torsdag 21. oktober 2010

Noen dager kommer man seg opp samtidlig som månen.

Jeg hørte ungene romsterte på kjøkkenet i morrest,så jeg prøvde meg opp rundt 7.30
Jeg merket med det samme at dette ble en trasig dag. Jeg kom meg nesten ikke ned trappa. De fordømte anklene ville ikke holde beina mine oppreist. Resten av kroppen var også full av smerter. Det er lenge siden jeg har hatt så vondt. Det er som en lang,dyp varm smerte som ikke forsvinner. Det er ikke noe forskjell på smertene om jeg bruker kroppen eller ligger/sitter helt i ro.

Etter 2 timer var det ikke annet å gjøre enn å finne senga. Om jeg greide å sove litt,så ville jeg slippe unna litt da. Jeg lå og slumrett til klokken var 14.30 omtrent. Da kom de første skolebarna hjem,så da var det bare å stå opp.

Ettermiddagen gikk faktisk mye bedre. Om det var for at det hadde blitt varmere både ute og inne vet jeg ikke,men jeg synes at jeg merker forskjell på varmen/kalden.

Tidligere i dag var fingrene så stive og ømme at jeg ikke fikk brukt de til noe som helst. Å skrive på dataen tok jo evigheter når jeg måtte skrive med en stiv finger bare;-)

Nå er jeg stuptrøtt igjen,å gleder meg til å finne senga mi.

onsdag 20. oktober 2010

Jeg kan vel ikke annent enn å le

De siste dagene her har vært litt opp og ned form messig. Jeg har mye vondt i muskler og ledd. Å nå har jeg hyppige magesmerter som gjør at jeg sover utrolig dårlig også. Jeg har skikkelig press over bihulene,å anklene gjør det vanskelig å gå.

Uansett vondter og skavanker så må nesten dagene gå videre,men meg på slep. Jeg kom meg på jobb i går,å det var utrolig deilig å komme tilbake. De er jo så herlige de barna. Det var en mye mer hektisk dag i går enn uka før. Det var sykdom på avdelinga å ingen vikar,så støy og aktivitetsnivået var meget høyt til tider. Jeg merket mye fortere at jeg ble sliten.

Det var på tide å gå hjem når jeg kastet klærne til en unge i søpla. Jeg skjønner ikke hva som skjer i topplokket til tider. Helt klikk vettdu,men jeg kan jo ikke annet enn å le av det.

Stakkars 3åringen hadde tisset seg ut,å jeg skulle vaske og finne frem nye klær til henne. Å når de våte klærne ble lagt i posen så knøyt jeg den igjen å kastet posen i SØPLA!!!! Det var de store øynene og usikkerheten til jentungen som gjorde at jeg skjønte at jeg hadde gjort noe feil.

Det er jo litt skremmende at jeg ikke har kontroll lengre. Men samtidig så virker det som om legen kan ha rett i at jeg ikke bør være på jobb lengre enn 2 timer omgangen. I går ble det 2 timer og 15min.

I det siste så har jeg fått slike akutte søvnbehov. Jeg har rett og slett ikke greid å holde øynene åpne,å bare sovnet der jeg har vært. Jeg har ikke vært borte så lenge igangen,men jeg merker at kroppen blir helt tung og søvnig.

søndag 17. oktober 2010

Kan vel ikke akkurat skryte av helga,

men jeg har nå fungert ganske så bra. Fingrene har fått kjørt seg på litt hekling,å da er jo jeg fornøyd.
Det verste er jo bare å sitte her som en amøbe,uten å gjøre noe som helst.

I går gikk jeg og de to eldste til biblioteket å lånte noen bøker,å det var deilig å komme seg ut en liten tur. I dag har det bare vært innedag. Jeg har vært sur og ungene har vært sure. Skal tro om det er smittsomt å være sur? Hm...er nok desverre det ja.

Neste uke kan jo bare bli bedre...eller? Jo,det må bare bli bra. Blir greit å slappe av noen timer selv i morgen nå,så kommer jeg meg nok litt ovenpå igjen.

fredag 15. oktober 2010

Om dagen ikke har vært den beste,så er det iallefall lagt til rette for at kvelden skal bli bra.

Ja,jeg kan vel ikke skryte av denne dagen akkurat. Prøvde meg opp i 7 tiden,men det var ikke noe særlig vellykket akkurat.  Så jeg fikk bare hilst så vidt på skoleungene før jeg gikk å la meg igjen. Jeg får litt dårlig samvittighet de dagene Kenneth drar tidlig til barnehagen,mens skoleungene må klare seg selv. Noen dager kommer jeg meg opp til dem,andre ikke.

I dag sov jeg til 12.15,å da var det ikke lenge til jeg skulle på foreldresamtale til 7 åringen. Dagene blir så kort når jeg sover den bort,å lysten til å nyte de resterende timene blir bare større og større.

Jeg og 7åringen dro på butikken å kjøpte middag,å jeg synes det går så bra på dårlige dager å handle på nærbutikken. Bare det er jo en merkbar forbedring. Å det er godt å kjenne på at jeg er bedre,men selvfølgelig er det mange mil igjen før jeg blir bra. Nå er det nesten så jeg ikke skjønner hvor dårlig jeg faktisk har vært.

Nå har vi kost oss med en deilig familiemiddag,å jeg er klar for å starte på kvelden. Alt er lagt til rette for en hyggelig kveld,med familien,levende lys,blomster,vin og strikking. Blir nok minimalt med strikking for hendene er nesten verre nå enn tidligere i uka.

Ha en riktig god helg alle sammen.

torsdag 14. oktober 2010

Da har jeg hatt mine første timer på jobb på snart 10mnd

Tenk at det er snart 10mnd siden jeg ble sykmeldt,å nå først kunne jeg prøve meg 2 timer på jobb. Det er en blannet følelse egentlig. Trist at det er gått 10mnd av mitt og familiens liv som jeg ikke har fått så mye ut av og helt fantastisk at jeg endelig kunne prøve meg med en 2 timers arbeidsdag.

Jeg sto opp 1 time før jeg skulle tussle på jobb,men merket at det ble litt for kort tid. Jeg trenger nok i allefall 1 1/2 time å gjøre meg klar på. Det går ikke så fort i svingene,så da er det greit å ha litt tid.

Det var utrolig deilig å gå de 20min bort til jobb. Å jeg merket at kroppen fikk kommet litt igang med den gå turen. Var ganske sliten når jeg kom frem til jobb,men hadde nesten 10min å slappe av på før jeg begynte. De minuttene var gode å ha,så jeg kommer nok til å legge inn ca 15min avslapping på pauserommet før jeg går inn på avdelinga.

Det var helt fantastisk å treffe ungene og foreldrene igjen. Å jeg syns selv at jeg bidro på lik linje som de andre på avdelinga. Det kjentes ikke ut som jeg hadde vært borte i 10mnd,å det var litt godt. Det skal sies at jeg hadde forbrett meg godt før jeg kom dit. Så jeg var klar over hvilke arbeidsoppgaver jeg skulle ha. Jeg hadde samlingstund før jeg dro hjem,å det er noe av det jeg liker best. Så jeg hadde tatt med meg litt forskjellig for å fenge ungene. Å sannelig så satt de som noen tente lys igjennom hele samlingstunden. De så ikke på meg som en vikar de kunne trille rundt lillefingeren;-)

Det var faktisk litt trist at jeg måtte gå etter de 2 timene,kunne godt tenkt meg å hvert der lengre. Merket jo at det var nok med 2 timer,men jeg tror jeg hadde kommet meg fort igjen bare ved å sitte ned under måltidet.

Jeg ble sittende på pauserommet 1 1/2 time før jeg gikk hjem. Vi har en massasjestol der som er meget effektiv,så den var det godt å sitte i ja. Kjenner at jeg har maaange knuter i rygg,skuldre og nakke.

Venstre hånda har vært bortdovnet i hele dag,å leddsmertene i fingrene er der fortsatt. Jeg blir jo så rastløs når jeg ikke får heklet eller strikket noe,så nå må de bli bra til helga.

Nå skal jeg kose meg med fyr i peisen, levende lys og en armkrok. Livet er hva du gjør det til,men det er mye lettere å trives når man er i form.

onsdag 13. oktober 2010

Rett og slett en smertefull dag

I dag var det tussig å stå opp. Jeglå lenge og kjente på de tunge beina mine som ikke ville røre seg. Smerter i håndledd og fingre,å en nakke så stiv som en stokk.

Jeg har vært kald inn i beinet,å det er lenge siden jeg har frøset så mye som i dag. Det hjalp liksom ikke med noe.

Anklene var lite samarbeidsvillig,å det å gå i trappa har vært et mareritt i dag. Stortsett så går det over utover dagen,men ikke i dag nei. I dag har det rett og slett ikke vært noe gøy å være meg.

Vi hadde tegnspråk kurs på jobben i dag,å det ville jeg få med meg. Kenneth kjørte meg bortover,å jeg prøvde så godt jeg kunne å henge med. Når man har smerter i fingrene er det ikke lett å lage diverse tegn,så jeg fant nå ut at døvetolk skal jeg nå ikke bli:-)

Bare det å helle i vann fra kanna var en utfordring. Jeg har jo ikke kraft i hendene. Jeg er dritt lei av å ikke klare det jeg kunne før. Å jeg aner ikke hva jeg skal si når folk spør hvordan det går. I morgen skal jeg 2 timer på jobb,å jeg gruer meg faktisk. Om kroppen ikke fungerer så er det mye jeg kommer til å slite med i morgen. Å det er ikke noe kult å ikke strekke til. Nå som jeg er 10% friskmeldt forventes det jo at jeg skal greie å gjøre det jeg kommer på jobb for.

Riga er en fantastisk by

Nå har jeg kommet hjem fra en 4 dagers tur til Riga. Vi hadde planleggingsdagene på jobb der. Vi besøkte to barnehager,å fikk sett hvordan de drives i Riga.

Det var en smule forskjell kan man si. Det var også rimelig dyrt å ha barn i en privat barnehage. Det kostet faktisk en månedslønn. Sukk...jeg er glad vi har en så lav makspris i Norge som gjør at vi faktisk kan sende ungene i barnehagen uten å telle på hver krone.
De kommunale barnehagene var gratis,men de måtte betale for mat og aktivteter som kunst,idrett,engelsk osv
Vi hadde også en 3timers byvandring,hvor vi fikk sett og hørt mye historie fra byen. Fantastisk fin tur,å det blir noe helt annet å gå sammen med noen som forteller litt historie rundt de forskjellige bygningene og stedene vi travet rundt på.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å hente inn den Latviske stemningen,å det fikk jeg til en viss grad ved å gå på det lokale markedet,samt at jeg satt i parken å bare nøt synet,lukta og lydene fra de innfødte. Jeg koste meg mest når jeg fikk vandre alene rundt i byen,å bare ta inn det som opptok meg. Jeg er ingen shopper,men jeg prøvde meg på flere kjøpesenter,å det er mye å handle for de shoppe gale. Selv så begynner jeg å kaldsvette,blir svimmel,hjerte galopperer i hundre og blir rett og slett dårlig av det.

Jeg fant noen få garnbutikker,men hørte at resten av kollegaene mine at det var et par butikker på hvert kjøpesenter,samt de butikkene jeg fant som lå som enkelt butikker.

Jeg fikk kjøpt noe håndarbeid,men brydde meg ikke om å kjøpe med meg noe særlig garn denne gangen.

Så det ble 2 par sokker og et par votter til meg,Selma fikk et par sokker.

Jeg skal tilbake til Riga,for den byen må bare oppleves i freden og roden.

Formen var ganske så skral på torsdagen etter den lange dagen med reising og barnehagebesøk. Jeg hadde skikkelig kroppsvondt,å en del smerter i ledd etter flyturen. Merkelig at jeg skal reagere slk altså. Etter et par tabletter så blei det litt bedre,men det var jammen meg godt å ta kveld.

Dagen etter var jeg i fin form igjen,men kjente at byvandringa tok på. Merket det godt i lårmusklene,å konsentrasjonen var vanskelig å holde på topp. Følte at mye av informasjonen gikk inn det ene øret og ut av det andre.
Jeg dro rett på spa etterpå,å det var deilig å kunne slappe helt av. Jeg fikk aromaterapi massasje,å det var fantastisk deilig. Jeg kjente at hun traff på noen ømme punkt i nakke og skuldre,å angrett på at jeg ikke heller hadde valgt en ordentlig massasje for å løsne opp litt baki der.
Jeg valgte en oppkvikkende massasje,mens de andre tok en avslappningsmassasje,men hadde jeg gjort det hadde jeg nok tatt tidlig kveld. I steden var jeg full av energi,å koste meg til tidlig morgen.

Lørdagen blei en sove dag merkelig nok;-) Å utpå dagen gikk jeg bare rundt å koste meg i Riga. Satt litt i parken og strikka,å bare slappet helt av.

Søndagen ble også en tussig dag med mye tabletter og vondter som gjorde at jeg var en meget stille Maria. Jeg trekker meg bort fra omverden,å vil helst verken synes eller høres når jeg har vondt. Vil jo ikke klage,å lage sur stemning og at folk skal synes synd på meg.

Det var fantastisk deilig å komme seg hjem igjen.

onsdag 6. oktober 2010

Nå har jeg hatt mange gode dager

Å jeg har kost meg som bare det. Grunnen til at jeg ikke har blogget er rett og slett bare det at jeg har hatt litt mye å gjøre her hjemme med syke barn og flere lusekurer er blitt satt på ungene.

Nå er jeg ganske på felgen etter å vært hjemme med minste frøkna i 3 dager. Er jo ikke vant til å stå opp så tidlig,å ha unger rundt meg fra morgen til kveld. Normalt er jo de på skolen og i barnehagen. Det hjelper jo ikke at det er høstferie heller da. Sukk...

Nakken burde fått seg en runde eller to hos en massør nå. Å jeg håper at de greier å rette opp litt på den massasjen jeg skal på i helga. Jeg reiser til Riga med jobben i morgen,å gruer meg litt til morgendagen ettersom jeg er så sliten nå. Sist jeg var ute å reist var flyturene og reisedagene rimelig slitsomme og smertefulle.

Skal komme meg i seng snart nå,å med noen tabletter i kroppen så sovner jeg nok fort,å får hvilt meg litt til jeg må stå opp rett før 03.30 for å kjøre ut til Værnes.

lørdag 2. oktober 2010

For en strålende dag

Ja,hva skal jeg si. Jeg bobler av glede i dag. Endelig kom vi oss ut på tur som en ordentlig familie. Dette er noe jeg har savnet veldig de 9mnd jeg har vært syk. Ettersom jeg har vært i fin form en måneds tid nå så tok vi sjansen på en skogstur. Det var ikke bare ungene som synes det var hyggelig med en mamma i fin form,også Kenneth har kost seg veldig etter at jeg kom hjem fra behandling.

Om du vil se flere bilder fra skogsturen så finner du dem her.

Resten av dagen har også godt som en lek. Anklene gikk seg til,mens fingrene fortsatt er stiv som noen stokker. Nakken og skuldrene har vært ganske så smertefri i dag. Det har rett og slett vært en drømmedag.

Ble litt akutt trøtt i ettermiddag,å det er noe som kommer med jevne mellomrom hver dag. Kan sitte å duppe av litt i sofaen eller bilen. Litt flaut når jeg er sammen med folk,men,men,så lenge jeg ikke snorker så går det vel bra;-)

Gårsdagen tok på,så jeg orket ikke blogge

Ja,i går ble det ikke skrevet et ord her. Rett og slett for at jeg var helt utslitt.
Når jeg først kom meg igang utpå dagen i går så greide jeg ikke å stoppe.
Skuffer og skap ble ryddet,å jeg fikk pakket bort,kastet og gjort klart mange poser med ting,klær og leker som vi ikke trenger mer.

Denne ryddinga ble for mye for meg,så jeg tok tidlig fredagskvel. Håper dagen i dag blir bedre nå da.
Det lover bra bortsett fra at anklene er så stive at det er ubehagelig å gå. Å fingrene er helt stive,så å skrive her nå var litt merkelig med 10 stive fingre rett ut her.
Ha en herlig dag folkens. Vi skal iallfall prøve å kose oss i høstværet.