I går var jeg jo i brukbar form,mens i dag har jeg vært helt elendig siden jeg sto opp.
Jeg kunne ikke dusje i dag tidlig ettersom jeg skulle på jobb seinere på dagen. Må spare inn på det man kan på slike dager. Det er et ganske stort nederlag for meg å droppe dusjen når jeg skal ut blandt folk,men enkelte dager har man ikke noe valg.
Jeg satt bare som et slakt i sofaen fra jeg sto opp,å til Kenneth kom opp å skulle ha pause i tolv tiden. Da hadde jeg enda ikke greid å ordne meg frokost. Jeg hadde prøvd flere ganger,men kroppen og hodet skjønte ikke hvordan det skulle gjøres.
Ergo ble det nok et nederlag,å tårene bare rant i strie strømmer i armene til Kenneth. Nå var det bare 1 time til jeg skulle være på jobb,å kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle greie det. Men samtidig så kunne jeg ikke ringe å si at jeg var syk heller.Det hadde jo blitt det tredje nederlaget før lunsj,å det hadde ikke gått.
Jeg beit tennene sammen,å Kenneth kjørte meg på jobb. To timer måtte jeg da greie. Syns jeg hører folk om jeg ikke hadde greid å dra på jobb i to timer. Æsj...nei,hvile og sove får man gjøre i kveld,å så får man håpe at noen tabletter tar bort noen av smertene i kroppen så man greier å smile et par timer på jobb.
Jeg ble kjempe forvirret av å komme så seint på jobb. Alle ungene var ute,å jeg hadde store problemer med å se de riktige ungene fra min avdeling. Det ble litt mer oversiktlig den siste timen når vi kom inn,å jeg valgte å holde meg i leken til 4 barn inne på samlingsrommet. Jeg hadde ikke mulighet til å tenke på de andre.
Jeg ble strålende fornøyd når Kenneth kom å hentet meg igjen:-)
Ettermiddagen og kvelden har vært tussig,å nå har jeg store planer om å ta kveld. God natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar