torsdag 31. mars 2011

Jeg fikk meg en liten tankevekker i kveld

Vi var på bursdag til tantebarnet mitt i dag,å da vi dro,sa jeg til svigrinna mi at de måtte gjerne ta seg en tur.

Ja,hun hadde tenkt på det flere ganger,men kviet seg pga formen min.

Så kanskje det er flere som tenker som hun,for det er blitt merkbart mye mindre besøk på oss etter at jeg ble syk. Å det syns jeg er fryktelig trist, for om jeg er i dårlig form, så er det fortsatt 6 stk i familien som kan glede seg over å få besøk.
Jeg kan jo bare gå opp å legge meg om formen er så dårlig,men stortsett så greier jeg jo å gjennomføre et besøk uten noen store problem.

Det er lettere å taimot besøk enn å dra på besøk selv faktisk.

Tusen takk Anja for at du gjorde meg oppmerksom på dette. Å som jeg sa til deg,dere kan komme når som helst;-)

Smertene avtar,men hodet begynner å bli loddent igjen

Det har vært 3 forferdelig tussige dager. Jeg føler at jeg til tider murer meg inn i meg selv,orker ikke lyd,orker ikke lys,smertene er der konstant,å jeg takler det dårlig.

For en ukes tid siden fikk jeg høre at om jeg tok mye smertestillende som var betennelse dempene,var det lett å legge på seg. Å jeg trodde jo ikke det var betennelsesdempene i de tablettene,men når jeg kom hjemså så jeg jo at det var det.
Er det en av grunnene til at vekta flyger til værs?
Pluss at jeg ikke kan være aktiv,å når jeg ikke er aktiv så er jeg heller ikke så sulten,men på slutten av dagen og kvelden så sprekker jeg til gangs med godsaker.

Å gå ned i vekt når man er syk,er jaggu ikke lett. Nå veier jeg nesten det samme som når jeg var høygravid med Selma for 2år siden,å det er jo helt vilt. Hva kan man gjøre for å gå ned bitte lite grann over tid da?

Det første jeg gjorde var å kutte ned tablettene jeg tok flere ganger om dagen for å holde smertene unna. Men da blei jo også kroppen mye verre. Jeg har så vondt i begge armene fra albuen og ned,på både over og undersiden. Rundt knærne og anklene,så det gjør vondt å gå. Hele ryggen og nakken er stiv,å hodet verker.
Det sier seg selv da vettdu at det ikke er verd å slutte på de tablettene. De funker jo!!!!

Skal til legen rett før påske,å da skal jeg ta det opp med ham. Jeg er jo ikke den som sier så mye hvordan jeg har det,å jeg spør ikke så mye om hva jeg kan gjøre. Vil liksom ikke være til bry,å tenker heller at alt går,å andre har det mye verre enn meg selv.


I går var det en nervepirrende dag,å jeg ble helt utslått etterpå. Vi hadde vært å sett på et hus rett ved her vi bor. Litt større enn vårt,men ekstremt slitt,å en fantastisk hage. Tomta var på 1,6mål.
Vi la inn det første budet 100 000 over prisantydninga,nestemann 100 000 over oss igjen. Megleren sa vi kunne legge det samme som han før oss,for vi kjente hun som skulle selge,å hun ønsket at vi skulle få det. Vi la oss på det samma,men den andre klaska på 100 000til,da var vi solgt. Å selgeren fikk et dilemma,hun kunne jo ikke bare gi fra seg 100 000kroner til oss heller,skjønner jo den. Så den muligheten gikk fra oss ja.

I dag skal jeg bare slappe av på sofaen til ungene kommer hjem,orker ikke tanken på å gjøre noe som helst. Kanskje hiver jeg innpå noen tabletter,å ser om jeg funker litt bedre med dem. Kan jo ikke ha det slik helt til jeg skal til legen,da blir jeg sprø.

søndag 27. mars 2011

Nå må formen ballansere seg snart



De siste dagene har formen bare gått nedover og nedover. Det er mest smerter som plager meg,å jeg takler smerten ekstremt dårlig. Jeg blir sur og grinete,å ungene ønsker ikke å snakke med meg engang. De sier rett som det er "skulle ønske at pappa kom snart"

Det sårer jo selvfølgelig,men de har jo så rett. Jeg fungerer ikke sammen med familien min når det blir slik. Jeg føler at jeg blir en helt annen person på et vis. Jeg har jo ingen ønsker om å være slik,å jeg merker jo at jeg forsurer miljøet rundt meg.

Så hva gjør man med det da?
Har vært en del på rommet mitt,men samtidig så er det så kjedelig å bare ligge der,å ikke få sove. Tablettene tar smertetoppen,men helt borte blir det ikke.

I går dro de på butikken for å handle middag,å ungene kom hjem med roser. Så omtenksomt av dem da,å jeg ble så glad.
Det tok ikke lange stunden før jeg og ungene kom i klinsj igjen,å da sier Vetle " vi kjøpt blomster te dæ for at du itj skul vær så sur"
Snuffs,snuffs...jeg vil ikke at ungene skal lide under min dårlige form.

Håper at smerten gir seg snart,alt det andre med kvalme,lys,lyd og seig tankevirksomhet har jeg greid å takle bra.

torsdag 24. mars 2011

Det blir noen nedturer innimellom

Man skal ikke føle seg FOR bra,for plutselig så blir det en slow motion dag igjen. Hodet er seigt å det nytter ikke å holde igang en samtale. Jeg kan sitte å se på tv,for så å spørre om de merkeligste ting,enda da har jeg akkurat fått svar på det egentlig.

Kortids minne? Hva er det?
Jeg blir litt flau når jeg spør om noe,får svar,å har glemt svaret etter noen få sekunder. Eller at jeg står og prater,å glemmer hva jeg skal si.
På slike dager holder jeg meg hjemme,å gjør minst mulig. Man vil jo ikke tape ansikt ovenfor venner og kjente heller.

Jeg merket vel allerede i går at jeg burde tatt en hviledag,men så var det den lysten til å bidra å føle seg normal som tok overhånd da.

Har hvilt mye i dag,å syns jeg har kommet meg bra i løpet av kvelden. Smertene river i armer,knær og ankler i dag,å det har blitt noen runder med tabletter.
 I morgen må jeg bli hjemme med Selma pga feber å det kan jo bli litt slitsomt da. Men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd heller. Kanskje vi rett og slett får en drømmedag,med mye kos og hygge.

tirsdag 22. mars 2011

Jeg var litt seigere i dag

Det var ikke like enkelt å stå opp i dag. Kroppen var tung og helt tom for energi. Legen har jo sakt at jeg kan merke elendigheten på dag 2 etter en for stor på kjennelse. Så det stemmer nok ganske så bra det etter hytteturen. Ellers så kan det være etterdønninger av handlerunden i går,ikke så lett å si egentlig.

Jeg har jo lært meg en del sparetiltak på energien, på slike dager,å det ene er at jeg kan ikke dusje hver gang jeg skal ut av huset. Så i dag ble den droppet når formen var så skral. Jeg skulle på strikkekafe,å hadde bestemt meg for å kjøre en omvei med bussen,for å kunne bytte buss å hoppe av rett utenfor museet.Isteden for å ta en kort busstur,å gå den siste biten (10min gange)
Heldigvis fikk jeg tilbud om bilskyss når jeg satt og ventet på bussen. Det sparte meg for mye i dag. Tusen takk Anne Mette:-)
Det andre sparetiltaket mitt er at jeg ALLTID sitter med ryggen imot alle de andre. Det er en uting å sitte andre veien for det er så bortkastet å følge med på hva de jeg ikke kjenner gjør eller ser ut. Før jeg ble syk så måtte jeg alltid sette meg slik at jeg hadde oversikt over hele lokalet jeg var i.

På butikker så kikker jeg mest ned,for å få minst mulig inntrykk. Å hjemme blir tv`n slått av så fort jeg merker at ingen ser på den. Radio hører jeg aldri på hjemme,jeg må ha det så stilt som mulig.

Telefonensamtaler gjør meg fort sliten,så jeg foretrekker å kommunisere via sms eller mail på dårlige dager.
Jeg skumleser bare avisen,jeg greier ikke å lese et helt stykke. Akkurat nå står det mye om de glemte barna (barnevernsbarn) å det er et tema jeg virkelig brenner for,men jeg greier ikke å lese mer enn en side. Jeg har ikke konsentrasjon til å lese alt. Så her blir avisene tatt vare på til gode dager.

Folk skulle bare vist hvor mye jeg har,å må leggeom hverdagen min med denne diagnosen. Jeg kan virke pigg og rask for venner og kjente,men man blir en god skuespiller til slutt,samt at man senker kravene sine,å dermed greier å gløde mer på de dagene man føler seg ok.

Jeg holder jo meg hjemme på de verste dagene,å på bobb bobb dagene så greier jeg å holde maska en time eller to om det er nødvendig,å på gode dager er jeg ei skravlebøtte uten like;-)

mandag 21. mars 2011

Det fungerer så fint om dagen,

så lenge man ikke legger vekt på onter og plagsomme symptomer. Jeg har jo alltid tenkt at "alt går, å        "det er ikke noe grunn til å klage,for noen har det mye værre enn meg selv."
Det er to fraser som går igjen flere ganger om dagen,å som får meg til å tenke mer positivt. Å er man positiv så greier man så mye mer.

Selvfølgelig greier jeg ikke å være positiv hver dag,men da holder jeg heller senga enn å forsure miljøet mitt. Jeg skjønner ikke hvorfor noen på død og liv skal sitte å snakke om all sin elendighet. Det tapper jo alle for energi,å jeg kan ikke skjønne at man skal få det så mye bedre med seg selv ved å klage heller.

Nei,nyt heller det man greier hver dag,da får man en mye bedre hverdag.

Jeg har fått gjort nesten alt det jeg hadde planer og ønsker om i uka som har gått,å det er deilig. Det gjelder å ikke legge lista for høyt,for da er det lettere å lykkes.

I helga var jeg på blåtur med jobben. Vi endte opp på Karlsgården. Å det var fantastisk å få noen dager i godværet med festlige kollegaer. Det var rett og slett en skikkelig vitamininsprøytning.


mandag 14. mars 2011

Jeg tror jeg merker litt framgang

Ja,det er ikke lett å vite egentlig om det er noen fremgang eller om jeg bare er i fin form akkurat nå.
Etter en nedtur,så blir formen bedre,men om den er noe bedre enn før nedturen er uvisst,men jeg tror faktisk at den er det.

Jeg syns jeg kommer meg mye fortere tilbake til der jeg var, enn tidligere. Det virker som om kroppen har skjønt hvordan den skal lade seg opp igjen. Problemet er at den ikke har skjønt at det er leeeeenge til jeg blir full lada. Det tror at jeg er på topp,å slutter å lade etterpå.

Ja,ja,det kommer nok etterhvert. Nå må jeg bare nyte det at jeg slipper å ligge i flere dager etter å ha tatt en dusj.

I dag var jeg opp kl.7 Det er jo den do turen da vettdu,å så lenge ungene er våkne kommer jeg meg ikke i seng igjen. Å når de har gått kl.8 så er det liksom for sent å gå å legge seg også.

Jeg tusslett opp på butikken i dag,å handlet middag. Det er det lenge siden jeg har gjort,å det var så deilig å få litt sol i fjeset og luft til hodet.

Det ble spinatgrateng her i dag. Det er noe som ungene liker godt ja. Det luktet hvitløk i hele huset.
Mmmmmm

Selma fikk ikke av seg yttertøyet fortnok når hun kjent lukta av mat.

Ei skikkelig grønn gugge som smaker himmelsk.


Jeg har hatt en fin dag i dag,å har planer om en like strålende dag i morgen.

søndag 13. mars 2011

En innholdsrik dag

Kan vel ikke si at jeg spratt opp i dag. Våknet 7.30,å var sååå mørbanka i kroppen. Kom meg utav senga rimelig kjapt ettersom beina var i fin form.Det var verre med armene,de var tunge,å det var vondt å røre på dem,men de trengte jeg jo ikke for å komme meg ned trappa,så det gikk så greit så;-)

Kenneth laget en deilig frokost med nystekte rundstykker,mmmmm,viktig å fylle på med mat og drikke før man legger ut på langtur.
Klokken 9.05 kjørte vi opp til Granåsen for å få med oss barnas skidag. Det er årets store høydepunkt,så det må vi få til. Jeg har også gledet meg i flere dager til i dag,syns det er så stas å se de håpefulle kose seg i marka.

I fjor karret jeg meg opp også,men da gikk jeg kun fra bilen og opp til plassen og ned igjen. Jeg var mer eller mindre sengeliggende i 3uker etterpå. Det var helt forferdelig,å jeg hadde den dagen i minnet når vi tusslett opp på stadion. Jeg skal ikke bli så dårlig denne gangen.

De største gikk med Kenneth,å jeg gikk med Selma. Det var hennes andre skirenn,å jeg må si jeg var spent. Heldigvis så gikk hun hele veien selv,det var nok å holde henne i hånda når det ble litt mye folk rundt henne.



Løypa var på 200m, å det var akkurat passe for små barneføtter og en sliten mor. Vi satte oss ned like utenfor målområdet å ventet på resten. Selma kunne kose seg med alskens godsaker fra premiesekken sin.



Så kjørte vi hjem,å tok en dusj på hele hurven,før turen gikk til Egon i Tyholdt tårnet. Var jeg ikke svimmel og uvel fra før så ble jeg det iallfall nå,men ettersom en av premiene i sekken var gratis barnemeny var det bare å ta heisen opp( å nyte utsikten)







Kaffe og kake fikk vi servert til besteforeldrene på Lade. Phju....det var litt av en dag.,men jeg føler meg forbausende bra. Har jo hatt en del runder i løpet av dagen hvor jeg har måtte tatt en liten timeout,men jeg kommer meg ganske fort igjen. Å det er deilig det.

Jeg har tilog med meldt meg på blåtur med jobben til helga. Skrekk og gru,det skal bli noe det.

lørdag 12. mars 2011

Spratt opp kl. 8

Jeg var lys våken når jeg våknet i dag. Jeg spratt opp som en hvilken som helst vanlig person. Det var så deilig. Jeg kjente, at i dag skulle jeg virkelig få kose meg. Det er en herlig følelse det.

Har kost meg med masse kreativitet,å det har vært en drøm å være sammen med ungene. Aurora hadde hockeycup i formiddag,men den sto jeg over da. Vil ikke slite meg ut før skidagen i morgen.

Vetle har vært i bursdag,å det var stas. Han har hatt nedtelling siden han fikk invitasjon,å "bursdags klær`n" la ham fram allerede på fredagsmorgen. Artig.

Jeg har vært å handlet på Stoff og stil,så nå har jeg masse å pusle med når formen tilsier at jeg må være innendørs.

Nå sitter jeg og grubler på om jeg skal hive meg med på blåtur med jobben til helga. Er så usikker på om det er verdt det. Har utrolig lyst da <3

fredag 11. mars 2011

Det må være sovemedisin jeg har fått

På mandagen var jeg jo til legen,å fikk noen tabletter for no greier. Legen var litt i tvil om jeg skulle få dem,for det var en del bivirkninger ved de. Å du har jo igrunn nok plager sa han.

Å jaggu hadde han rett,bivirkningene er akkurat det samma som jeg går rundt med hver dag uansett,så det går jo greit. Men jeg sover jo som en stein hele natta med de tablettene. Kom meg ikke opp før 10.30 i dag,å i går var det 9.30

Det er jo deilig å få sove godt altså,men jeg blir jo så slapp av å sove så mye.

Når jeg var til legen på mandag gav han meg klar signal til å være mer aktiv. Så nå har jeg brukt rockeringen hver dag. Rocker 1 gang, å får svingt ringen rundt mellom 300-500 ganger før den detter i golvet å jeg sier meg fornøyd den dagen.

I dag tok jeg 10knebøy også. Har så vondt i kneene,å må se om jeg får styrket opp muskulaturen litt. Neste skrittet er at jeg skal ta en runde med manualene for å styrke overarmene også.

Ikke akkurat store treningsgreia,men mye mer enn jeg har gjort det siste året;-)

torsdag 10. mars 2011

Jeg blir så fortvilt

...har prøvd nå i hele uka å fylle ut litt NAV papirer,men jeg får det da ikke til. Jeg ser et tall,men hodet ber meg om å skrive et annet. Det er ikke samkjøring i topplokket og resten av sansene for tiden.

Papirene ser jo ikke ut etter at jeg har vært å klusset så mye feil. Når  kontonr.mitt ble skrevet ned feil to ganger gav jeg opp,å gikk å la meg.
 Jeg var så frustrert,å da blir jeg så lei meg at det var best å legge seg litt. Kenneth måtte dra på foreldresamtale til Aurora,for jeg greide ikke tanken på å sortere mer inntrykk i dag.

Jeg ble med å hentet de to minste i barnehagen i dag,det er så greit å bli med når Kenneth har seinvakt, for da er det så få unger og voksne som er igjen at det er overkommelig med alle som vil prate litt.

Nå håper jeg bare at jeg kommer meg kjapt på plass igjen,for i helga er det både hockey cup og skirenn.

mandag 7. mars 2011

Jeg tåler ikke så mye fræs rundt meg enda nei

Etter å ha vært i 100,ja i 100 på min lille måte så ble det altså for mye. Det er så fryktelig vanskelig å finne riktig ballanse på hvile og aktivitet. Å det jeg gjorde i går,kan slå ut som en utmattelse i morgen. Hvordan skal jeg da greie å holde styr på hva jeg tåler og ikke tåler.

Helga ble tilbrakt på hytta,å jeg var stortsett sengeliggende hele helga. Det er så dønn kjedelig å være utafor når ungene har fri. På ukedagene går det greit om jeg sover og ynker meg i smerter mens ungene er på skolen og i barnehagen,men helgene syns jeg blir tøffe da ja.

Barne tv ble inntatt på sofaen med de to minste på fanget. Jeg var så skutt at jeg bare måtte ligge,men vi fikk da kost oss litt alikavel på lørdagskvelden.


Ungene oppdaget en ny fugel ved fuglebrettet,å de bladde ivrig i fugleboka for å finne ut hvilken sort som hadde kommet. Gleden var stor da de så at det var en svarttrost som hadde kommet tilbake,for det betydde jo at det var vår.



Det var lite som minnet om vår på Oppdal i helga,det snødde tett egentlig hele helga.

Ekornet tok seg tid til å besøke oss i helga også,men de 2 kompisene hans så vi ikke noe til.


Da vi skulle kjøre hjem i går satt det en liten dompapp ved bilen,den satt der så stille,å enset ikke at jeg kom.



Vi avsluttet med middag og fastelavnsboller til foreldrene mine i går,å da hadde jeg brukt om den lille oppsparte energien igjen.

I dag har jeg vært til legen,å han var rystet over NAV. Han visste av saksbehandleren min,å ba meg om å ikke gjøre noen avtaler med henne uten at legen min fikk vært med.

Konklusjonen fra smertesentret var at jeg utviklet ME pga det siste svangerskapet. Men det er ikke noe å gjøre med det,jeg kunne ikke ha vært uten Selma heller;-)

Etter legetimen dro jeg til frisøren,å det var tussig det med musikk,støy,lys og kakkling. Avsluttet byturen med en kopp kaffe sammen med søstra mi. Vi var som noen slakt begge to der vi satt.

Når jeg kom hjem oppdaget jeg LUS igjen. Vi hadde en runde tidligere i vinter med 2 av ungene. Nå var det ikke mindre enn 4 av ungene som hadde lus. Fysj og æsj,jeg syns det klør hele tiden på meg selv nå.

Kenneth måtte ut å kjøpe luskurer,å det er ikke bare bare når vi er så mange.Så han måtte på to apotek for å få nok kurer til ungene. Selv barberte han bort håret sitt for sikkerhetskyld,å jeg håper at runden til frisøren har tatt knekken på meg(om det er noen uønskede gjester oppi der)

Jeg var så sliten i ettermiddag/kveld at jeg bare prata skit. Mathias satt bare å lo av meg for jeg sa så mye rart og så mye feil. Blir godt med noen timer søvn nå.

torsdag 3. mars 2011

Har lekt husmor i dag


Ja,noe må man nå finne på også. Blir jo sprø av å bare sitte og strikke. Men når ikke formen er tilstede for andre ting,så blir det nå slik da. Sofaen er min beste venn fortiden. Her strikker jeg,surfer rundt på nett,drikker kaffe og te. Å gleder meg til å bli frisk nok,ja for det er bare frisk nok jeg trenger å bli.

Så er da spørsmålet frisk nok. Hva er det? Vil du ikke heller bli FRISK? Joda,jeg vil da det,men kanskje er frisk nok greit også?
At jeg er frisk nok til å gjøre noe annet HVER dag isteden for å sitte i sofaen,om det så bare er en time eller to med noe annet. Det ser jeg virkelig fram til ja.

I dag fikk jeg prøvd meg på noe annet. Jeg fikk så lyst til å bake boller. Etter å ha trilla ut 1,5brett var det bare å sette seg ned igjen. Var helt skutt. Hvem skulle vel tro at det å kna en deig og trille noen boller var tussig? Helt sikkert ikke DU,å ikke JEG heller.Enda jeg lever med denne formen hver dag,alikavel kunne jeg ikke forutsi at bollebaking var tungt.

Om sider fikk jeg nå bakt alle bollene,å de ble fantastiskgode. Ja,jeg må innrømme at jeg har smakt. Ja,da,ja,da jeg vet at jeg ikke skal ha hvetemelet eller melka i di bollene.

Har prøvd å tatt en liten høneblund,men det nytter ikke å få sove. Jeg er såååå trøtt,men alikavell ikke trøtt nok til å sovne. Sukk,som jeg ser fram til et par dager med søvn.

onsdag 2. mars 2011

Det er så deilig at man glemmer fort

Ja,det er vel både og med det da.
Det er ikke noe gøy når man glemmer ting som er blitt sagt for et par minutter siden,eller at man glemmer hva man skal, i det man reiser seg fra sofaen. Eller at hjernen for en liten kaputt, så man gjør de merkeligste ting.

....men,det som er deilig med å glemme er at man ikke husker hvor syk man var i går eller dagen før,måneden eller året som har gått. Det er jeg så utrolig glad for at jeg ikke greier å huske på gode dager. Selvfølgelig kommer minnet til bake på dårlige dager,å da tanker man,ja,ha,sånn var det egentlig det hang sammen ja.

ME går i bølger,å til en viss grad kan jeg forutsi hvordan formen min blir i dag,i morgen eller resten av uka.
 Jeg vet jo hva jeg ønsker å få med meg i løpet av en uke,å da kan jeg tenke meg til hvordan formen blir om jeg hiver meg på alle planene. Om jeg vet at jeg ikke har noen planer uken etter,kan jeg kanskje greie alle lyster og forpliktelser til en viss grad,når jeg vet at jeg vil få en hel uke å  komme meg på.
Så er spørsmålet. Er det verd det? Noen ganger er svaret helt klart ja,andre ganger, nei overhode ikke.

Å så må man igjen tenke, gjør jeg dette for min egen del,eller andres? Å hvordan vil valget jeg tar påvirke meg selv og familien i ettertid?

Nå vil jeg si at jeg er inne i en god periode,men merker at jeg må begrense meg mye.
Ikke nødvendigvis fordi at jeg har så mange gjøremål og sosiale sammenkomster,men fordi at kroppen er i en fase hvor jeg ikke får sove om natta. Jeg sover toppen 2 timer i strekk,å det er i minste laget til å komme i en dyp søvn som kan gi kroppen den nødvendige hvilen.
Om jeg går lenge nok slik,så er det søvnmangelen som gjør at jeg blir i dårlig form å ikke det at jeg treffer venner eller drar på butikken.

Jeg vet også at etter en slik fase,kommer jeg til å bli så dårlig at jeg ligger rett ut i 2-3 dager i strekk.
Da sover jeg stortsett hele døgnet,før jeg igjen våkner passe uthvilt. Men da er det som oftes smerter og et ullent hode som venter noen dager,før formen blir fin igjen.

Slik går det rundt og rundt hele året stortsett. Ikke såmye annent å gjøre enn å akseptere at det er slik,men lett er det ikke bestandig,men jeg prøver så godt jeg kan.