Da er det bare å pakke kofferten å dra da

Ungene kom inn til meg før de dro i barnehagen og på skolen får å si hade. Sukk det blir rart å være borte fra familien sin i 15 dager. Det verste er at 4 åringen har bursdag i løpet av de dagene også. Å jeg har jo alltid ordnett opp med en liten oppmerksomhet tidlig på morgenen til bursdagsbarnet. Hm...men mannen min greier nok å gjøre det like så bra som meg. Så det går vel greit for de hjemme,mens det er jeg som syns det blir rart.

Det blir en utrolig lang reise i dag. Blir hentet nå klokken 12,å er ikke i Beograd før 21.05 i dag. Så rundt 22.30 tenker jeg at jeg er på plass. Heldigvis så blir det lettere å reise hjem,for da tar vi Dubrovnik-Trondheim direkte.

I dag er kroppen skikkelig mørbanka,å jeg brukte lang tid på å komme meg ned trappa. Kjennes ut som ankler og knær skal svikte når som helst. Har godt noen runder frem og tilbake her nå,å synes at det hjelper på litt. Jeg har noen dager hvor jeg må gå igang kroppen min litt.
Stive ømme ledd og et skulderblad som er så stivt at det begynner å kjennes opp mot hodet. Her er det bare å hive innpå smertestillende med engang tenker jeg.

Nå ser jeg frem til late dager i sol og varme. Å jeg er spent på hva de kan hjelpe meg med i Igalo.

Så ble det endelig bursdagsfest for ungene

Både 7 åringen og 9 åringen hadde bursdag i juni,men med en skral mor som ikke aner hvordan formen er kan man ikke invitere til bursdags feiring. Ettersom jeg er inne i en fin periode nå,så bestemte vi oss for å kjøre dobbel barne bursdag. Tidligere har vi hatt enkelt bursdager med 1 time mellom selskapene for å få de fortest mulig unnagjort. Jeg kan virkelig anbefale begge deler. Selvfølgelig mye mer støy med 20 unger isteden for 10,men mye mer praktisk med tanke på servering. 2 timer skulle jeg greie med fullt hus og stormende jubel.

Sto opp 8 i dag,å var klar for kakebaking. Når de 2 kakene var bakt var det rett i seng igjen. Der lå jeg til  første mann kom hjem fra skolen. Da var det bare å fortsette med litt små rydding. Mannen støvsugde for at gjestene ikke skulle subbe rundt i sand og hybelkaniner,men gulvet ble ikke vasket. Hva er vitsen med å polere huset før det kommer 20 smulende barn på besøk da?

Mannen tok seg av guttebursdagen på stua og jeg jente bursdagen på kjøkkenet. Det var helt klart gutta det var mest liv i;-) Så fort alle var ferdige å spise ryddet vi av bordene og støvsugde opp sjokkoladekaka. Ungene var jo forsvunnet på rommene for å leke uansett. Så tok vi ned legoen på spisestu bordet,å når foreldrene kom holdt vi på å avslutte en konkurranse. Vi hadde lagt ballonger på et glass å gjestene skulle tippe riktig antall. For å få tiden til å gå hadde vi 3 runder med tall gjetting før vi kåret en vinner i vært bursdags selskap.

Det var kun en som spurte om gåtteripose når han ble hentet. Nei,det har vi ikke her nei. Her har vi heller en liten konkurranse på slutten av bursdagen. Hvorfor i himmelens navn skal man dele ut de posene når ungene skal hjem? Har de ikke fått nok søtt kanskje?

Jeg  er kjempe imponert over at dagen gikk så bra. Det var et par runder at jeg måtte sette meg ned å hente meg inn litt under feiringa.

Resten av kvelden har jeg vært rimelig kaputt da,men,men det er verd det.

Jeg er så spendt

I dag var jeg til legen igjen,å jeg var spendt på hva han hadde å si i dag.
Jeg er så fornøyd med legen min for han vet virkelig hva han snakker om. I dag startet han med at jeg kunne søke om et 3 ukers opphold på Røros enten i sept,oktober eller november.

Tidligere så har han nevnt opphold i Hasselvika (Hysnes), som åpner nå i oktober. Han gjør det han kan for å hjelpe meg frem til jeg kommer meg inn på smerte senteret på St.Olav.
 Jeg har fått brev om at jeg skal få inn dit før 2/2-11 Så vente tiden er lang. (Vi søkte 31mai 10)

Jeg har jo en mulighet til å reise til Igalo i Monte Negro for å få behandling der. Så legen min skrev en anbefaling til NAV om at jeg burde få reise ned dit i 14 dager,å allikevel beholde sykepengene mine. Det ble en rimelig kort frist for jeg reiser allerede på fredagen. Så nå håper jeg at NAV godkjenner søknaden rimelig fort. Hun jeg pratet med i dag på NAV sa at de jobbet med slike godkjenninger hver dag,så det skulle nok gå bra.

Så da reiser jeg nedover sammen med foreldrene mine,får en legetime nedi der,å han/hun setter opp et behandlingsprogram for meg. Det blir utrolig spennende for jeg vet ikke helt hva jeg går til.

Jeg har vært litt susete i hodet i dag,er litt mye tanker som svirrer rundt nå ja. Dagen har vært helt glimrende om man bare ser bort fra de små rundene med symptomer som varsler at jeg må sette meg ned. Jeg må bli flinkere til å sette meg ned når kvalmen kommer,for jeg merker at jeg kommer meg fortere til hektene igjen da. Tidligere så har jeg bare fortsatt jeg vettdu,for jeg vet jo at jeg ikke blir så kvalm at jeg spyr;-)

Nei,nå skal jeg nyte den første høst kvelden her.

For en strålende dag

Jeg våknet uten klokka i dag,å fant frem spikermatta og den nye cd`n jeg kjøpte for leden. I dag følte jeg meg i form til å sette på den. Det ble 15min med avslapping,å jeg kjente at jeg nesten holdt på å sovne igjen,å da var det bare å stå opp. Det gikk som en lek.

Å i dag kunne jeg gå ned trappa uten å ha vondt i anklene og lårene. Det her måtte jo bare bli en bra dag.

Pusle litt rundt i heimen med litt husarbeid,å hastet ut til bussen, for i dag var det dagen for å treffe strikke damene igjen. Jeg var spendt på hvor lenge jeg orket å sitte der i dag,men stoppet tanken før den fikk tenkt så mye på det. Jeg prøvde heller å tenke på hvor hyggelig det skulle bli,å ikke enn om jeg blir dårlig å må dra hjem igjen?

Jeg har vel aldri følt meg så fin form som jeg gjorde i dag,det var et par ganger at jeg kjente kvalmen og de svarte flekkene kom forran øynene,men så fort jeg fikk tenkt på noe annet så gikk det forbausende fort over. Jeg var jo selvfølgelig stupings når Kenneth kom å hentet meg,men det er jo ikke til å unngå da.

Jeg har rett og slett kost meg i hele dag. Ungene har vært mye roligere i dag,å det er vel fordi at jeg har hatt mer tålmodighet til å se og høre de også. Jeg har ikke hatt noen gleffse utbrudd,å bare det er jo strålende.

Jeg takler dårlig smerten,å det må jeg gjøre noe med. Så lenge det bare er smerter i fingrene og skuldrene går det bra.

I morgen skal jeg til legen igjen,å er spent på hva han har å si.

Opp å hopp,det er mandag

Ja,i dag hadde jeg bestemt meg for å bli med å levere ungene i barnehagen. Det betydde å stå opp kl.7
Jeg syns jeg klarte meg så bra på morgenkvisten her,men det skal sies at jeg hadde kun meg selv da. Kenneth ordnett opp med alle de andre:-)

Leverte 1åringen først,så tok jeg en kopp kaffe på avdelinga til 4åringen. Etter 30min ved bordet kjennte jeg at det var mer enn nok. Men ettersom jeg satt med ei lita tulle på fanget lot jeg henne spise ferdig matpakka. Det var 15 lange minutter med kvalme,synsforstyrrelser og vondt i låra etter trykke av ungen.

Var godt å komme seg på pauserommet etterpå da ja. Der ble det morgen møte,å skravla gikk,å jeg var helt skutt. Sjefen så at jeg ikke var helt pigg,å dempet lyset. Det hjalp betraktelig på synet mitt.

Satt en stund på pauserommet før jeg gikk over på min avdeling. Der kjente jeg det også etter 30 min at det var mer enn nok. Å da satt jeg kun på et bord der det satt 4-5 barn å perlet. Da ungene gikk på samlingsrommet ble jeg sittende en stund på avdelinga å skravle med de som ordnet lunsjen.

Resten av tiden satt jeg på pauserommet til sjefen kjørtemeg hjem. Det var en hyggelig dag på jobb,samtidig som det var litt skremmende å se hvor lite jeg tåler på en veldig god dag.

Ser for meg at det blir en lang vinter med mange skuffelser,men,men,så lenge det går fremover er det håp.

Mens jeg lagde middag i dag,ringte det på døren. Å sannelig var det Kari somkom innom en tur. Hun hadde sett meg i vinduet når hun gikk tur,å ville hilse på. Skikkelig koselig ja.