Viser innlegg med etiketten uke 13. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten uke 13. Vis alle innlegg

søndag 14. november 2010

Nå begynner jeg å huske hvordan starten med ME var

Jeg ligger jo bare å sover jo. Greier ikke å holde øya åpne. Jeg sto opp med ungene i 6 tiden i går,men så fort mannen sto opp i 9 tiden var det sovetid for meg igjen.
Jeg kom meg ikke opp før 17.30,å det var klart for taco. Etter noen timer var det bare å si god natt igjen for min del. Sukk,jeg greide ikke å stå opp for å ordne til farsdag i dag engang. Stakkars Kenneth måtte lage frokost til meg isteden.

Jeg er helt tom for energi. Orker knapt nok å snakke med familien. Mobilen min har vært på lydløs i flere dager nå,å jeg svarer knapt nok på meldingene som tikker inn. Jeg har ikke krefter til å engasjere meg i noe som helst.

Det begynner å ligne på den andre fasen når jeg ble syk. Jeg bare sov og sov og sov.

Jeg har vurdert å gå til legen å få gjort om sykmeldninga mi,men jeg kommer helt sikkert ikke til å gjøre det. Jeg er ikke den typen som bryter en avtale. Jeg skal ikke på jobb før på tirsdag,så jeg får se hvordan formen blir i morgen. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke skal på jobb i morgen iallfall.

Har hatt mye smerter i albuer,hofter og knær. Å ryggen tåler jo ikke ligge stille i senga i så mange timer i døgnet. Matlysten er skrall,å det kunne jo vært positivt det,men jeg hiver jo innpå søtsaker isteden.

Litt smerter helt nederst i magen,med strålinger nedover lysken. Ellers så er jo hodet på plass igjen da,har ikke hatt hodepine på flere dager. Deilig.

Var å feiret bursdag i ettermiddag,men det var ikke noe særlig for min del. Jeg vurderte å holde meg hjemme,men ettersom jeg ikke ser de så ofte,så var det greit å ta turen.

I morgen blir det nok en hviledag for min del.

fredag 12. november 2010

Har vært oppe i 3 timer nå,å kunne godt tenke meg å sove igjen.

Jeg skjønner fortsatt ikke at det er mulig å sove så mange timer som jeg har gjort i dag. Jeg har jo sovet 12-15timer hver natt,men dette tok virkelig kaka. Blei vel nesten 18timer på meg i natt/dag.

Har spist litt middag,å strikket litt,men kjenner at øyelokkene holder på å dette ned igjen nå. Blir nok en tidlig kveld tenker jeg.

Jeg har fått skikkelig herpes utbrudd,så det er nok noe av grunnen til at jeg er helt utslitt. Håper blemmene sprekker snart,for da blir det straks mye bedre.

Jeg har hørt at det er flere med ME som sliter med munnsår,men om det er noe som henger samme vet jeg ikke.

torsdag 11. november 2010

zzzzzzzz jeg er så trøtt

Kom meg ikke opp før 12 i dag,å da gikk jeg rett i dusjen. Endelig knne jeg bruke energien min på en dusj. Det høres jo helt sykt ut at man ikke greier å dusje hver dag,men slik er det i dårlige perioder.

Det var fantastisk å kjenne vannet på den gyselige kroppen. For man blir jammen meg ekstra skitten av å sove så lenge i en seng. Jeg svetter jo som en gris om natta,å føler meg helt sleip når jeg står opp.

Etter dusjen så orket jeg ikke å kle på meg,så da ble jeg sittende i morgenkåpen en times tid før jeg orket å kle på meg.

Matlysten er så som så for tiden. Finner ikke noe som frister. Å da blir man jo litt slappesen av det også.

Har tulla litt med å finne riktig ord i samtale med Kenneth og ungene i dag,men heldigvis så greier vi å le av det da.

I ettermiddag kom formen snikende å jeg orket å gjøre litt småplukk,men helt på topp var jeg ikke for jeg syns lyden av en kamerat av 5åringen var skikkelig gnellende i ørene mine i ettermiddag. Å jeg syns det var deilig at han dro hjem. På slike dager får man litt dårlig samvittighet da.

Nå har jeg kost meg med litt sokke strikking og tv kikking med lav lyd på vel og merke. Å jeg gleder meg til å sove snart. ZZZZZZZZ er så utrolig trøtt.

onsdag 10. november 2010

Det merkes at man presser seg på jobb

Ja,nå begynner det virkelig å merkes at man presser seg på jobb. Jeg hadde vel egentlig følelsen av at jeg kun greide 2 timer en dag i uka,men ville gjerne prøve 2 timer ,to dager i uka.

 Fortsatt er det lenge til 1 desember,å at jeg kan gjøre noen forandringer på sykmeldingen min. Det er nok bare å bite tennene sammen,å la vær å gjøre andre ting i mellom tiden.

Etter å ha vært på jobb,så får jeg en 12-15timers runde med søvn,så det er tydelig at det er krevende å være der. Men samtidig så gir det meg så mye å være sammen men ungene også. Jeg trives jo med det jeg gjør,når jeg er der.

Nå skal jeg nyte kvelden så godt jeg kan med litt gløgg.
 Ja,jeg vet det er litt tidlig å kose seg med gløgg.Å jeg har egentlig satt min dato til første søndag i advent før jeg begynner med juleting. Men nå tar jeg heller en dag om gangen,å koser meg med det jeg vil når jeg er i form til det. Om jeg vil ta meg et glass vin midt i uka,så gjør jeg det.Til helga ligger jeg kanskje langflat allikevel. Her må man leve i nuet,å gjøre det man selv vil når man selv vil.

I de siste dagene har jeg forresten prøvd å fylle ut en hel stabbel med papirer fra NAV. Det tapper meg mye for energi det,men skjønner jo at jeg må fylle de ut også. Det ene var søknad om arbeidsavklaringspenger,så den gikk rimelig fort. Å det andre var en slaks egen vurdering av meg selv. Phju...der var det mange spørsmål. Regner med å få det ferdig før helga i allefall.

tirsdag 9. november 2010

Et slikt herlig syn kan man leve lenge på

Du og du for en lykke det var å se de 4 flotte dyrene utenfor kjøkken vinduet i dag. Dette er appsloutt ikke noe hverdags syn her i boligfeltet,men hyggelig var det.

I dag var jeg en tur på jobb,å det gikk fantastisk bra. Jeg følte meg i bra form,bortsett fra at ryggen har slått seg litt vrang da. Kjente det i går også,men det virker som det går seg til når jeg rører meg å blir litt varm. Så fort jeg blir kald kommer det tilbake for fullt igjen. De iler nedover beina,både forran og bak. Å jeg blir helt kvalm av den intense smerten.

Var en snartur på strikkekaffe etterjobb,men fikk ikke noe særlig utbytte av å være der. Ble for vondt å sitte i ro. Så det var godt at Kenneth kom å hentet meg.

Vi fikk ryddet og bakt kake til 5åringen. Han skulle ha barneselskap i dag. Å det er godt å ha det unnagjort. Det er jo to måneder siden han faktisk hadde bursdag;-)

I dag har været vært helt fantastisk,å jeg gleder meg over å se det herlige lyset som solen sender ned til den krystall klare snøen. Livet er herlig tross alt,bare man åpner øynene.