onsdag 20. oktober 2010

Jeg kan vel ikke annent enn å le

De siste dagene her har vært litt opp og ned form messig. Jeg har mye vondt i muskler og ledd. Å nå har jeg hyppige magesmerter som gjør at jeg sover utrolig dårlig også. Jeg har skikkelig press over bihulene,å anklene gjør det vanskelig å gå.

Uansett vondter og skavanker så må nesten dagene gå videre,men meg på slep. Jeg kom meg på jobb i går,å det var utrolig deilig å komme tilbake. De er jo så herlige de barna. Det var en mye mer hektisk dag i går enn uka før. Det var sykdom på avdelinga å ingen vikar,så støy og aktivitetsnivået var meget høyt til tider. Jeg merket mye fortere at jeg ble sliten.

Det var på tide å gå hjem når jeg kastet klærne til en unge i søpla. Jeg skjønner ikke hva som skjer i topplokket til tider. Helt klikk vettdu,men jeg kan jo ikke annet enn å le av det.

Stakkars 3åringen hadde tisset seg ut,å jeg skulle vaske og finne frem nye klær til henne. Å når de våte klærne ble lagt i posen så knøyt jeg den igjen å kastet posen i SØPLA!!!! Det var de store øynene og usikkerheten til jentungen som gjorde at jeg skjønte at jeg hadde gjort noe feil.

Det er jo litt skremmende at jeg ikke har kontroll lengre. Men samtidig så virker det som om legen kan ha rett i at jeg ikke bør være på jobb lengre enn 2 timer omgangen. I går ble det 2 timer og 15min.

I det siste så har jeg fått slike akutte søvnbehov. Jeg har rett og slett ikke greid å holde øynene åpne,å bare sovnet der jeg har vært. Jeg har ikke vært borte så lenge igangen,men jeg merker at kroppen blir helt tung og søvnig.

1 kommentar:

  1. Jeg er litt usikker på om jeg kan og skal kommentere i bloggen din, men fjern kommentaren om den ikke passer. Jeg skjønner hvorfor ;)

    Jeg har også det akutte søvnbehovet og jeg skjønner veldig godt de som har narkolepsi! Jeg klarer ikke å holde øynene åpne uansett hvor hardt jeg prøver, og rullgardina i hodet går også ned når søvntrangen kommer.

    Ang det med å kaste klærne i søpla så håper jeg at dette er noe som forsvinner med tiden. Jeg har prøvd meg på å plate blomsterløk. Oppå jorda...

    Jeg syns du er tøff som har kommet deg tilbake på jobb og jeg krysser fingrene for at det ikke gjør sykdomsforløpet ditt lenger! Jeg heier på deg og tenker på deg nesten daglig. Jeg håper så inderlig at du blir frisk!

    Klem fra Mymlen

    SvarSlett