St.Olav om timen jeg skal på nå i desember og i januar. Jeg har fyllt ut spørreskjemaet om hvordan ståa er akkurat nå,å det siste året og den siste uka. Phju....det var litt av en jobb det,til et hode som går i surr etter bare 5-10min med lesing/skriving.

I den konvolutten lå det også 3 blodprøve skjemaer med beskjed om at jeg måtte ta blodprøvene før jeg kom på time. De skulle tas fastene.
 Å bare det å ta ting fastene blir jeg groggy av. Jeg som må ha mat med det samma jeg står opp,iallfall en kopp te må jeg ha. Å gjerne en sjokkoladebit for å få opp blodsukkeret.
Sukk,.... når skulle jeg få til det der da?
Dagene har gått,men i dag sto jeg opp kl. 10,å følte meg forbausende bra. Å kledde på meg,å ringte legekontoret for å forsikre meg om at labben var åpen på fredager,å om jeg kunne komme en tur. Joda,det kunne jeg,men jeg burde være der før 11, ellers så åpnet de ikke igjen før 12.30

Fortalte at da måtte jeg heller ta det en annen dag for bussen bruker mer enn 30min bort til dere. Hun hørte vel skuffelsen min,for hun ba meg om å komme før 11.30,så skulle det ordne seg.

Å jeg kom 11.15,glad og fornøyd,litt susete i hodet ettersom jeg hadde startet litt hart på morras kvisten uten mat og drikke og i et tempo jeg helst ikke skulle hatt.

Så ser jeg på blodprøveskjemaet at jeg skal ta prøvene fastene MELLOM  KL.8-9 Grrrrr.....er det så nøye med klokkeslettet da? Ja,desverre så var den ene prøven det,resten gikk det greit med,men det var en prøve som skulle tas mellom kl. 8 og 9. Ikke spør meg om hvorfor det skulle være så nøye.

Så da fikk jeg en klapp på skuldra med beskjed om å komme tilbake på mandag mellom 8-9:-(

Resten av dagen blir jeg vel i senga å pleier kroppen. Noen nissemasrsj på SFO ser jeg ikke for meg at jeg greier akkurat nå nei. Får hele lade opp batteriet,så vi får en strålende helg tenker jeg. En tur på badeland hadde vært noe det...

torsdag 9. desember 2010

Dritt lei av å ta smertestillende som ikke funker

I dag fikk jeg mannen til å dra på apoteket å kjøpe noe annet enn paracet og pinex. De funker jo ikke allikevel. Kan jo ikke holde på å ta 4-6 tabletter hver dag,bare for at man skal greie å ta seg en dusj,eller se frsik og rask ut når man skal treffe folk.

Det har vært et ork i dag. Kom meg ikke opp av senga før 12. Kroppen var skikkelig mørbanka,å det kjentes ut som jeg ikke greide å røre på kroppen. Ja,det her er takka for at man tok seg et par timer ut i går kveld.

Kvikner til litt innimellom,men det varer maks en times tid,så er jeg helt skutt igjen. Jeg er helt tom for energi,å kroppen føles tung. Er kvalm,har hodepine,hjerteklapp,og et groggy syn. Lyset er sterkt i dag også,å det er ikke noe kjekt å sitte ved dataen. Null strikking har det også vært. Bare det i seg selv er jo et dårlig tegn. He,he...

Fordelen er at jeg mest sannsynlig bare kan bli bedre i morgen:-)

onsdag 8. desember 2010

I dag må jeg komme meg på rakfiskaften da

På jobb skal vi ha rakfisk aften i kveld. Jeg liker ikke fisk,men presset meg på allikevel. Jeg vil jo møte resten av folket. De satte opp pinnekjøtt i tillegg på menyen for å ikke ekskludere oss som ikke liker fisk. Jeg liker ikke pinnekjøtt heller jeg...å laget meg en påmeldingsliste for de som kommer men som tar med mat selv:-)

Formen er på samme høyde som i går,men har planer om å gjennomføre den sosiale biten i kveld. Var så lei meg når jeg gikk glipp av juleavslutningen på strikkekafen i går. Det er jo hyggelige mennesker jeg har hatt sååå mye kontakt med det siste året. Det er de som som har gjort det mulig for meg å ha noe å glede meg,se frem til og presse meg til hver eneste uke. Selvfølgelig har jeg ikke vært der hver tirsdag,men det har vært ukas høydepunkt å det jeg har prioritert utover familien.

Jobben, er jobben,å der er det ikke det samme samholdet og drivkraften på folk. Det er en suveren arbeidsplass,å jeg stor trives der. Men merker jo fort at man detter ut når man går sykmeldt,å at man ikke er venninner liksom. Man får beskjed om når det er noe felles sosialt,men ellers så er det ikke så mange som treffes på kveldstid egentlig.

Ja,ja,nå skal jeg iallfall treffe gjengen å gleder meg til det. For å spare på kreftene så sitter jeg på med Kenneth bort til barnehagen når ungene skal hentes. Så slenger jeg meg neppå sofaen på pauserommet til kl. 19  Tror det er en grei plan for dagen i dag.

Så nå er det bare å logge av,å lukke øynene å lade opp til i kveld.

mandag 6. desember 2010

Jeg ser det er mange som er innom her

å dere lurer vel på hvordan det står til meg meg. Alltid hyggelig med besøk i bloggen,men desverre så greier jeg ikke å holde dere oppdatert til en hver tid. Å ikke er det meningen at jeg skal gjøre det heller. Jeg skal bruke energien min på det som jeg synes er viktig for meg.

I forrige uke så var jeg jo 3 dager på kurs. Å det var kjempe interessant,men jeg ble sliten. Om det var det å dra til og fra, alt folket,informasjonen eller treninga er ikke godt å si. Noe skjedde iallfall,å jeg ble sliten,men nå håper jeg at jeg kan bruke noe av det jeg lærte når formen kommer seg på plass igjen.

Det gikk mye på pusteøvelser og trening med med langsomme bevegelser. Her er det snakk om at det å trene for oss var å stå oppreist,å gå opp og ned på tå langsomt. Eller løfte en og en hånd langsomt opp eller ut til siden. Å ja,jeg ble sliten og svett.

Jeg har fått tilsent pappirer fra smertesentret som jeg har brukt en del tid på å fylle ut. Å jeg har fått time der den 22 desember og 5 januar. Så det skal bli spennende å høre hva de finner ut av for meg.

Desember er en fryktelig slitsom måned for en som har ME. Det er altfor mange som skal møtes i desember. Folk skal ha det så hyggelig sammen da.Alt skal jo skje i desember,med julefrokoster,juleavsluttninger,luciafest,nissefest,nissemasj,bakedager,avsluttninger på fritidsaktiviteter,julelunsjer,julebord,adventsfrokost,gløgg kveld,å gudende vet hva folk inviterer til.

Det som jeg som en voksen er invitert til går glatt ut,det har jeg ingen dårlig samvittighet for. Om formen ikke er der den dagen,så møter jeg ikke opp. Det er verre for det som skjer sammen med ungene,for da forventes det av ungene at jeg skal stille opp. Å det er mye værre å droppe deres aktiviteter.

Bare det å huske på hvilke klær eller utstyr som skal sendes med når er en utfordring. Å jeg kjenner at hodet er stappfullt av ting jeg skal prøve å huske på. Hjelper ikke stort at det står på kalenderen. Kroppen jobber på spreng for å være i beredskap på slike ting,å jeg får ikke slappet av.

Tenk så deilig det var den gangen jeg slapp å tenke...,bare sjekke på kalenderen om det var noe spesielt å huske for den dagen. Trengte jo ikke å tenke på hele måneden som jeg gjør nå. Ikke det at jeg trenger det nå heller,men kroppen greier ikke å koble ut....,å tenke som så at det her er ikke viktig akkurat nå. Se på kalenderen,alt står jo der.

Jeg får drømme meg tilbake til da jeg var frisk å kunne sortere ut hva som var viktig å hva jeg ikke trengte å bruke energien min på.

søndag 28. november 2010

Hytte helga med familien ble jo riktig så koselig

Ja,jeg skal ikke klage. Både fredagen og lørdagen var jeg i fin form,å vi vaska og rydda på hytta. Det er så koselig når alle bidrar. Å så var det klart for å dra frem julepynten. Å det var nok motivasjonen for de fleste tenker jeg.

Det var skikkelig surt og kaldt på hytta også,så noe ute vær ble det ikke på oss. Jeg hadde så lyst til å ake,men det er for lite snø på oppdal enda. Det er mer snø her enn på fjellet. Merkelige greier altså. Blir suverent den dagen det kommer snø,for da vil jeg ut å ake med ungene.

Merker at kroppen svikter når jeg går ut i kulda. Hofta og kneet var kranglete i helga når vi gikk til og fra bilen og til butikken osv

Men så fort jeg kommer meg inn i varmen igjen går det over. Merkelige greier det der.

Har pyntet huset hjemme også nå, å det kjennes at jeg har stått på litt vel mye i helga,men det er verd det da. Jeg kan jo hvile i morgen når ungene er på skolen og i barnehagen.

I morgen ettermiddag/kveld skal jeg på kurs. Det er et tredagers kurs for slike ME syke da vettdu. Blir interessant ja.
Kursinfo

fredag 26. november 2010

Det humper og går,å nå er det jaggu meg helg igjen

Fysj som tider går. Dagene bare flyr av sted,å jeg rekker ikke å henge med.Merket jo at en liten bedring i starten av uka,å valgte å dra på ukas strikke treff. Det var jo riktig så hyggelig,å jeg hadde ikke noe problemer med å følge med i samtalene. Smerten var jo der selvfølgelig,men jeg greide å skyve den bort slik at jeg fikk det hyggelig i det selskapet jeg var i.

Straffen for å ha det hyggelig kommer etterpå. Å da er det ikke bare nødvendigvis bare dagen etter,men flere dager som blir ødelagt. Jeg blir helt tom i kroppen,det kjennes ut som noen strammer rundt beina og armene mine. Å da greier jeg knapt nok å bevege den kroppsdelen. Det er akkurat som om halve hånda eller foten er lam,kjenner ingen ting i den,å det kreves mye konsentrasjon for å få en bevegelse i den "lamma" delen av kroppen.

Så har vi hodet da som blir fult av sirup. Ja,det er så fult av dritt inni hjernen at den ikke går rundt. Da er det faktisk bedre med de dagene hodet fungerer,men kroppen skrangler.

Vi har hatt noen artige samtaler i heimen her i uka som har gått. Ja,for jeg surrer jo så mye med ord når jeg er sliten. Men jeg kjenner at det er dager der jeg også blir irritert over at jeg ikke greier å finne riktig ord. Jeg skjønner ikke hva som skjer,men det er en kortslutning oppi der til tider.

Ukas blemme denne gangen må være når jeg skulle vaske klær,å slengte klærne inn i dusjen. Skjønte ikke hva jeg dreiv med før jeg ikke fant noe plass å helle såpe pulveret oppi;-)

God helg:-)

søndag 21. november 2010

Så var nok en helg over

Du verden så fort en helg kan gå. Ja,for ikke å snakke om uker og måneder,å snart er det gått et år.Et år siden jeg ble syk.I snart et år har jeg levde i "mørket",jeg har sikkert sovet bort et halvt år. Hvordan er det mulig? Å det merkeligste er at man "glemmer" så fort. Jeg syns jeg har hatt et bra år,men når jeg tenker meg om,eller spør Kenneth,så har jeg vært veldig fraværende i det året som har gått.

Den som sover merker ikke at tiden går,men de som blir sittende igjen med ansvaret når partneren sover,merker det veldig både på psyken og kroppen.  Jeg er så takknemlig for at Kenneth har vært der for meg og ungene. Vi hadde ikke klart oss uten han.

I helga var vi på Oppdal igjen,å denne gangen fikk jeg nå litt utbytte av å være der også. Jeg sov riktig nok 15timer i natt,men allikevel føler jeg at jeg har vært der for Kenneth og ungene. Har en del smÆrter i albue og knær,å muskelstyrken i skuldrene/overarmene er så skral at jeg sliter med å løfte ei skål med mat. Det er helt sykt hvor mye muskelmasse som må ha blitt borte det siste året.

Jeg har fått beskjed om å ikke trene,for da tapper jeg meg for mer energi enn jeg greier å fylle på. Men nå lurer jeg virkelig på om man burde prioritere anderledes. Ja,at jeg rett og slett bør trene for så å bli sengeliggende etterpå. Ikke vet jeg for jeg er ingen ekspert på ME.

fredag 19. november 2010

Du og du for en herlig forestilling

Jeg har gått og vært så spent på om jeg skulle greie å være med på skoleforestillingen i Olavshallen i kveld. 7 og 9 åringen har vært med på skolens 40års jubileums forestilling.

Vi torde ikke å kjøpe billetter før i går kveld, jeg ville jo gjerne være med,å da ville jeg jo også sitte sammen med mannen min. Det har vært litt nervepirrende om det faktisk var billetter igjen,for skolen gikk tidlig ut å sa at man bare kunne kjøpe to billetter hver,så man var sikker på at alle elevene ble representert.

Jeg tok et par smertestillende før jeg dro,å det tok den største smerte toppen. Er hodet og den stressa følelsen i kroppen som har vært verst. Lys og lyd gikk forbausende bra,bortsett fra all klappinga. Gud så vondt det var,den lyden skar seg langt inni øra. Hun siden av meg så rart på meg et par ganger når de andre klappet,å jeg satt med fingra i øra. 

Vi var litt smarte som kom i siste liten til forestillinga,for da slapp jeg unna det verste maset med alt folket. Det var utrolig godt at de fleste alerede satt i salen når vi kom.

Jeg var spent på hvordan det ville bli i pausen,men heldigvis var det ikke pause. De kjørte en samenhengende forestilling på 1,5 time. Det var lurt for min del,men kjente allikevel at jeg hadde fått mer enn nok etter 1 time. Lårene begynte å dirre,å hodet holdt på å eksplodere. Man blir utsatt for mye inntrykk på kort tid,å det takler jeg ikke så godt.

Helt på slutten hadde de "fyrverkeri",å det smalt,å den krutt lukta som kom etterpå var utrolig intens. Jeg trodde ikke jeg skulle få puste,å måtte fokusere på å puste med magen,å ikke tenke på lukta.

Men,du og du for en opplevelse. Det var så rørende å jeg felte mange tårer,å snufsett litt der jeg satt. Jeg er så glad for at jeg fikk det med meg.

torsdag 18. november 2010

Ja er det ikke typisk

Nå som jeg har sovet mellom 15 og 18timer i strekk i en uke,så er jeg nå kommet til det stadiet hvor jeg ikke får sove. I natt var vel klokken rundt 3,før jeg sovnet,å opp tidlig i dag. Er jo så stupings og trøtt,men kroppen vil liksom ikke sove. Grrrrrr......

Jeg var så mørbanka når jeg sto opp,men gikk nå i dusjen med det samme. Hadde ikke energi til å klepå meg etterpå,så jeg tok livet på ro med morgenkåpa og litt lesing på nettet.

Etter noen timer med avslapping tok jeg fatt på husarbeidet. Å nå ser det riktig så trivelig ut her,å om formen synker på grunn av jobbinga,så øker gleden av å ha det trivelig rundt seg iallfall.

Kenneth dro fra jobben i dag for å hente ungene tidlig fra barnehagen. Det skulle være foreldrekaffe der,å jeg orker rett og slett ikke å bruke energien min på det. Kenneth hadde seinvakt så for han var det umulig å få det til også.
Faktisk så syns jeg det var riktig så koselig å få kost meg med kun 2 barn her hjemme noen timer før resten kom hjem.

Nå blir det kun sofakos,før jeg legger meg på spikermatta til kvelds. Det pleier å få meg til å sovne,om jeg legger meg på den i senga.

onsdag 17. november 2010

Jeg gjør nok lurt i holde meg i ro

Jeg merker alerede nå at formen stiger bitte litt igjen. Jeg holder meg unna alle sosiale samennkomster og møter. Nå skal jeg kun holde meg i mitt eget hus,å få formen der den var igjen. Selvfølgelig er det langt fra den formen jeg hadde fra før jeg ble syk,men det får bare være. Så lenge jeg kommer meg dit jeg var for noen uker siden,så er jeg fornøyd(så langt)

Jeg har kost meg med litt sying i heimen i dag. Det går smått,men det er godt å se at man får gjort noe liksom. Å når jeg gjør noe så "glemmer" jeg på et vis at jeg er trøtt. Hadde jeg lagt meg hadde jeg sovnet med engang.

Har fortsatt litt igjen av ryggsmertene,men det er mest start problemer nå. Venstre albue og venstre kne er ikke helt samarbeidsvillig da. Er en lang smerte der uten at jeg bruker kroppsdelene også.

Jeg er strålende fornøyd med dagen i dag.

I dag meldte jeg meg inn i ME foreningen ,den eneste grunnen til det var at for noen dager siden kom jeg over at de som er medlemer der kunne melde seg på et kurs igjennom dem.

HER HAR JEG KLIPT OG LIMT FRA HJEMMESIDEN DERES:

Balansenøkler i Trondheim 29.november-1.desember


Balansenøkler er et kurs for deg som er i ferd med å gjenvinne helse og livslyst etter

sykdom eller andre store belastninger. Dette 3-dagers kurset er spesielt rettet mot

mennesker med CFS/ME. Kurset har som formål å sette i gang gode forandringer

gjennom små forelesninger, lett stående qigong (kinesiske helseøvelser), liggende

meditasjon og avspenning og enkle mentale teknikker. Kursets "nøkleknippe"

inneholder balansenøkler som aksept og forandringsiver, gjøre og være, jeg og du,

innpust og utpust, indre og ytre.



• 29. november – 1. desember 2010, kl 15-19 alle dager, inkludert pause med servering.

• Rica Nidelven hotell Trondheim

• Pris kr 500,- (for medlemmer)

• Påmelding innen 20. november til Norges ME-forening Sør-Trøndelag ved Inger Marie Ekkerhaugen,

inger.marie@trondheim.online.noDenne e-post adressen er beskyttet fra spam bots, du trenger Javascript slått på for å se det evt. tlf. 95 70 34 89

Les kursbrosjyren her om du vil

tirsdag 16. november 2010

Du og du jeg har grått mange tårer offentlig i dag

Det startet alerede på bussen bort til legen. Bussen var forsinket,å jeg så tidlig at jeg ikke kom til å rekke timen 8.30 Ettersom jeg er så sliten fortiden skal det jo ingen ting til før tårene kommer. Jeg hekla pulsvarmere for harde livet for å ikke gråte,men tårene trillet allikevel. Var nok mange som kikka rart på meg,men ingen sa noe.

Ingen sier noe om man ser noen gråter,vi vil jo ikke blande oss,men vi lurer nok på hva det er hun/han gråter for. Kanskje er det ikke så ofte at vi gråter i det offentlige rommet heller?

Kom meg omsider inn til legen,å der fortsatte det selvfølgelig å flomme. Legen sykmeldte meg helt ut november,med beskjed om at dette var nok bare et tilbakefall som kommer til å gå over om et par uker. Det er helt vanlig å få slike tilbakefall ettersom man automatisk gjør for mye når formen stiger. Han mener at jeg skal kunne komme tilbake 4 timer i uka på jobb fra desember igjen.

Jeg går å grubler på 2 andre ting også,som jeg håpet jeg skulle få mot til å ta opp med legen,men det greide jeg ikke. Jeg er skikkelig dårlig på å fortelle hvordan jeg har det å hva jeg går å grubler på. Kanskje neste gang da.

Neste runde var NAV. Skulle bare spørre i skranken om hvilke vedlegg jeg skulle sende med søknaden om arbeidsavklaringspengene og egenvurderinga mi. Hjelpes min,da begynte hun å snakke omå registrere seg,å at det var mye info på nettsiden deres. Jeg kjente at jeg ble helt svimmel og utmattet.Greide ikke å fokusere blikket på damen bank skranken,men fikk stotret frem at jeg skulle se på det når jeg kom hjem.

Hun insisterte på at jeg skulle ta det på deres maskiner for å få litt fortgang i prosessen. Å hun viste meg en pc,å hvor jeg skulle begynne å lese. Jeg gråt i strie strømmer å prøvde etter beste evne å forklare at jeg ikke greide å sette meg inn i dette akkurat NÅ.Jeg følte hun presset meg veldig,men det var sikkert ikke så ille,men jeg oppfattet det slik. Jeg syns alle i venterommet kikket på meg,å fikk med seg alt vi sa.

Omsider skjønte hun at jeg trengte tid på det der,å godtok at jeg kunne ta det med meg hjem. Fikk de passordene jeg trengte å var klar for å dra hjem.

Jeg var helt utslitt,men tenkte å muntre meg opp med et lite garn kjøp(det pleier jo å hjelpe),men det var ingenting som fristet. Så da var det bare å ta bussen hjem igjen.

13åringen hadde hjemmedag i dag,å hadde ryddet og vasket,å ordnet med lunsj for oss. Det kunne ikke passet bedre enn i dag. Etterpå hjalp han meg med å lese igjennom på NAV sin side hva jeg skulle søke om å hvilke vedlegg jeg skulle ha. Hjelpsomme gutten min,printet ut papirer så det kost etter.

Håper å få sendt inn papirene litt kjapt nå.

Etter en real strekk på sofaen(ja,jeg sovnet nok litt),så har jeg kost meg med litt strikking igjen. Å det er virkelig terapi. Da slapper jeg skikkelig av.

mandag 15. november 2010

Huff i dag tok jeg en tung avgjørelse

Jeg var på nippet å ringe legen flere ganger i formiddag,men samvittigheten min stoppet meg flere ganger.
 Jeg har jo sagt ja til å være friskmeldt 10% ut måneden,å det var et stort nederlag å gå til det skrittet å faktisk ringe legen i dag. Hjertet dundret i hundre,å tårene presset på. Hva skulle jeg si egentlig?

Jeg misliker situasjoner som dette,å mener vel egentlig at har man sagt ja,så har man sagt ja,å da må man gjøre det beste utav det. Planen min var jo å bite tenna sammen,å droppe alt annet i November bare for å greie å være på jobb de 4 timene i løpet av uka.

Etter å ha sovet bort store deler av forige uke kunne jeg ikke gjøre annet enn å krype til korset. Jeg fikk lege time i morgen. Å det var en lettelse å faktisk ha ringt legen,å sagt fra jobben at jeg ikke kommer i morgen.

Nå er jeg spent på hva legen sier i morgen,å hva han synes at jeg skal gjøre fremover.

Jeg sov til kl. 11 i dag,så det ble en 11timers søvn i natt. Etter et par timer var jeg stup trøtt igjen,å hadde bare lyst til å sove mer. Prøvde å små rydde litt i huset for å holde meg våken. Jeg vet jo ikke hva som er best for meg når jeg er trøtt engang. Burde jeg bare sove? Eller bør jeg finne på noe for å holde meg våken?

Jeg orket ikke lage middag i dag,men jeg greide nå å holde familien med selskap under middagen. Det var utrolig koselig da,å være i form til å spise med familien.

Jeg føler ikke noe sult,å har problemer med å huske å spise. Det krever jo ikke så mye energi å ligge å sove,så sulten er vel borte av den grunn.

Det har vært mange tårer i dag. Jeg synes det er forferdelig tungt å si at jeg ikke greier å jobbe. Det var et slag i trynet å oppdage at formen ble bare dårligere og dårligere. Å det er en skremmende tanke å tenke at jeg skal bli så dårlig som jeg var for snart et år siden. Jeg har brukt 9mnd på å komme meg noen timer på jobb,men det tok bare 1mnd i jobb før formen tok knekken på meg igjen.

søndag 14. november 2010

Nå begynner jeg å huske hvordan starten med ME var

Jeg ligger jo bare å sover jo. Greier ikke å holde øya åpne. Jeg sto opp med ungene i 6 tiden i går,men så fort mannen sto opp i 9 tiden var det sovetid for meg igjen.
Jeg kom meg ikke opp før 17.30,å det var klart for taco. Etter noen timer var det bare å si god natt igjen for min del. Sukk,jeg greide ikke å stå opp for å ordne til farsdag i dag engang. Stakkars Kenneth måtte lage frokost til meg isteden.

Jeg er helt tom for energi. Orker knapt nok å snakke med familien. Mobilen min har vært på lydløs i flere dager nå,å jeg svarer knapt nok på meldingene som tikker inn. Jeg har ikke krefter til å engasjere meg i noe som helst.

Det begynner å ligne på den andre fasen når jeg ble syk. Jeg bare sov og sov og sov.

Jeg har vurdert å gå til legen å få gjort om sykmeldninga mi,men jeg kommer helt sikkert ikke til å gjøre det. Jeg er ikke den typen som bryter en avtale. Jeg skal ikke på jobb før på tirsdag,så jeg får se hvordan formen blir i morgen. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke skal på jobb i morgen iallfall.

Har hatt mye smerter i albuer,hofter og knær. Å ryggen tåler jo ikke ligge stille i senga i så mange timer i døgnet. Matlysten er skrall,å det kunne jo vært positivt det,men jeg hiver jo innpå søtsaker isteden.

Litt smerter helt nederst i magen,med strålinger nedover lysken. Ellers så er jo hodet på plass igjen da,har ikke hatt hodepine på flere dager. Deilig.

Var å feiret bursdag i ettermiddag,men det var ikke noe særlig for min del. Jeg vurderte å holde meg hjemme,men ettersom jeg ikke ser de så ofte,så var det greit å ta turen.

I morgen blir det nok en hviledag for min del.

fredag 12. november 2010

Har vært oppe i 3 timer nå,å kunne godt tenke meg å sove igjen.

Jeg skjønner fortsatt ikke at det er mulig å sove så mange timer som jeg har gjort i dag. Jeg har jo sovet 12-15timer hver natt,men dette tok virkelig kaka. Blei vel nesten 18timer på meg i natt/dag.

Har spist litt middag,å strikket litt,men kjenner at øyelokkene holder på å dette ned igjen nå. Blir nok en tidlig kveld tenker jeg.

Jeg har fått skikkelig herpes utbrudd,så det er nok noe av grunnen til at jeg er helt utslitt. Håper blemmene sprekker snart,for da blir det straks mye bedre.

Jeg har hørt at det er flere med ME som sliter med munnsår,men om det er noe som henger samme vet jeg ikke.

torsdag 11. november 2010

zzzzzzzz jeg er så trøtt

Kom meg ikke opp før 12 i dag,å da gikk jeg rett i dusjen. Endelig knne jeg bruke energien min på en dusj. Det høres jo helt sykt ut at man ikke greier å dusje hver dag,men slik er det i dårlige perioder.

Det var fantastisk å kjenne vannet på den gyselige kroppen. For man blir jammen meg ekstra skitten av å sove så lenge i en seng. Jeg svetter jo som en gris om natta,å føler meg helt sleip når jeg står opp.

Etter dusjen så orket jeg ikke å kle på meg,så da ble jeg sittende i morgenkåpen en times tid før jeg orket å kle på meg.

Matlysten er så som så for tiden. Finner ikke noe som frister. Å da blir man jo litt slappesen av det også.

Har tulla litt med å finne riktig ord i samtale med Kenneth og ungene i dag,men heldigvis så greier vi å le av det da.

I ettermiddag kom formen snikende å jeg orket å gjøre litt småplukk,men helt på topp var jeg ikke for jeg syns lyden av en kamerat av 5åringen var skikkelig gnellende i ørene mine i ettermiddag. Å jeg syns det var deilig at han dro hjem. På slike dager får man litt dårlig samvittighet da.

Nå har jeg kost meg med litt sokke strikking og tv kikking med lav lyd på vel og merke. Å jeg gleder meg til å sove snart. ZZZZZZZZ er så utrolig trøtt.

onsdag 10. november 2010

Det merkes at man presser seg på jobb

Ja,nå begynner det virkelig å merkes at man presser seg på jobb. Jeg hadde vel egentlig følelsen av at jeg kun greide 2 timer en dag i uka,men ville gjerne prøve 2 timer ,to dager i uka.

 Fortsatt er det lenge til 1 desember,å at jeg kan gjøre noen forandringer på sykmeldingen min. Det er nok bare å bite tennene sammen,å la vær å gjøre andre ting i mellom tiden.

Etter å ha vært på jobb,så får jeg en 12-15timers runde med søvn,så det er tydelig at det er krevende å være der. Men samtidig så gir det meg så mye å være sammen men ungene også. Jeg trives jo med det jeg gjør,når jeg er der.

Nå skal jeg nyte kvelden så godt jeg kan med litt gløgg.
 Ja,jeg vet det er litt tidlig å kose seg med gløgg.Å jeg har egentlig satt min dato til første søndag i advent før jeg begynner med juleting. Men nå tar jeg heller en dag om gangen,å koser meg med det jeg vil når jeg er i form til det. Om jeg vil ta meg et glass vin midt i uka,så gjør jeg det.Til helga ligger jeg kanskje langflat allikevel. Her må man leve i nuet,å gjøre det man selv vil når man selv vil.

I de siste dagene har jeg forresten prøvd å fylle ut en hel stabbel med papirer fra NAV. Det tapper meg mye for energi det,men skjønner jo at jeg må fylle de ut også. Det ene var søknad om arbeidsavklaringspenger,så den gikk rimelig fort. Å det andre var en slaks egen vurdering av meg selv. Phju...der var det mange spørsmål. Regner med å få det ferdig før helga i allefall.

tirsdag 9. november 2010

Et slikt herlig syn kan man leve lenge på

Du og du for en lykke det var å se de 4 flotte dyrene utenfor kjøkken vinduet i dag. Dette er appsloutt ikke noe hverdags syn her i boligfeltet,men hyggelig var det.

I dag var jeg en tur på jobb,å det gikk fantastisk bra. Jeg følte meg i bra form,bortsett fra at ryggen har slått seg litt vrang da. Kjente det i går også,men det virker som det går seg til når jeg rører meg å blir litt varm. Så fort jeg blir kald kommer det tilbake for fullt igjen. De iler nedover beina,både forran og bak. Å jeg blir helt kvalm av den intense smerten.

Var en snartur på strikkekaffe etterjobb,men fikk ikke noe særlig utbytte av å være der. Ble for vondt å sitte i ro. Så det var godt at Kenneth kom å hentet meg.

Vi fikk ryddet og bakt kake til 5åringen. Han skulle ha barneselskap i dag. Å det er godt å ha det unnagjort. Det er jo to måneder siden han faktisk hadde bursdag;-)

I dag har været vært helt fantastisk,å jeg gleder meg over å se det herlige lyset som solen sender ned til den krystall klare snøen. Livet er herlig tross alt,bare man åpner øynene.

søndag 7. november 2010

I dag fikk jeg sullet litt med mannen

Jeg våknet kl. 8,å greide ikke å ligge lengre enn til 8.20. Da var ryggen så kranglete at jeg måtte opp å gå litt. Det var skikkelig kaldt i stua,å jeg fikk ikke fyr på den forbaska ovnen.
Kokte kaffe,stekte rundstykker og kokte egg,å håpet at mannen skulle kjenne lukta. Han kom nå ned omsider,å han smilte om kapp med sola. Han syns det var så trivelig at jeg hadde stelt istang frokost til kun oss to.

Det var fantastisk deilig,å bare være oss. Huset var helt stille,vi hørte bare akvariet og kjøkkenklokka. Å det høres nesten aldri i vårt hus;-)

Etter en lang frokost,ble det litt snømåking på mannen. Jeg måtte stå over for kroppen er skikkelig skral,men muskel og leddvondt i dag. Jeg koste meg inne isteden å pakket inn litt julegaver. Kjekt åvære ute i god tid.

Så tok vi turen på loppemarked i nærområdet,å jeg skal si vi fikk handlett litt. Både ski,skøyter og spark osv ble med oss hjem.

Middag til svigers passet perfekt som en avslutning på ettermiddagen. Å det var herlig å møte en glad og fornøyd ungeflokk. De ble så glade for å se oss igjen:-)

Det har vært fantastisk deilig å bare sulle sammen med mannen min i dag. Vi trenger noe slike dager.

lørdag 6. november 2010

Skulle ønske jeg greide å nyte fridagen med mannen min

Du verden det var tussig å stå opp i dag.Kjentes ut som om noen haddekjørt over meg i natt,å ankler og knær ville ikke bli med på å gå ned trappa. Det kjentes ut som om jeg var trykt sammen både forran og bak,ja ribbeina altså. Følte at jeg ikke fikk pusste ordentlig. Det er noe som ligger for i brystet,å jeg får så vidt nok luft til å prate. Stemmen min høres helt merkelig ut. Jeg føler meg ikke syk,men normalt er det iallfall ikke.

Ungene var i ekstase når jeg kom ned i stua. De skulle ligge over til besteforeldrene,å de hadde begynt å pakke ned klær for turen. Jeg kjente at jeg ikke fikk de fort nok ut av huset. Hadde så lyst til å pakke ned allt de skulle ha,å sende de på dør. Jeg var så sliten,å ørene tålte ikke all den lyden. Jeg skjemmes av å si dette,men jeg gledet meg til å få de ut av huset. Jeg prøvde å finne frem klær,men jeg måtte bare gi opp. Jeg greide ikke å tenke hva som var praktisk å ha med seg. Logikken var helt borte,å Kenneth måtte bare fortsette pakkingen.

Jeg fikk spist litt frokost etter at ungene hadde dratt,men matlysten er ikke helt på topp på slike dager. Ellers så skjønner jeg ikke hva jeg skal lage eller hva som er godt. Jeg er helt tussete når formen er så elendig.

Svigermor ville ha ungene en natt,så jeg og Kennethkunne slappe av å kose oss litt. Hun syns vi hadde hatt litt mye i det siste nå. Å det har hun jo helt rett i. Bare så dumt at formen min er så elendig at jeg ikke greier å nyte fridagen min med mannen. Vi skulle hatt den dagen her for 14 dager siden,for da var jeg iallfall i grei nok form til å kanskje dra ut å spise eller dra en tur på kino.

Nå ble det en liten handlerunde.Fikk unna litt julegaver til barna. Det var jo helt sikkert den eneste dagen vi er uten barn frem til jul,å da var det en selvfølge å handle julegaver.
Jeg hadde ikke klart meg uten Kenneth på butikken,for hendene mine var så svake at jeg greide ikke å løfte på noe som helst. Jeg var rett og slett helt kraftløs,å jeg hadde gråten i halsen flere gangernår jeg ville se på en størrelse eller en pris på en vare. Jeg hater denne sykdommen noe så inderlig. Å jeg skulle ønske jeg ble kvitt den snarest,

Når vi kom hjem ble det en deilig middag på oss. Biff og rødvin,å soffakos etterpå. Ikke så verst det da,men jeg hadde mest lyst til å legge meg alerede rundt 21.00;-)

I morgen skal vi sove lenge. Å da håper jeg formen er så fin at vi kan gå oss en liten tur i nysnøen,før vi skal på middag til svigers:-)

fredag 5. november 2010

Du verden så fort formen kan snu

I går var jeg jo i brukbar form,mens i dag har jeg vært helt elendig siden jeg sto opp.

Jeg kunne ikke dusje i dag tidlig ettersom jeg skulle på jobb seinere på dagen. Må spare inn på det man kan på slike dager. Det er et ganske stort nederlag for meg å droppe dusjen når jeg skal ut blandt folk,men enkelte dager har man ikke noe valg.

Jeg satt bare som et slakt i sofaen fra jeg sto opp,å til Kenneth kom opp å skulle ha pause i tolv tiden. Da hadde jeg enda ikke greid å ordne meg frokost. Jeg hadde prøvd flere ganger,men kroppen og hodet skjønte ikke hvordan det skulle gjøres.

Ergo ble det nok et nederlag,å tårene bare rant i strie strømmer i armene til Kenneth. Nå var det bare 1 time til jeg skulle være på jobb,å kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle greie det. Men samtidig så kunne jeg ikke ringe å si at jeg var syk heller.Det hadde jo blitt det tredje nederlaget før lunsj,å det hadde ikke gått.

Jeg beit tennene sammen,å Kenneth kjørte meg på jobb. To timer måtte jeg da greie. Syns jeg hører folk om jeg ikke hadde greid å dra på jobb i to timer. Æsj...nei,hvile og sove får man gjøre i kveld,å så får man håpe at noen tabletter tar bort noen av smertene i kroppen så man greier å smile et par timer på jobb.

Jeg ble kjempe forvirret av å komme så seint på jobb. Alle ungene var ute,å jeg hadde store problemer med å se de riktige ungene fra min avdeling. Det ble litt mer oversiktlig den siste timen når vi kom inn,å jeg valgte å holde meg i leken til 4 barn inne på samlingsrommet. Jeg hadde ikke mulighet til å tenke på de andre.

Jeg ble strålende fornøyd når Kenneth kom å hentet meg igjen:-)
Ettermiddagen og kvelden har vært tussig,å nå har jeg store planer om å ta kveld. God natt.

torsdag 4. november 2010

Har hatt en mye bedre dag i dag

Ja,det skal jo ikke så mye til før en dag blir bedre da;-) Det er snedig hvor lite som skal til før man føler seg så heldig,lykkelig,god form,ja man ser verden med helt andre øyne når man er syk.

Jeg var 2 timer på jobb i dag tidlig,å det er så koselig å møte igjen ungene og foreldrene. De blir så glade av å se meg,å det er jo herlig da. De siste 45min sto jeg på kjøkkenet å kokte grøt,å det var deilig for jeg blir fort sliten av støyet på avdelinga. Det var deilig å trekke seg tilbake med bare noen få barn på kjøkkenet før jeg skulle hjem.

Eller jeg skulle ikke hjem da. Jeg ble hentet for å dra på strikke besøk på Stjørdal. Det var utrolig koselig. Etter noen timer som gikk alt for fort kom jeg hjem til verdens herligste familie.

Vi koste oss sammen i sofaen,å jeg fikk heklet litt med minste frøkna på fanget. Det er så koselig å bare sitte å skravle med ungene,isteden for å farte hit og dit på diverse fritidsaktiviteter. Jeg tror ungene også har godt av å slappe litt av om ettermiddagen,så jeg har ikke dårlig samvittighet for at de ikke går på noe. De har fått prøvd det de har ønsket,men lysten har ikke vært der over lengre tid. Nå begynte 9 åringen på håndball for 2 uker siden,så får vi nå se hvor lenge han orker å henge med.

Jeg har en dundrende hodepine som ikke slipper taket,å den akutte trettheten har vært litt slitsom i ettermiddag. Den intense kvalmen jeg hadde i går,er forsvunnet,så jeg tar det som et tegn på at jeg har greid å roe ned litt iallfall.

I morgen begynner jeg seint på jobb. Å det blir spennende å se hvordan formen blir på ei seinvakt. Jeg tror nok at fom messig så er jeg mye bedre da.

onsdag 3. november 2010

Nå angrer jeg på at jeg ikke har skrevet her.

Huff og huff som jeg angrer på at jeg ikke har skrevet ned noen linjer om dagens form her i det siste. Det kan jo være viktig informasjon for meg seinere.

Jeg fikk telefon fra smerte sentret på St.Olav her en dag,å da kom jeg på at det kanskje hadde vært lurt å skrive ned litt. Om jeg ikke orker å skrive så mye hver dag,så iallfall noen stikkord.Det vil gjøre møtet med smertesentret mye lettere. Jeg glemmer jo så fort hvordan jeg har det.

Jeg har hatt mange dårlige dager siden sist. Sovet mye,kvalme,dundrende hjerte,vannvittige magesmerter,bortdovnede fingre og øm albue,lyske og ankel på venstre siden.

Jeg har hatt så mye smerter at jeg ikke har greid å være sammen med andre,såjeg har vært en del på rommet mitt,å grått av ondtene. Det kommer som en ilende smerte. Akkurat som du slår deg inni albuen vettdu. Samme smerten har kommet påvenstre siden av hodet også. Det starter bak øyet å går rett igjennom hodet. Det varer bare noen få sekunder,men det er utrolig smertefullt.

Jeg vet at mye av dette er tydelige tegn på at jeg burde ta livet med ro,men det skremmer meg at jeg begynner å bli dårligere. Jeg har hatt det så bra,så lenge,å jeg er livredd for at jeg ikke skal få nyte livet slik jeg har gjort i det siste.

Jeg skal jobbe to timer to dager i uka i november,å jeg håper og tror at det skal gå bra. Jeg kommer nok bare til å bli dårligere som mor her hjemme. Så får vi se da om det er verd det.

Jeg skal få en time til NAV om ikke så lenge nå,for å vurdere hva jeg skal gjøre etter jul når sykmeldings året mitt er brukt opp.

I går fikk jeg sannelig mitt vanlige hjernteppe igjen. Jeg skulle spyle Selma i dusjen etter at hun hadde tisset seg ut,men vannet ble bare varmere og varmere. Jeg skrudde enda mer til venstre,å vannet ble aldri kaldt. Jeg måtte rope på Kenneth,å fortalte han at vannet bare ble varmere,å at jeg ikke fikk det kaldt.  Da svarer han rolig: Du må bare skru ANDRE veien da Maria. Sukk,enn at hodet ikke skjønner det da. Jeg var overbevist om at vannet ble kaldere om jeg skrudde mer,tenkte jo ikke på at jeg skrudde feil vei.

torsdag 21. oktober 2010

Noen dager kommer man seg opp samtidlig som månen.

Jeg hørte ungene romsterte på kjøkkenet i morrest,så jeg prøvde meg opp rundt 7.30
Jeg merket med det samme at dette ble en trasig dag. Jeg kom meg nesten ikke ned trappa. De fordømte anklene ville ikke holde beina mine oppreist. Resten av kroppen var også full av smerter. Det er lenge siden jeg har hatt så vondt. Det er som en lang,dyp varm smerte som ikke forsvinner. Det er ikke noe forskjell på smertene om jeg bruker kroppen eller ligger/sitter helt i ro.

Etter 2 timer var det ikke annet å gjøre enn å finne senga. Om jeg greide å sove litt,så ville jeg slippe unna litt da. Jeg lå og slumrett til klokken var 14.30 omtrent. Da kom de første skolebarna hjem,så da var det bare å stå opp.

Ettermiddagen gikk faktisk mye bedre. Om det var for at det hadde blitt varmere både ute og inne vet jeg ikke,men jeg synes at jeg merker forskjell på varmen/kalden.

Tidligere i dag var fingrene så stive og ømme at jeg ikke fikk brukt de til noe som helst. Å skrive på dataen tok jo evigheter når jeg måtte skrive med en stiv finger bare;-)

Nå er jeg stuptrøtt igjen,å gleder meg til å finne senga mi.

onsdag 20. oktober 2010

Jeg kan vel ikke annent enn å le

De siste dagene her har vært litt opp og ned form messig. Jeg har mye vondt i muskler og ledd. Å nå har jeg hyppige magesmerter som gjør at jeg sover utrolig dårlig også. Jeg har skikkelig press over bihulene,å anklene gjør det vanskelig å gå.

Uansett vondter og skavanker så må nesten dagene gå videre,men meg på slep. Jeg kom meg på jobb i går,å det var utrolig deilig å komme tilbake. De er jo så herlige de barna. Det var en mye mer hektisk dag i går enn uka før. Det var sykdom på avdelinga å ingen vikar,så støy og aktivitetsnivået var meget høyt til tider. Jeg merket mye fortere at jeg ble sliten.

Det var på tide å gå hjem når jeg kastet klærne til en unge i søpla. Jeg skjønner ikke hva som skjer i topplokket til tider. Helt klikk vettdu,men jeg kan jo ikke annet enn å le av det.

Stakkars 3åringen hadde tisset seg ut,å jeg skulle vaske og finne frem nye klær til henne. Å når de våte klærne ble lagt i posen så knøyt jeg den igjen å kastet posen i SØPLA!!!! Det var de store øynene og usikkerheten til jentungen som gjorde at jeg skjønte at jeg hadde gjort noe feil.

Det er jo litt skremmende at jeg ikke har kontroll lengre. Men samtidig så virker det som om legen kan ha rett i at jeg ikke bør være på jobb lengre enn 2 timer omgangen. I går ble det 2 timer og 15min.

I det siste så har jeg fått slike akutte søvnbehov. Jeg har rett og slett ikke greid å holde øynene åpne,å bare sovnet der jeg har vært. Jeg har ikke vært borte så lenge igangen,men jeg merker at kroppen blir helt tung og søvnig.

søndag 17. oktober 2010

Kan vel ikke akkurat skryte av helga,

men jeg har nå fungert ganske så bra. Fingrene har fått kjørt seg på litt hekling,å da er jo jeg fornøyd.
Det verste er jo bare å sitte her som en amøbe,uten å gjøre noe som helst.

I går gikk jeg og de to eldste til biblioteket å lånte noen bøker,å det var deilig å komme seg ut en liten tur. I dag har det bare vært innedag. Jeg har vært sur og ungene har vært sure. Skal tro om det er smittsomt å være sur? Hm...er nok desverre det ja.

Neste uke kan jo bare bli bedre...eller? Jo,det må bare bli bra. Blir greit å slappe av noen timer selv i morgen nå,så kommer jeg meg nok litt ovenpå igjen.

fredag 15. oktober 2010

Om dagen ikke har vært den beste,så er det iallefall lagt til rette for at kvelden skal bli bra.

Ja,jeg kan vel ikke skryte av denne dagen akkurat. Prøvde meg opp i 7 tiden,men det var ikke noe særlig vellykket akkurat.  Så jeg fikk bare hilst så vidt på skoleungene før jeg gikk å la meg igjen. Jeg får litt dårlig samvittighet de dagene Kenneth drar tidlig til barnehagen,mens skoleungene må klare seg selv. Noen dager kommer jeg meg opp til dem,andre ikke.

I dag sov jeg til 12.15,å da var det ikke lenge til jeg skulle på foreldresamtale til 7 åringen. Dagene blir så kort når jeg sover den bort,å lysten til å nyte de resterende timene blir bare større og større.

Jeg og 7åringen dro på butikken å kjøpte middag,å jeg synes det går så bra på dårlige dager å handle på nærbutikken. Bare det er jo en merkbar forbedring. Å det er godt å kjenne på at jeg er bedre,men selvfølgelig er det mange mil igjen før jeg blir bra. Nå er det nesten så jeg ikke skjønner hvor dårlig jeg faktisk har vært.

Nå har vi kost oss med en deilig familiemiddag,å jeg er klar for å starte på kvelden. Alt er lagt til rette for en hyggelig kveld,med familien,levende lys,blomster,vin og strikking. Blir nok minimalt med strikking for hendene er nesten verre nå enn tidligere i uka.

Ha en riktig god helg alle sammen.

torsdag 14. oktober 2010

Da har jeg hatt mine første timer på jobb på snart 10mnd

Tenk at det er snart 10mnd siden jeg ble sykmeldt,å nå først kunne jeg prøve meg 2 timer på jobb. Det er en blannet følelse egentlig. Trist at det er gått 10mnd av mitt og familiens liv som jeg ikke har fått så mye ut av og helt fantastisk at jeg endelig kunne prøve meg med en 2 timers arbeidsdag.

Jeg sto opp 1 time før jeg skulle tussle på jobb,men merket at det ble litt for kort tid. Jeg trenger nok i allefall 1 1/2 time å gjøre meg klar på. Det går ikke så fort i svingene,så da er det greit å ha litt tid.

Det var utrolig deilig å gå de 20min bort til jobb. Å jeg merket at kroppen fikk kommet litt igang med den gå turen. Var ganske sliten når jeg kom frem til jobb,men hadde nesten 10min å slappe av på før jeg begynte. De minuttene var gode å ha,så jeg kommer nok til å legge inn ca 15min avslapping på pauserommet før jeg går inn på avdelinga.

Det var helt fantastisk å treffe ungene og foreldrene igjen. Å jeg syns selv at jeg bidro på lik linje som de andre på avdelinga. Det kjentes ikke ut som jeg hadde vært borte i 10mnd,å det var litt godt. Det skal sies at jeg hadde forbrett meg godt før jeg kom dit. Så jeg var klar over hvilke arbeidsoppgaver jeg skulle ha. Jeg hadde samlingstund før jeg dro hjem,å det er noe av det jeg liker best. Så jeg hadde tatt med meg litt forskjellig for å fenge ungene. Å sannelig så satt de som noen tente lys igjennom hele samlingstunden. De så ikke på meg som en vikar de kunne trille rundt lillefingeren;-)

Det var faktisk litt trist at jeg måtte gå etter de 2 timene,kunne godt tenkt meg å hvert der lengre. Merket jo at det var nok med 2 timer,men jeg tror jeg hadde kommet meg fort igjen bare ved å sitte ned under måltidet.

Jeg ble sittende på pauserommet 1 1/2 time før jeg gikk hjem. Vi har en massasjestol der som er meget effektiv,så den var det godt å sitte i ja. Kjenner at jeg har maaange knuter i rygg,skuldre og nakke.

Venstre hånda har vært bortdovnet i hele dag,å leddsmertene i fingrene er der fortsatt. Jeg blir jo så rastløs når jeg ikke får heklet eller strikket noe,så nå må de bli bra til helga.

Nå skal jeg kose meg med fyr i peisen, levende lys og en armkrok. Livet er hva du gjør det til,men det er mye lettere å trives når man er i form.

onsdag 13. oktober 2010

Rett og slett en smertefull dag

I dag var det tussig å stå opp. Jeglå lenge og kjente på de tunge beina mine som ikke ville røre seg. Smerter i håndledd og fingre,å en nakke så stiv som en stokk.

Jeg har vært kald inn i beinet,å det er lenge siden jeg har frøset så mye som i dag. Det hjalp liksom ikke med noe.

Anklene var lite samarbeidsvillig,å det å gå i trappa har vært et mareritt i dag. Stortsett så går det over utover dagen,men ikke i dag nei. I dag har det rett og slett ikke vært noe gøy å være meg.

Vi hadde tegnspråk kurs på jobben i dag,å det ville jeg få med meg. Kenneth kjørte meg bortover,å jeg prøvde så godt jeg kunne å henge med. Når man har smerter i fingrene er det ikke lett å lage diverse tegn,så jeg fant nå ut at døvetolk skal jeg nå ikke bli:-)

Bare det å helle i vann fra kanna var en utfordring. Jeg har jo ikke kraft i hendene. Jeg er dritt lei av å ikke klare det jeg kunne før. Å jeg aner ikke hva jeg skal si når folk spør hvordan det går. I morgen skal jeg 2 timer på jobb,å jeg gruer meg faktisk. Om kroppen ikke fungerer så er det mye jeg kommer til å slite med i morgen. Å det er ikke noe kult å ikke strekke til. Nå som jeg er 10% friskmeldt forventes det jo at jeg skal greie å gjøre det jeg kommer på jobb for.

Riga er en fantastisk by

Nå har jeg kommet hjem fra en 4 dagers tur til Riga. Vi hadde planleggingsdagene på jobb der. Vi besøkte to barnehager,å fikk sett hvordan de drives i Riga.

Det var en smule forskjell kan man si. Det var også rimelig dyrt å ha barn i en privat barnehage. Det kostet faktisk en månedslønn. Sukk...jeg er glad vi har en så lav makspris i Norge som gjør at vi faktisk kan sende ungene i barnehagen uten å telle på hver krone.
De kommunale barnehagene var gratis,men de måtte betale for mat og aktivteter som kunst,idrett,engelsk osv
Vi hadde også en 3timers byvandring,hvor vi fikk sett og hørt mye historie fra byen. Fantastisk fin tur,å det blir noe helt annet å gå sammen med noen som forteller litt historie rundt de forskjellige bygningene og stedene vi travet rundt på.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å hente inn den Latviske stemningen,å det fikk jeg til en viss grad ved å gå på det lokale markedet,samt at jeg satt i parken å bare nøt synet,lukta og lydene fra de innfødte. Jeg koste meg mest når jeg fikk vandre alene rundt i byen,å bare ta inn det som opptok meg. Jeg er ingen shopper,men jeg prøvde meg på flere kjøpesenter,å det er mye å handle for de shoppe gale. Selv så begynner jeg å kaldsvette,blir svimmel,hjerte galopperer i hundre og blir rett og slett dårlig av det.

Jeg fant noen få garnbutikker,men hørte at resten av kollegaene mine at det var et par butikker på hvert kjøpesenter,samt de butikkene jeg fant som lå som enkelt butikker.

Jeg fikk kjøpt noe håndarbeid,men brydde meg ikke om å kjøpe med meg noe særlig garn denne gangen.

Så det ble 2 par sokker og et par votter til meg,Selma fikk et par sokker.

Jeg skal tilbake til Riga,for den byen må bare oppleves i freden og roden.

Formen var ganske så skral på torsdagen etter den lange dagen med reising og barnehagebesøk. Jeg hadde skikkelig kroppsvondt,å en del smerter i ledd etter flyturen. Merkelig at jeg skal reagere slk altså. Etter et par tabletter så blei det litt bedre,men det var jammen meg godt å ta kveld.

Dagen etter var jeg i fin form igjen,men kjente at byvandringa tok på. Merket det godt i lårmusklene,å konsentrasjonen var vanskelig å holde på topp. Følte at mye av informasjonen gikk inn det ene øret og ut av det andre.
Jeg dro rett på spa etterpå,å det var deilig å kunne slappe helt av. Jeg fikk aromaterapi massasje,å det var fantastisk deilig. Jeg kjente at hun traff på noen ømme punkt i nakke og skuldre,å angrett på at jeg ikke heller hadde valgt en ordentlig massasje for å løsne opp litt baki der.
Jeg valgte en oppkvikkende massasje,mens de andre tok en avslappningsmassasje,men hadde jeg gjort det hadde jeg nok tatt tidlig kveld. I steden var jeg full av energi,å koste meg til tidlig morgen.

Lørdagen blei en sove dag merkelig nok;-) Å utpå dagen gikk jeg bare rundt å koste meg i Riga. Satt litt i parken og strikka,å bare slappet helt av.

Søndagen ble også en tussig dag med mye tabletter og vondter som gjorde at jeg var en meget stille Maria. Jeg trekker meg bort fra omverden,å vil helst verken synes eller høres når jeg har vondt. Vil jo ikke klage,å lage sur stemning og at folk skal synes synd på meg.

Det var fantastisk deilig å komme seg hjem igjen.

onsdag 6. oktober 2010

Nå har jeg hatt mange gode dager

Å jeg har kost meg som bare det. Grunnen til at jeg ikke har blogget er rett og slett bare det at jeg har hatt litt mye å gjøre her hjemme med syke barn og flere lusekurer er blitt satt på ungene.

Nå er jeg ganske på felgen etter å vært hjemme med minste frøkna i 3 dager. Er jo ikke vant til å stå opp så tidlig,å ha unger rundt meg fra morgen til kveld. Normalt er jo de på skolen og i barnehagen. Det hjelper jo ikke at det er høstferie heller da. Sukk...

Nakken burde fått seg en runde eller to hos en massør nå. Å jeg håper at de greier å rette opp litt på den massasjen jeg skal på i helga. Jeg reiser til Riga med jobben i morgen,å gruer meg litt til morgendagen ettersom jeg er så sliten nå. Sist jeg var ute å reist var flyturene og reisedagene rimelig slitsomme og smertefulle.

Skal komme meg i seng snart nå,å med noen tabletter i kroppen så sovner jeg nok fort,å får hvilt meg litt til jeg må stå opp rett før 03.30 for å kjøre ut til Værnes.

lørdag 2. oktober 2010

For en strålende dag

Ja,hva skal jeg si. Jeg bobler av glede i dag. Endelig kom vi oss ut på tur som en ordentlig familie. Dette er noe jeg har savnet veldig de 9mnd jeg har vært syk. Ettersom jeg har vært i fin form en måneds tid nå så tok vi sjansen på en skogstur. Det var ikke bare ungene som synes det var hyggelig med en mamma i fin form,også Kenneth har kost seg veldig etter at jeg kom hjem fra behandling.

Om du vil se flere bilder fra skogsturen så finner du dem her.

Resten av dagen har også godt som en lek. Anklene gikk seg til,mens fingrene fortsatt er stiv som noen stokker. Nakken og skuldrene har vært ganske så smertefri i dag. Det har rett og slett vært en drømmedag.

Ble litt akutt trøtt i ettermiddag,å det er noe som kommer med jevne mellomrom hver dag. Kan sitte å duppe av litt i sofaen eller bilen. Litt flaut når jeg er sammen med folk,men,men,så lenge jeg ikke snorker så går det vel bra;-)

Gårsdagen tok på,så jeg orket ikke blogge

Ja,i går ble det ikke skrevet et ord her. Rett og slett for at jeg var helt utslitt.
Når jeg først kom meg igang utpå dagen i går så greide jeg ikke å stoppe.
Skuffer og skap ble ryddet,å jeg fikk pakket bort,kastet og gjort klart mange poser med ting,klær og leker som vi ikke trenger mer.

Denne ryddinga ble for mye for meg,så jeg tok tidlig fredagskvel. Håper dagen i dag blir bedre nå da.
Det lover bra bortsett fra at anklene er så stive at det er ubehagelig å gå. Å fingrene er helt stive,så å skrive her nå var litt merkelig med 10 stive fingre rett ut her.
Ha en herlig dag folkens. Vi skal iallfall prøve å kose oss i høstværet.

torsdag 30. september 2010

Det varmer et morshjerte å bli vekket med frokost

Sukk,det er deilig å se at ungene er så glade for å ha mammaen sin så frisk igjen. Det har nok vært ille til tider for dem når jeg har hatt det som verst.
Det var godt å se at de ønsket å glede meg i dag tidlig. Jeg ble nemlig vekket av 7 og 9 åringen med frokost på senga. Også midt i uka da. Jeg pleier jo å få frokost på senga kun når det er morsdag eller bursdag.

Var rimelig mørbanka i dag tidlig,å jeg hadde ikke så lyst til å treffe strikkedamene i dag. Orket rett og slett ikke å farte byen rundt med bussen. Heldigvis så fikk jeg skyss da,så jeg kom meg ut,isteden for å dyrke min egen elendighet. Det er så supert å ha slike venner som drar deg med både hit og dit.

Dagen ble da riktig så koselig den,men kjente det i ankler og knær at det ikke var helt som det skulle. Skuldre og nakken har også vært kranglete i dag, å jeg kjenner at nå må jeg snart komme meg til en fysioterapaut igjen.

Ringte på et par stykker i dag, å det ser ut som det blir iallfall 1mnd ventetid. Så da får jeg bare fortsette å få mannen til å gjøre det beste han kan med massasje sin så lenge.

Det er nok ikke lenge før jeg tar kveld for nå dundrer det godt i hode ja.

onsdag 29. september 2010

Jeg dro lykkelig fra legen i dag

Det merkes at jeg har stått opp kl 7 to dager nå. For i dag sov jeg helt til kl.11 Kroppen er ikke vant til å ha så lange dager,så jeg hadde nok godt av å sove lenge.

I samarbeid med legen kom vi frem til at jeg skal friskmeldes i 10% i oktober. Det vil utgjøre 4 timer hver uke. De 4 timene igjen skal fordeles på to dager.
 Ettersom det er 2 planleggingsdager i oktober,så trekkes det fra 12 timer på de to dagene,ettersom jeg kommer til å være med på hele dagene der. Å da har jeg 6timer som jeg skal være på avdeling.

Det er ikke så mye,men jeg er strålende fornøyd. Jeg er skapt for å være aktiv,å da er dette helt fantastisk når jeg kjenner at formen er så bra at jeg ønsker å prøve meg litt i jobb igjen.
Må si jeg ble litt skuffa over arbeidsgiver som syns at aktiv sykmelding hadde passet meg bedre. Fikk en følelse av at aktivt passer bedre for arbeidplassen med tanke på vikar egentlig.
Jeg syns jeg har tatt hensyn til arbeidsplassen også ved at jeg kommer de to første timene på dagen. Så da er det jo bare å sette inn vikar resten av dagen. Vi ble enig til slutt da,så dette skal nok gå bra.

Jeg gleder meg til første arbeidsdag på avdeling den 14oktober.

Jeg fikk også rekvisisjon på fysioterapaut,så jeg skal ta kontakt med noen i morgen å se om jeg får gå 2 dager i uka. Helst de dagene jeg skal på jobb,så har jeg noen dager helt fri.

oppsummering av september

Ja,da har det jammen meg godt enda en måned av livet. i dag er det legetime igjen,å jeg må ta en oppsumering av måneden som har gått.
Halve måneden har jeg jo vært helt for meg selv i den store verden,å det gjorde fantastisk godt å ikke være kone og mor på heltid.
Jeg kunne slappe av og ta imot behandling i MonteNegro nesten uten dårlig samvittighet. Det gjorde underverker,å resten av måneden gikk fabelaktig bra også.
Jeg føler meg som et nytt menneske akkurat nå. Et menneske som begynner å få igjen det normale livet sitt. Et menneske som sliter seg løs fra den bobble verden jeg har levd i siden desember 09
Det har vært minimalt med ledd og muskelsmerter. Noen dager med hodepine,å noen sove bort dager. Har hatt en del trykk over bihulene og er daglig stiv i skuldre/nakke.

Uke 5: 2 dager ok

Uke 6: 5 dager ok

Uke 7: 6 dager ok

Uke 8: 5 dag ok
 
Ikke rart jeg er overlykkelig. Det må sies at jeg har gitt dager ok,hvor det har blitt bedring utover dagen. Jeg er nemmelig stortsett i storform fra middagstider å utover kveldene.

tirsdag 28. september 2010

Måtte dette vare godt ut i neste måned

Klokken var 6.45 da mannen kom opp å vekket meg. Jeg sa i går kveld at han kunne prøve å vekke meg så jeg fikk sjekket ungene for lus før de kjørte ut. Det er litt tidkrevende å ha 5barn som sjekkes morgen og kveld, etter å fått med luse lapper fra skolen/barnehagen.
I dag tok det 1 time og 15min før alle kunne tusle avgårde. Phju... Hadde planer om å legge meg igjen,men hadde blitt så våken at det ikke var noe vits i å sove 1 time til.

Jeg pakket vesken å tusslet ut. I dag var den store strikke dagen igjen. Jeg koste meg,å hadde det så kjekt sammen med damene. Kjenner at jeg er litt stiv i nakke og rygg,men så lenge det holder seg unna hodet mitt så går det helt fint.

Kenneth kom å hentet meg på ettermiddagen,å da kjørte vi til City lade for jeg måtte kjøpe noe klær til en skoleforestilling,å fristen for å levere kostymene er i morgen. Snakk om å utsette ting da. Grøss,slik er ikke jeg egentlig da.
Mens jeg leita rundt på H&M kjente jeg at jeg kunne tenke meg å gå og se mer etter klær,både til meg og til ungene. Denne tanken har jeg ikke hatt de siste 9mnd,så det tar jeg som et godt tegn egentlig.

Turen gikk videre til Spar kjøp for å se etter sko til ungene. Det ble en bomtur. Ikke fant vi sko og butikken var gjort om,å jeg ble helt satt ut av spill. Jeg greide ikke å finne noe som helst der inne. Greide ikke å se om det var et systen på hvor jeg skulle gå for å komme meg igjennom butikken. Jeg kan ikke fordra forandringer av butikker som jeg er kjent i. Grrrr.....

Jeg er så fornøyd om dagen,å jeg håper virkelig at det fortsetter slik til langt ut i neste måned i allefall. Ja både formen min og at sola skinner like godt fremover.

mandag 27. september 2010

Har jeg drømt i dag eller?

Kenneth vekket meg kl. 7.15 ettersom jeg hadde lyst til å bli med å levere de 2 minste i barnehagen i dag. Jeg jobber i samme barnehage selv,så jeg tenkte å slå av en prat med store og små der i dag.

Det var helt greit å stå opp,men Kenneth hadde gjort alt av morgenstell på hele hurven. Så det eneste jeg trengte å tenke på var meg selv. Vi greide ikke helt å holde tidsskjemaet som var satt. Jeg sliter nemlig med å se hvor lang tid jeg kommer til å bruke på hver ting. Så jeg kjørte hele tidsplanen i vasken,men pytt sann.

Først hadde vi avlevering på skolen,å så ble det barnehagen neste. Jeg følte meg i storform,å det var både rart,deilig og skremmende å kjenne at jeg var i så fin form.

Satt på avdelinga til eldstemann mens han spiste frokost,å jeg koste meg der jeg satt å små pratet med barn,personalet og foreldre. Dette var en herlig start på dagen ja.

Tusslet en liten tur over på min avdeling,å jeg kjente at jeg koste meg like mye der,men etter 1 time i barnehagen måtte jeg trekke meg ut på pauserommet for å få litt ro i ørene. De begynte å pulsere,kjentes ut som trommhinna dunket og kom til å sprenges når som helst.

Etter 30min prøvde jeg å gå tilbake til avd,men ombestemte meg i døra,å satt bare på pauserommet resten av dagen. Jeg fikk med meg alle pausene i dag,å det var koselig å skravle med gjengen igjen.

Da klokka var 13.45 hentet jeg eldstemann å vi gikk hjem. Vi hadde en kjempe fin tur i herlig høstvær. Minstefrøkena måtte bli i barnehagen noen timer til ettersom jeg ikke hadde noen vogn med til henne. Jeg kunne jo ikke drømme om at jeg skulle holde ut så lenge i barnehagen i dag.

Jeg var litt sliten når jeg kom hjem,men ikke verre enn at jeg fikk både støvsugd,vasket gulv og lagd middag,men da var jeg så godt som kaputt etterpå.

Kvelden ble avsluttet med en foreldresamtale på ungdomsskolen,å deretter rett i sofaen med litt strikking.

Jeg skjønner ikke at jeg har greid så mye i dag.Det føles som en drøm Jeg føler at jeg har bidratt mye i hverdagen i dag ja. Måtte det komme mange slike dager fremover.

søndag 26. september 2010

Den som ikke liker høsten,må virkelig se seg rundt

Jeg har storkost meg med å se på høstfargene på hytta i helga. På bilturen oppover hang jeg i vinduet hele veien. Å kunne ikke få nok av de vakre fargene. Bladene som falt ned og sola som skinte,å nysnø på toppene.
Guriland jeg er så glad i høsten.

Også i dag sto jeg opp seint,å jeg får litt dårlig samvittighet ovenfor Kenneth. Stakkars mannen min har så mye å gjøre om dagene med ungene og meg. Neste helg håper jeg at trøttheten er borte,å at jeg greier å stå opp med barna.

Har vært en fantastisk god dag i dag. Kun akutt trøtthet som har tatt meg et par ganger. Nakken er stiv,men det har ikke blitt hodepine av det,å da går det jo fint.

Vi var på bursdag til et av tantebarna i dag,å jeg følte meg i stor form. Det var litt rart å ikke kunne spise noe av det som ble servert da. Ikke det at jeg hadde så lyst på noe av det,det var mer det at det var merkelig å sitte i en bursdag uten å putte noe i munnen;-)

Nå skal jeg få hjem mannen,så skal vi kose oss med Mamma Mia filmen i bakgrunnen.

lørdag 25. september 2010

Det ble ikke det samme med tacokveld i dag

Syvsoveren meg våknet 9.30,å vill egentlig bare snu meg på andre siden å sove videre. Så kom jeg på at det var lørdag,å at familien min satt å ventet på meg på stua. Ja,ja,da var det bare å tusle opp en tur da.

Vi kom oss tidlig ut på butikken,noe som er helt nødvendig for at jeg skal kunne bli med. Jeg blir så sliten av alt folket som raser forbi og summer og bråker. Vi hadde en riktig så koselig handletur med 3 små vogner som reste rundt å plukket varer for oss.

Det merkes at jeg er vant til å spise mat jeg ikke tåler. En vanlig lunsj på lørdag består nemlig blandt annet av en god morgen Yoghurt,å den kunne jeg ikke ta i dag. Pålegget er også vrient ettersom jeg elsker ost,prim,gomme,smøreost osv. Ikke noe av det kan jeg ha lengre,så nå blir det nok litt kjøttpålegg,men også her er det fare på fære. Tror ikke jeg fant noe fra Gilde som jeg kan spise,men kjøttpålegget fra Norfjord fant jeg flere av.

Etter handleturen ble det rett i seng og en 3,5 timers dupp på meg.I utgangspunktet så har jeg vært i fin form i dag,men den vannvitte trøttheten satte meg litt ut av spill kan du si.

Det værste i dag var å spise taco uten tacosmak. Hver lørdag har vi tacokveld,noe som ungene setter stor pris på. I dag kunne jeg ikke spise,tacosaus, skjell, lefser, rømme/yoghurt, ost og mais. Så det ble en ganske så stusslig tacomiddag på meg. Hm....

fredag 24. september 2010

Da var svarene på blodprøven her

En grei slaraffen daffen dag,med lite smerter. Har endelig fått svar på blodprøven jeg tok. Å jeg håper at ved å holde meg unna de tingene jeg ikke tåler,så skal formen komme susene. Å smertene i kroppen avta.
Jeg er ikke helt overbevist om at ME kan kureres med diet,men det skader jo ikke å prøve.

Jeg får litt av en utfordring fremover,for prøvene viser at jeg må holde meg unna en del mat.

KASEIN / OSTESTOFF
EGGEHVITE
AMARANT
COLANØTT
ØLGJÆR
HVETE
QUINOA
COUSCOUS
MAIS
SITRON
KUMELK


torsdag 23. september 2010

Hvorfor i himmelens navn skal man fungere bedre på kvelden?

Jeg blir så frustrert over denne skråtten her altså. Våknet helt mørbanka,å med dundrende hodepine. Hvordan skulle denne dagen bli da? Jeg som skulle treffe strikkevenner i tårnet i dag. Hm...

Tok alt i mitt eget lille tempo,å prøvde så godt  jeg kunne å fungere normalt på treffet. Jeg var en smule redusert,men pytt san. Jeg er jo ikke den som avlyser noe bare pga litt dårlig form. Det er vel kanskje det som er problemet også,at jeg tar mer hensyn til andre enn meg selv. Hm...Uansett,jeg hadde en hyggelig dag med gjengen i tårnet.

På vei hjem ble jeg oppringt om spørsmål om et ettermiddags besøk. Å jeg sa ikke: "nei,det passer ikke,for jeg er i dårlig form" Heller så sa jeg: "Ja,det passer fint,vi har ingen planer vi"

Man vil jo ikke innrømme for noen at man er elendig. Det er jo nederlag nok som det er, å ha fått denne diagnosen.

Det gikk bedre enn forventet med besøk,ungene lekte fint sammen,å jeg kunne sitte i sofaen å slappe av. Ikke alltid det er så rolige ettermiddager i heimen her.

Når ungene begynte å ta kveld,steg formen betraktelig. Å det er stortsett slik hver dag når jeg er dårlig. Så det frister jo å legge om døgnrytmen litt for å få mer ut av dagene.

onsdag 22. september 2010

Slaraffen daffen dag...

Ettersom jeg har våknet før klokka i det siste,så gadd jeg ikke å sette den på til i dag. Å da sov jeg selvfølgelig leeeenge. Sto ikke opp før 10 i dag,å var så daff. Hang bare i sofaen å kikka i veggen et par timer.

Prøvde å få kroppen igang med å rydde i matskapene,men det blei ikke helt som jeg håpet. Jeg fikk ryddet og kastet og spist en del snop,men når jobben var over, så var jeg tilbake i sofaen igjen.

Ja,ja,tenkte jeg....,det blir jo kveldsmat strikking i kveld,å da kommer jeg meg ut og kan fungere helt supert. Beklageligvis ble det avlyst da vertinna ikke følte seg helt i form i dag. Så da ble jeg sittende/liggende her da:-)

Skal strikke litt nå, før jeg tar kveld.
 Enn om jeg i allefall kunne hatt ork til å strikke alle de timene jeg bare er her. Da hadde jeg fått gjort noe, i allefall.

tirsdag 21. september 2010

Jeg stråler omkapp med sola

Jeg var lys våken 1 time før klokka skulle ringe. Å jeg var i stor form. Å det passet jo bra ettersom det var tid for strikketreff igjen.  I dag var vi hele 12 stykker som skravlet,strikket,heklet,spiste og lo. Man kan jo ikke annet enn å nyte en slik dag. Sola skinte fra morgen av å alt var bare så herlig.

Med regnet i ettermiddag kom også hodepinen. Det er tydelig at noe sitter i skuldrene/nakken igjen. Det gjør vannvittig vondt,å mannen har prøvd med massasje for å lette på trykket mitt i kveld. Det blir "bra " så lenge han masserer,men så fort han slutter så stopper bedringen opp igjen. Ikke hjelper det med smertestillende heller.

Vi fikk kaffebesøk i dag også.Svigers var her en liten stund. Svigermor så at formen begynte å bli litt så som så. Det er alltid koselig med besøk,men de som kjenner meg godt ser fort hvordan formen min er,å da er det greit at de tar hensyn å takker for seg også;-)

Tussler i seng,å håper på at HELE morgen dagen blir knall fin i høstværet.

mandag 20. september 2010

Første dagen i ny uke etter hjemkomsten

Dagen i dag har vært helt strålende. Hadde satt klokka på til 9,men ettersom mannen i huset hadde tidlivakt ble det mye inn og ut av rommet med de 3 skolebarna som måtte klare seg selv på morgen kvisten. Det endte med at jeg sto opp mye tidligere enn jeg hadde tenkt,men pytt sann. Så lenge formen er fin var ikke det noe problem.

Brukte mye tid på dataen får å oppdatere meg litt etter turen,å det kjentes at data ikke er det helt store,så her må jeg være flinkere fremover, å kutte ned på data bruken.

Tusslett meg en tur ut,å gikk innom 3T for å hente den nye timeplanen. Ikke det at jeg har noen tro på at jeg kan åpne kortet mitt der riktig enda,men hadde lyst på en liten lufte tur. Gikk på butikken å handlett middag,å var hjemme igjen før 12.00 Deilig,deilig...

Fikk støvsugd og ryddet litt småtteri før middagslaginga. Å på ettermiddagen fikk vi kaffe besøk.

Jeg har storkost meg den første dagen i uka.

Du verden så mye 15 dager uten mann og barn utgjør på formen

Dette var bilde som møtte meg utenfor behandlingsrommet;-)


Huff det er stykkt å si det,men det har vært helt fantastisk å bare være meg. Den første uka tenkte jeg ikke stort på noen som helst. Bare holdt fokuset på meg selv,å gjøre det jeg selv ville til en hver tid. Andre uka ble jeg mer flakkende,å begynte å lengt hjem igjen.

Formen har vært så bra, å jeg begynte å få dårlig samvittighet for at jeg ikke brukte de gode dagene sammen med familien min isteden.

Jeg har gått å fått behandling på det gamle instituttet i Igalo (Monte negro). Mange normenn blir sendt via Rikshospitalet til det nye instituttet,å da får de dekt reise,opphold og behandling. Ettersom jeg reiste på eget vis fikk jeg behandling kun på det lokale stedet. I utganngspunktet tar de ikke inn utlendinger der som ikke kan språket,men jeg fikk med meg mammaen min på lege undersøkelsen den første dagen som tolk.

Legen ordnet et helse kort på meg,å satte opp anbefalte behandlinger. Så for min del så ble det varm leire for bein og ledd, å massasje for ømme rygg/nakkemuskler.
Jeg ønsket å gå annenhver dag på behandling ettersom jeg vet at jeg blir så ufattelig sliten om jeg skal gjøre noe hver dag. Legen var ikke enig,å ville at jeg skulle komme til behandling hver dag,så fikk vi heller vurdere underveis om det var nødvending med endringer.

Det gikk over all forventning,å jeg gjennomførte den opprinelige planen:-)

Dagen startet med at jeg skulle legge med ned på en seng full av varm leire på ca 42grader. Så ble jeg pakket inn i plast å avsluttet med to tykke ullpledd oppå der igjen. Slik lå jeg i 15-20min. Å jeg svetta som en gris. Det var faktisk ganske behagelig å ligge der i varmen uten å kunne røre på seg,å jeg sovnet rett som det var.

Leira de bruker blir tatt opp fra havet,å fraktet inn til sentrene. Den er kjent for å ha helsebringende effekt pga mye mineraler. Det var til og med en nyhetsending fra Igalo om akkurat det der mens jeg var der.Å mange reiser dit for å få hjelp til muskel og ledd plager.

Massasjen jeg fikk var også fantastisk god. Å hun hadde mye å jobbe med for å si det slik. Jeg skjønner ikke hvordan hun fant alle de kulene i skuldre og nakken jeg altså.
Jeg vet at jeg skal få meg noen runder til fysioterapaut her hjemme også,for da får jeg løsst opp stramme muskler,å jeg slipper unna en del smerter.

Det er kun 2 dager at jeg har vært plaget med sterke hodesmerter og muskel og leddvondt mens jeg var der,å det er jo helt fantastisk. Å bare en dag som jeg sov døgnet rundt. Det er jo som en drøm hele greia.

Ikke har jeg vært svimmel heller,å kvalm var jeg kun på hjemreise dagen,å det var for at jeg var dønn sliten av å reise.

Det eneste som har "plaget meg" er all prikkingen i hender og fingre.Jeg dovner bort,å mister følelse og kraft. Å selvfølgelig har jeg hatt noen dager med ømme ledd og muskler,men ikke på langt nær slik jeg er vant til.

Jeg har rett og slett storkost meg,å er så glad for at jeg tok denne runden. Det har vært deilig å se at jeg faktisk kan fungere normalt. Nå gjenstår det bare å fungere normalt med familien,å så til slutt fungere så normalt at jeg kan begynne å jobbe igjen. Det ser jeg veldig frem til.

fredag 3. september 2010

Da er det bare å pakke kofferten å dra da

Ungene kom inn til meg før de dro i barnehagen og på skolen får å si hade. Sukk det blir rart å være borte fra familien sin i 15 dager. Det verste er at 4 åringen har bursdag i løpet av de dagene også. Å jeg har jo alltid ordnett opp med en liten oppmerksomhet tidlig på morgenen til bursdagsbarnet. Hm...men mannen min greier nok å gjøre det like så bra som meg. Så det går vel greit for de hjemme,mens det er jeg som syns det blir rart.

Det blir en utrolig lang reise i dag. Blir hentet nå klokken 12,å er ikke i Beograd før 21.05 i dag. Så rundt 22.30 tenker jeg at jeg er på plass. Heldigvis så blir det lettere å reise hjem,for da tar vi Dubrovnik-Trondheim direkte.

I dag er kroppen skikkelig mørbanka,å jeg brukte lang tid på å komme meg ned trappa. Kjennes ut som ankler og knær skal svikte når som helst. Har godt noen runder frem og tilbake her nå,å synes at det hjelper på litt. Jeg har noen dager hvor jeg må gå igang kroppen min litt.
Stive ømme ledd og et skulderblad som er så stivt at det begynner å kjennes opp mot hodet. Her er det bare å hive innpå smertestillende med engang tenker jeg.

Nå ser jeg frem til late dager i sol og varme. Å jeg er spent på hva de kan hjelpe meg med i Igalo.

torsdag 2. september 2010

Så ble det endelig bursdagsfest for ungene

Både 7 åringen og 9 åringen hadde bursdag i juni,men med en skral mor som ikke aner hvordan formen er kan man ikke invitere til bursdags feiring. Ettersom jeg er inne i en fin periode nå,så bestemte vi oss for å kjøre dobbel barne bursdag. Tidligere har vi hatt enkelt bursdager med 1 time mellom selskapene for å få de fortest mulig unnagjort. Jeg kan virkelig anbefale begge deler. Selvfølgelig mye mer støy med 20 unger isteden for 10,men mye mer praktisk med tanke på servering. 2 timer skulle jeg greie med fullt hus og stormende jubel.

Sto opp 8 i dag,å var klar for kakebaking. Når de 2 kakene var bakt var det rett i seng igjen. Der lå jeg til  første mann kom hjem fra skolen. Da var det bare å fortsette med litt små rydding. Mannen støvsugde for at gjestene ikke skulle subbe rundt i sand og hybelkaniner,men gulvet ble ikke vasket. Hva er vitsen med å polere huset før det kommer 20 smulende barn på besøk da?

Mannen tok seg av guttebursdagen på stua og jeg jente bursdagen på kjøkkenet. Det var helt klart gutta det var mest liv i;-) Så fort alle var ferdige å spise ryddet vi av bordene og støvsugde opp sjokkoladekaka. Ungene var jo forsvunnet på rommene for å leke uansett. Så tok vi ned legoen på spisestu bordet,å når foreldrene kom holdt vi på å avslutte en konkurranse. Vi hadde lagt ballonger på et glass å gjestene skulle tippe riktig antall. For å få tiden til å gå hadde vi 3 runder med tall gjetting før vi kåret en vinner i vært bursdags selskap.

Det var kun en som spurte om gåtteripose når han ble hentet. Nei,det har vi ikke her nei. Her har vi heller en liten konkurranse på slutten av bursdagen. Hvorfor i himmelens navn skal man dele ut de posene når ungene skal hjem? Har de ikke fått nok søtt kanskje?

Jeg  er kjempe imponert over at dagen gikk så bra. Det var et par runder at jeg måtte sette meg ned å hente meg inn litt under feiringa.

Resten av kvelden har jeg vært rimelig kaputt da,men,men det er verd det.

onsdag 1. september 2010

Jeg er så spendt

I dag var jeg til legen igjen,å jeg var spendt på hva han hadde å si i dag.
Jeg er så fornøyd med legen min for han vet virkelig hva han snakker om. I dag startet han med at jeg kunne søke om et 3 ukers opphold på Røros enten i sept,oktober eller november.

Tidligere så har han nevnt opphold i Hasselvika (Hysnes), som åpner nå i oktober. Han gjør det han kan for å hjelpe meg frem til jeg kommer meg inn på smerte senteret på St.Olav.
 Jeg har fått brev om at jeg skal få inn dit før 2/2-11 Så vente tiden er lang. (Vi søkte 31mai 10)

Jeg har jo en mulighet til å reise til Igalo i Monte Negro for å få behandling der. Så legen min skrev en anbefaling til NAV om at jeg burde få reise ned dit i 14 dager,å allikevel beholde sykepengene mine. Det ble en rimelig kort frist for jeg reiser allerede på fredagen. Så nå håper jeg at NAV godkjenner søknaden rimelig fort. Hun jeg pratet med i dag på NAV sa at de jobbet med slike godkjenninger hver dag,så det skulle nok gå bra.

Så da reiser jeg nedover sammen med foreldrene mine,får en legetime nedi der,å han/hun setter opp et behandlingsprogram for meg. Det blir utrolig spennende for jeg vet ikke helt hva jeg går til.

Jeg har vært litt susete i hodet i dag,er litt mye tanker som svirrer rundt nå ja. Dagen har vært helt glimrende om man bare ser bort fra de små rundene med symptomer som varsler at jeg må sette meg ned. Jeg må bli flinkere til å sette meg ned når kvalmen kommer,for jeg merker at jeg kommer meg fortere til hektene igjen da. Tidligere så har jeg bare fortsatt jeg vettdu,for jeg vet jo at jeg ikke blir så kvalm at jeg spyr;-)

Nei,nå skal jeg nyte den første høst kvelden her.

Kjapp oppsummering av august

Orker ikke å skrive om alle vondtene,men skal notere ned hvor mange dager jeg følte meg i ok form i denne måneden.
Man glemmer så lett,å etter å ha lest igjennom hva jeg selv har skrevet så ser jeg jo at formen er skral.Samtidlig er det så mange dager man sover bort at man sitter igjen med en følelse av å fungert bra alikevel. Det er de dagene man er våken med smerter som man husker,sovedagene har jo bare forsvunnet ut av livet mitt,så de husker jeg jo ikke. Alikevel greier jeg å nyte de små øyeblikkene.

Uke 1:  2 dager ok
Uke 2:  3 dager ok
Uke 3:  0 dager ok
Uke 4:  1,5 dag ok

Det er ganske merkelig for jeg sitter igjen med en følelse av å hatt en fin måned med litt fremgang.
 Jeg har vel blitt flink til å sette pris på de små øyeblikkene tenker jeg.

tirsdag 31. august 2010

For en strålende dag

Jeg våknet uten klokka i dag,å fant frem spikermatta og den nye cd`n jeg kjøpte for leden. I dag følte jeg meg i form til å sette på den. Det ble 15min med avslapping,å jeg kjente at jeg nesten holdt på å sovne igjen,å da var det bare å stå opp. Det gikk som en lek.

Å i dag kunne jeg gå ned trappa uten å ha vondt i anklene og lårene. Det her måtte jo bare bli en bra dag.

Pusle litt rundt i heimen med litt husarbeid,å hastet ut til bussen, for i dag var det dagen for å treffe strikke damene igjen. Jeg var spendt på hvor lenge jeg orket å sitte der i dag,men stoppet tanken før den fikk tenkt så mye på det. Jeg prøvde heller å tenke på hvor hyggelig det skulle bli,å ikke enn om jeg blir dårlig å må dra hjem igjen?

Jeg har vel aldri følt meg så fin form som jeg gjorde i dag,det var et par ganger at jeg kjente kvalmen og de svarte flekkene kom forran øynene,men så fort jeg fikk tenkt på noe annet så gikk det forbausende fort over. Jeg var jo selvfølgelig stupings når Kenneth kom å hentet meg,men det er jo ikke til å unngå da.

Jeg har rett og slett kost meg i hele dag. Ungene har vært mye roligere i dag,å det er vel fordi at jeg har hatt mer tålmodighet til å se og høre de også. Jeg har ikke hatt noen gleffse utbrudd,å bare det er jo strålende.

Jeg takler dårlig smerten,å det må jeg gjøre noe med. Så lenge det bare er smerter i fingrene og skuldrene går det bra.

I morgen skal jeg til legen igjen,å er spent på hva han har å si.

mandag 30. august 2010

Opp å hopp,det er mandag

Ja,i dag hadde jeg bestemt meg for å bli med å levere ungene i barnehagen. Det betydde å stå opp kl.7
Jeg syns jeg klarte meg så bra på morgenkvisten her,men det skal sies at jeg hadde kun meg selv da. Kenneth ordnett opp med alle de andre:-)

Leverte 1åringen først,så tok jeg en kopp kaffe på avdelinga til 4åringen. Etter 30min ved bordet kjennte jeg at det var mer enn nok. Men ettersom jeg satt med ei lita tulle på fanget lot jeg henne spise ferdig matpakka. Det var 15 lange minutter med kvalme,synsforstyrrelser og vondt i låra etter trykke av ungen.

Var godt å komme seg på pauserommet etterpå da ja. Der ble det morgen møte,å skravla gikk,å jeg var helt skutt. Sjefen så at jeg ikke var helt pigg,å dempet lyset. Det hjalp betraktelig på synet mitt.

Satt en stund på pauserommet før jeg gikk over på min avdeling. Der kjente jeg det også etter 30 min at det var mer enn nok. Å da satt jeg kun på et bord der det satt 4-5 barn å perlet. Da ungene gikk på samlingsrommet ble jeg sittende en stund på avdelinga å skravle med de som ordnet lunsjen.

Resten av tiden satt jeg på pauserommet til sjefen kjørtemeg hjem. Det var en hyggelig dag på jobb,samtidig som det var litt skremmende å se hvor lite jeg tåler på en veldig god dag.

Ser for meg at det blir en lang vinter med mange skuffelser,men,men,så lenge det går fremover er det håp.

Mens jeg lagde middag i dag,ringte det på døren. Å sannelig var det Kari somkom innom en tur. Hun hadde sett meg i vinduet når hun gikk tur,å ville hilse på. Skikkelig koselig ja.