tirsdag 31. august 2010

For en strålende dag

Jeg våknet uten klokka i dag,å fant frem spikermatta og den nye cd`n jeg kjøpte for leden. I dag følte jeg meg i form til å sette på den. Det ble 15min med avslapping,å jeg kjente at jeg nesten holdt på å sovne igjen,å da var det bare å stå opp. Det gikk som en lek.

Å i dag kunne jeg gå ned trappa uten å ha vondt i anklene og lårene. Det her måtte jo bare bli en bra dag.

Pusle litt rundt i heimen med litt husarbeid,å hastet ut til bussen, for i dag var det dagen for å treffe strikke damene igjen. Jeg var spendt på hvor lenge jeg orket å sitte der i dag,men stoppet tanken før den fikk tenkt så mye på det. Jeg prøvde heller å tenke på hvor hyggelig det skulle bli,å ikke enn om jeg blir dårlig å må dra hjem igjen?

Jeg har vel aldri følt meg så fin form som jeg gjorde i dag,det var et par ganger at jeg kjente kvalmen og de svarte flekkene kom forran øynene,men så fort jeg fikk tenkt på noe annet så gikk det forbausende fort over. Jeg var jo selvfølgelig stupings når Kenneth kom å hentet meg,men det er jo ikke til å unngå da.

Jeg har rett og slett kost meg i hele dag. Ungene har vært mye roligere i dag,å det er vel fordi at jeg har hatt mer tålmodighet til å se og høre de også. Jeg har ikke hatt noen gleffse utbrudd,å bare det er jo strålende.

Jeg takler dårlig smerten,å det må jeg gjøre noe med. Så lenge det bare er smerter i fingrene og skuldrene går det bra.

I morgen skal jeg til legen igjen,å er spent på hva han har å si.

mandag 30. august 2010

Opp å hopp,det er mandag

Ja,i dag hadde jeg bestemt meg for å bli med å levere ungene i barnehagen. Det betydde å stå opp kl.7
Jeg syns jeg klarte meg så bra på morgenkvisten her,men det skal sies at jeg hadde kun meg selv da. Kenneth ordnett opp med alle de andre:-)

Leverte 1åringen først,så tok jeg en kopp kaffe på avdelinga til 4åringen. Etter 30min ved bordet kjennte jeg at det var mer enn nok. Men ettersom jeg satt med ei lita tulle på fanget lot jeg henne spise ferdig matpakka. Det var 15 lange minutter med kvalme,synsforstyrrelser og vondt i låra etter trykke av ungen.

Var godt å komme seg på pauserommet etterpå da ja. Der ble det morgen møte,å skravla gikk,å jeg var helt skutt. Sjefen så at jeg ikke var helt pigg,å dempet lyset. Det hjalp betraktelig på synet mitt.

Satt en stund på pauserommet før jeg gikk over på min avdeling. Der kjente jeg det også etter 30 min at det var mer enn nok. Å da satt jeg kun på et bord der det satt 4-5 barn å perlet. Da ungene gikk på samlingsrommet ble jeg sittende en stund på avdelinga å skravle med de som ordnet lunsjen.

Resten av tiden satt jeg på pauserommet til sjefen kjørtemeg hjem. Det var en hyggelig dag på jobb,samtidig som det var litt skremmende å se hvor lite jeg tåler på en veldig god dag.

Ser for meg at det blir en lang vinter med mange skuffelser,men,men,så lenge det går fremover er det håp.

Mens jeg lagde middag i dag,ringte det på døren. Å sannelig var det Kari somkom innom en tur. Hun hadde sett meg i vinduet når hun gikk tur,å ville hilse på. Skikkelig koselig ja.

søndag 29. august 2010

Lenge siden formen var så dårlig

Ja,nå er det jammen meg lenge siden jeg har vært så dårlig at jeg ikke har kommet meg opp av senga engang.
Hele fredagen gikk med på å sove,sove og sove.Muskel og leddsmerter til tusen. Det var jammen godt at ungene kom opp på rommet etter skolen,så de fikk hentet tabletter og vann til a mor:-)

Kom oss opp på hytta seint på fredagen,for da begynte jeg å føle meg i grei nok form til en biltur. Vi var vel på hytta rundt 21.30 kanskje.

Lørdagen var ikke så mye bedre,men var oppegående noen timer til å ta i mot besøk av foreldrene mine. Var helt skutt etterpå,å måtte ta kveld.

I dag har jeg følt meg i fin form,ingen ledd smerter,men skuldre og nakke sitter godt i. Å da forplanter det seg selvfølgelig opp tilhode også.

Tok 40min  i saunaen i dag før jeg dro hjem fra hytta. Det var deilig det. Skulle hatt en infra rød sauna her hjemme også. Mmmmmm....

Når vi kom hjem fra hytta kom Kirsti innom å tok seg en kopp te med oss,det var hyggelig da. Slike uventede te besøk er ekstra stas for tiden. Mange velger å holde seg unna,sikkert i frykt for å virke forstyrrende og masete,men det blir man jo bare trist av. Å trist vil jeg jo ikke være. Jeg vil jo nyte hvert ledige sekund. Det er vel ekstra viktig å ta vare på øyeblikkene nå.

torsdag 26. august 2010

Trodde jeg skulle få energi jeg

Nå er det så mange rundt meg som "maser" om jeg har prøvd ditt og datt for å prøve å bli frisk. Jeg vet jo at folk bare sier det for å hjelpe,men jeg får egentlig bare enda en ting å gruble på.

 Jeg har ikke prøvd noe som helst av den enkle grunn at jeg ikke har hatt energi til å ta kontakt med noen. Bare tanken på å løfte opp telefonen å prate med noen har vært uoverkommelig. Jeg er ikke den typen som liker å prate om meg selv,liker ikke at andre skal vite hvordan jeg faktisk har det. Ja,nå stusser du sikkert på hvorfor i allverden jeg da blogger om livet mitt;-)  He,he, ja det høres jo helt tullete ut,men slik er nå jeg da.

Tanken på hva som skulle skje når jeg hadde tatt telefonen å fått bestilt time,var enda mer skremmende. Jeg kan jo ikke vite hvordan formen min er om 2-3 uker når de har tid til å ta i mot meg. Å tanken på at jeg da kanskje må avlyse pga formen er ikke en god tanke. Det hadde blitt som et nytt nederlag. Enda enting jeg ikke mestret. Jeg har nok nederlag med tanke på sosiale sammenkomster og ungenes aktiviteter jeg må avlyse i ny og ned.

I går fikk jeg litt sannsen for ei som hadde tatt noen blodprøver,å hadde fått tilbake mye energi ved å kutte ut matvarer kroppen hennes ikke tålte. Hun som tok de blodprøvene satte også nåler og drev med healing. Hm..kunne dette være noe å prøve nå da....

Jeg følte meg i grei form i morrest,å bestemte meg for å ringe. Hjertet galopperte mens jeg ventet på svar i den andre enden. Fikk pratet med en hyggelig dame,som kunne ta i mot meg innen 2timer. Hjelpes min,en vente tid på 2 timer,det skulle jeg klare.

Sjekket bussruta,å med et bussbytte så humpet jeg meg avgårde på den melkeruta. Var så sliten når jeg kom frem av å "se" ut av vinduene. Jeg prøvde det jeg kunne å holde blikket ned ettersom jeg vet at jeg blir dårlig når jeg kjører bil,buss,tog. Skulle hatt slike skylapper som hestene har vettdu:-)

Mens jeg satt der å ventet på damen,så kjøpte jeg meg en avslapning cd. De hadde så avslappende musikk på venterommet,å jeg måtte jo kjøpe en cd da.  Jeg orker jo ikke så mye lyd,så det var stort av meg å kjøpe en cd. Er spendt på om det går bra for ørene mine. De er jo så ømfintlige for tiden. Den minste lyd så sprenger det i trommhinna.

Det ble healing på meg i dag,men hun måtte sette en nål i hodet mitt for jeg var så anspent. Jeg merket vel ikke så mye forandring mens jeg lå der. Men alt det hun sa stemte godt på meg. Jeg hadde ikke sagt noe annet til henne at jeg var fryktelig sliten,å om hun hadde noe hun kunne bidra med for å hjelpe meg.

Hun merket fort muskel og leddsmertene mine,å allerede da bestemte hun seg for at jeg kanskje ville gjøre lurt i å ta en blodprøve. Trykket over øynene og bihulene,følelsen min om at jeg skal strekke til over alt, ryggsmerter,tung ryggsekk fra tidligere,sinne og frustrasjon,mye lei meg. Smerter i høyre skulder.

Jeg syns alt stemte bortsett fra sinne,skuldersmerte og at jeg er mye lei meg. Gråter lett det kan jeg bli med på,men det er fordi jeg er så følsom.

Jeg var så sliten etter at hun var ferdig med meg at jeg hadde store problemer med å komme meg opp av benken igjen. Hun kunne ta en ny runde med healing og hypnose i neste uke. Kjente at det ble litt voldsomt for meg,så jeg takket nei til det. Jeg velger heller å vente 2-3 uker på blodprøven for å se hva den viser.
Tanken på at hun skulle ha meg i hypnose for at jeg skulle kunne kvitte meg med den gamle bagasjen er jeg over hodet ikke klar for,så det så.
Der kommer vel den sperra opp igjen at jeg ikke ønsker at folk skal vite om meg og mitt.

Jeg orket ikke ringe etter Kenneth,så jeg sendte ham en melding om han kunne hente meg. Jeg var så sliten og tom i kroppen. Han måtte dra fra jobben,men skjønte nok at vi ikke hadde noe valg. Når jeg kom hjem måtte jeg gå rett i seng,å der sovnet jeg med det samme. Jeg sov resten av dagen,å enset ikke at ungene kom hjem fra skolen engang.

Det er nå først at jeg begynner å få litt energi tilbake,men de sterke smertene gjør at jeg har vært skikkelig irritabel i ettermiddag og kveld. Huff stakkars ungene altså.

Nå ser jeg frem til en god natt søvn.

onsdag 25. august 2010

I dag har jeg fått maksimalt med energipåfyll

Onsdager blir nok en dag jeg bare må venne meg til å stå opp tidlig. Ungene har turdag,å da er det tid for varm saft eller kakao fremover nå. Jeg kan jo ikke la de ordne med kokende vann selv,så da må jeg opp i rett tid.

Jeg var ganske så omtåket i dag,å jeg soste bare rundt på kjøkkenet,mistet ned ting,å var helt uttafor. Men alikevell merket jeg at jeg var i mye bedre form enn i går.

I dag er det logikken og hukommelsen som har fått det,så isteden for å hente meg en kopp på kjøkkenet å fylle den med kaffe,tok jeg den med på badet,å fyllte den med vann.
Gikk i dusjen,å tok såpa i håret,å syns det var så rar konsistens i håret.Å det var jo ikke noe rart når jeg hadde glemt å sette på dusjen. Det er ikke lett å vaske et hår som er tørt;-)

Blei hentet i dag,så jeg fikk meg en lufte tur. Et koselig lite strikketreff var midt i blinken for meg,da kunne jeg slappe av å fylle på med energi.

Kvelden ble avsluttet på Tupperware party til en kollega,å vi var bare 4stk så det var også en ny dose med påfyll.

Slike dager er gull verdt. Det passer meg mye bedre med en liten gruppe,enn å komme på jobb med ørten barn og voksne. Det hadde tappet meg for mer energi enn det hadde fyllt på desverre,så da var valget enkelt i dag. Håper på flere slike innvitasjoner som kan fylle på energilageret mitt;-)

tirsdag 24. august 2010

Hvem har kjørt over meg mens jeg sov?

Jeg gikk å la meg forholdsvis i grei form i går,sov som en stein i natt,å våknet så mørbanka. Jeg var mye mer sliten når jeg skulle stå opp enn jeg har vært på lenge. Hm...merkelige greier det der ja.

Å den såre halsen ser ikke ut til verken å forsvinne eller bli til halsbetennelse. Jeg vet jo at jeg bare må ha det slik akkurat nå,men det gjør meg liksom i enda mer dårlig form. Jeg har hatt skikkelig feberfølelse i dag, termostaten min funker ikke,å jeg har hutret i hele dag,mens resten av familien har løpt rundt i minimalt med klær,har jeg brukt ull,ull og ull.

Det var lite fristende å dra på strikkekafe i dag,men jeg slepte meg av gårde bort til bussen. Jeg bare hang med hodet,å orket ikke se,høre eller tenke. Det ble litt bedre den første timen på Bagle,da var vi kun 3stk som satt der,men vips så var vi blitt 8 da tok det ikke lang tid før jeg pakket vesken å dro. Heldigvis ble jeg kjørt hjem i dag.

Den intense kvalmen og det susete hodet har hengt i i hele dag. Hadde jeg ikke vist bedre,så hadde jeg trodd jeg var gravid. Jeg husker i høst da jeg gikk konstant kvalm og med magesmerter,jeg tok jo den ene graviditetstesten etter den andre. Enda jeg var klar over at det var fysisk umulig at jeg skulle være gravid. Jeg greide jo ikke å finne noen annen grunn til kvalmen.

I morgen ser jeg frem til å bare slappe av. Skulle vel egentlig ha vært på lunsj på jobben,men jeg kvier meg med tanke på at jeg må gå ettersom det ikke er noe særlig bussforbindelse, å for ikke å snakke om alle ungene som er i ekstase å skal fortelle om alt de har gjort og ikke gjort. Det er riktignok turdag for de største i morgen,så det kan jo hende jeg ser anderledes på det i morgen.

mandag 23. august 2010

Endelig kom dagen jeg har ventet på

Huff det høres jo helt forferdelig ut,men jeg har faktisk ventet på at skolen skulle starte igjen. Å gå hjemme med 3 skoleunger i 9 uker,det kan vel ta knekken på noen å en hver egentlig. Ekstra ille ble det i år ettersom formen ikke er noe å skryte av.

Jeg har sett for meg late formiddager helt alene. Mmmmm....det har hørtes ut som en drøm i hele sommer,å sannelig ble det bare med en drøm i dag også.

Måtte opp tidlig å følge ungene. 2.klassingen gråt sine modige tårer så det var ikke annet å gjøre ennå sitte litt på skolen med henne. Så var det 1 åringen som skulle på kontrolltime til legen kl.12,å skolen var ferdig 13,å da måtte jeg være tilbake for å hente de. Phju,blei jo svett bare av tanken på at jeg skulle rekke noe. Det er ikke så lett  overholde tidspunkt fortiden,men vi kom oss på skolen til 9, å Kenneth kjørte oss ned til byen så vi rakk legen kl.12, å sannelig kom jeg meg på skolen til 13 også.

Det var godt å komme hjem å puste da. 9åringen hadde selvfølgelig med seg 2 jenter hjem,å man sier ikke nei,det passer ikke i dag da altså. Var jo tross alt første dagen etter ferien.

Har ikke hadd noen smerter i kroppen i dag. Juhu!!!! men svimmel,kvalm og utmattelse,sår hals og hjerteklapp har jeg jo hadd. Å det er ikke rart med den maraton dagen som ble i dag.

I morgen blir det roligere tider. Da har jeg planer om den ukentlige Baglestrikke dagen. Det ser jeg frem til:-)

søndag 22. august 2010

Nå er det middag vist du vil

Tja hva skal man si om denne helga da?
Jeg var fortsatt dårlig fom på fredagen,å jeg bare satt i sofaen,å orket ikke gjøre stort. Klokka sneglett seg av gårde,å Kenneth ble omsider ferdig på jobb. Vi pakket litt småtteri,å kjørte på hytta. Jeg hadde gledet meg til å reise på hytta å kose meg ute i skogenmed Kenneth og ungene,men den gang ei.

På lørdagen sto jeg opp med Selma 06.30,å det er ingen værdagskost,men jeg synes at Kenneth fortjener å sove utpå en dag innimellom. Etter noen timer var jeg helt skutt å måtte finne sengaigjen. Der lå jeg til vi skulle ned til Sentrum å handle. Kenneth tok matbutikken,å jeg tok noen andre små æren. Vi pleier å dele opp hvem som går hvor for å spare litt på min energi.
Jeg traff pappaen min nede i sentrum,å jeg spurte om de skulle stikke innom oss etterpå. Han viste ikke helt,men skulle nå høre med mamma da.

Når jeg kom hjem fra handlinga,så var jeg så ferdig at det var bare å fine senga fortest mulig. Jeg fikk ikke med meg at foreldrene mine kom innom for et lite kaffe besøk engang. Litt flaut å ikke være våken når de kommer da. Jeg hadde jo selvinvitert de bortom. Ja,ja,ikke noe å gjøre med det.
Kenneth kom 17.30 å sa at det var middag om jeg ville. Hvilket spørsmål er det da? Klart jeg vil ha den tradisjonelle Taco middagenmed familien. Spørsmålet var bare om jeg greide å komme meg opp. Jeg greide ikke å røre på en muskel,jeg greide ikke å svare Kenneth engang. Jeg bare lå der i senga,å kroppen var så tung som bly. Det kværnet rundt i hodet mitt,å jeg prøvde å røre meg uten hell. Jeg måtte få kontroll på musklene,for den middagen ville jeg ha med familien. Jeg hadde jo vært i senga i over 5timer allerede. 5 timer med ungenes lek og latter hadde gått meg hus forbi. Jeg så at jeg greide å røre på fingrene,å jeg konsentrerte meg om å få kontroll over kroppen min. Etter 30min kom jeg meg opp,men var så slapp at jeg etter 1,5time bare måtte takke for meg igjen.

I dag følte jeg meg litt bedre,jeg tok meg en dusj,å håpet og trodde at dagen skulle bli fin. Så feil kan man altså ta. Det var en slappesen dag i dag også.
Kenneth dusjet ungene,å jeg skulle tørke de og klippe neglene osv. Jeg måtte ta en strekk på senga etter det. Så der lå jeg igjen da å hørte på at ungene skratta og lo på trampolina.
Vi fan ut at det var vel like greit å pakke sammen å dra hjem,men jeg ville skifte på senga vår før vi dro. Jeg satt på sengekanten fordi jeg ikke orket å stå å skifte dynetrekk. Å når jeg omsider var ferdig så måtte jeg nok engang finne senga.

Jeg er så dritt lei av å være syk. Jeg kan jo ikke planlegge noen ting jo. Alt må tas på sparket,å det er ikke jeg vant til.

Det var godt å få slummre litt på veien hjem fra hytta,å jeg følte meg uthvilt til å ta i mot kaffe besøk av foreldrene mine når vi kom hjem. Stakkars de prøvde jo å komme innom hytta i dag også,men da sto vi på farten hjem.

Nå har jeg hatt såmange dårlige dager,så nå håper jeg på bedre tider til uka. Skolen begynner å jeg får endelig noen fritimer alene hjemme på formiddagen,det skal bli godt det.

torsdag 19. august 2010

Oppe å vaker litt

Ja,da var det gode liv over for denne gang. Begynte å kjenne det godt i går,så jeg var forbrett på det her.

 I dag har jeg stortsett holdt sengen. Våknet ikke før kl. 12.00,å da var jeg nede en tur for å få i meg litt mat å lese avisen. Satt et par timer i sofaen,utenå gjøre noe som helst før jeg bare måtte innse at det var i sengen jeg passet best i dag.

 Der lå jeg til Kenneth kom hjem med ungene og maten sto på bordet. Da var vel klokken rundt 17.00 tenker jeg. Greide å være oppe med ungene noen timer før jeg ble nødt til å slappe av igjen. Nå skal jeg straks ta kveld igjen,må bare drikke litt er så vannvittig tørst.

Sårene inne i munnen begynner å forsvine nå, å jeg har kun vært sår i halsen halve dagen i dag. Venstrehånda mi er og blir død. Lurer på om det kan være lymfekjertlene i venstre arma som er problemet. Jeg er kjempe hoven,vondt i albuen og lille fingeren og ringfingeren er helt dovnet bort. Det sprenger i arma,så det kan ikke være mye plass for blodet som skal strømme rundt der.

tirsdag 17. august 2010

Det var tunkt å pakke kurven i dag

Det er ikke alle tirsdagene jeg er i like fin form til strikkekafe,men jeg prøver å gå hver gang. Det var tungt å pakke strikke kurven i dag,men jeg kom meg om sider avgårdet.
Det var helt supert at vi bare var 4-5 stk der,det gjorde at jeg greide å henge med i samtalen sån nogenlunde. Ikke blei hodet fullt av inntrykk heller for jeg valgte å sette meg med ryggen til resten av omverdenen.

Det var godt når Kenneth kom å hentet meg,kjente at da hadde jeg fått mer enn nok. Var kvalm og uvel,å ville egentlig bare hjem. Vi dro innom barnehagen å hentet ungene. Å de ble jo så glad for å se mamsen sin der. Det er fryktelig sjeldent at jeg orker å dra i barnehagen å hente ungene. Jeg bruker så mye energi på å prate med de voksne,ungene og ikke minst foreldrene. Man må jo være blid,opplagt og hyggelig mot folk,å det tærer på. Heldigvis ville 4åringen kjapt hjem i dag,så jeg pratet ikke med så mange.

Venstresiden av kroppen min er helt merkelig. Den er liksom helt vissen. Ikke har jeg kraft i hånda,å foten svikter når jeg går. Det prikker i fingre og tær,å det er skrekkelig vondt i ankel og albu. Har også fått noe vabblette utslett på venstre hånda. Det klør ikke,men det er hvite opphøyning er i huden. Hm...merkelig. Halsen har vært ond i flere dager nå uten at jeg får halsbetennelse. Ørene buler utover,ja da mener jeg trommhinna liksom.

Jeg vet jo at dette er tegn som kroppen gir meg for at jeg skal ta det mer med ro. Men hvem har vel tid til å la livet forsvinne mellom fingra sine nå?

mandag 16. august 2010

Ny uke og nye muligheter...,eller nye utfordringer...

Jeg ble vekket av Kenneth da han måtte kjøre 4åringen i barnehagen. Da var det bare å stå opp til 1 åringen som jeg skulle bestille legetime til i dag. Hun har hatt utslett nå i 14 dager,å det bare sprer seg. Kenneth var med henne på legevakta på onsdag,å fikk en krem,men den funket ikke.

Så når hjerteklappen hadde roet seg ned litt,var det bare å stå opp. Jeg var helt mørbanket etter altfor store belastninger i forrige uke. Jeg grudde meg til en dag med snuppa,men jeg hadde ikke noe valg. Fikk legetime til 10.45 Å pga.sommerruta på bussenmåtte jeg ta bussen 9.45,eller hadde jeg kommet 5min forsent til timen.
Jeg var kvalm og uvell på bussturen,å det prikket forran øynene,så hodepinen var ikke langt unna nå.

Jeg ble sittende å vente umenneskelg lenge på legen, å jeg var på gråten flere ganger over at det tok så ang tid. Jeg var så sliten,å det var så tussig å passe på propellen som lekte på venterommet. Jeg var sikker på at jeg var av glemt av legen,men så slo tanken meg...Har jeg kunne glemt klokkeslettet som dama på tlf gav meg?

Å jo da,det stemte det,jeg hadde glemt hva dama sa,å bare tatt bussen til legen på min dårlige husk.

Legen kunne ikke finne ut hva det var,så han ønsket å få henne inn til en hudlege. Han ringte ned til byen,men fikk beskjed om at det var ikke ledig time før  morgen. Heldigvis har jeg verdens beste lege,så han spurte om å få prate med legen isteden,å sannelig fikk vi komme inn om 2 timer ca.

Det var lykke på jord at jeg slapp en byrunde til i morgen,men jeg skjønte jo at en runde på iallfall 3 timer ekstra med lillesnupp ville ta livet av meg. Så jeg ringte 13åringen å fikk han nedover til byen. Han måtte rett og slette være der for å hjelpe meg. Jeg var redd jeg skulle besvime,å fortalte ham hva han skulle gjøre om det skjedde. Han var også flink med lille tuppa de ekstra timene i byen.

Vi fikk en ny krem som skal prøves ut,så blir det en ny time til hudlegen på mandag.

Jeg har hatt mye mindre leddsmerter i dag,å jeg lurer fælt på om det kan ha noe med det varme været å gjøre. Er det noe i det,så vil jeg få en fin uke etter værmeldinga å dømme:-)

søndag 15. august 2010

Jeg har klart meg forbausende bra

Helga har gått over all forventning. Jeg har fått vært med på det jeg selv ønsket både på lørdag og i dag. Jeg må vel nevne at Kenneth tok med seg ungene på hytta,så da fikk jeg jo en helt annen ro her hjemme enn normalt.

I går var jeg på strikkekaffe, å til kvelds kom det 3 herlige strikke damer på besøk,å vi skravla til langt på natt. Jeg var rimelig sliten etter strikkekafen,men merkelig nok kom jeg meg til hektene fort igjen.

Jeg var så spent på dagen i dag,for jeg skulle møte en gammel venninne i byen,å jeg hadde ikkeno lyst til å avlyse det møte ettersom det er flere år siden vi har møttes. Jeg bestemte meg for at samme hvor dårlig jeg var når jeg våknet,så skulle jeg få gjennomført å møte henne. Om hun så måtte komme hjemtil meg isteden,så skulle vi treffes.

Jeg hadde ikkeno problemer med å komme meg opp. Sto opp 1 time før kokka ringte å all ting. Jeg dro ti logmed  på sykehusbesøk til en nabo,uten altfor store problem. Var litt slappesen,men fikk kjøpt meg litt mat og drikke,å fant meg en benk å satt der en 30minfør jeg tok heisen opp.

Jeg skjønner ikke at jeg som har vært så elendig har hatt så mange fine dager i uka her. Det er så uvirkelig,å lenge siden sist. Jeg har virkelig satt pris på de øyeblikkene jeg faktisk har levd i uka her. Smertene greier man merkelignok å akseptere så lenge man fungerer ellers.

Håper jeg får en like fin uke som kommer.
 Ettersom det har gått så fint nå,ønsker jeg å legge inn et besøk på jobb i uka også fremover. Tror jeg skal satse på onsdager,for da er de største på tur,å da blir det roligere i barnehagen.

fredag 13. august 2010

Nok en dag jeg føler at jeg lever og kan bidra med no.

Det er så herlig å våkne å kjenne seg noenlunde frisk. I går var det en slaraffen dag,jeg orket ikke engang å blogge om den. Alt var bare tungt og tussig,å smertene var uutholdelig. Jeg var svimmel og kvalm,å hodet og hjertet dundret om hverandre.Svetta meg igjennom natta her også,å våknet uthvilt. Ja når jeg sier uthvilt så er det så uthvilt som jeg kan bli akkurat nå.

Vi var tom for havregryn,å jeg gikk ned for å se om Kenneth hadde havregryn i barnehagen. Klokken var 9.30 å alle ungene hadde kommet. Ettersom det er oppstart av nye barn,så var det rimelig kaotisk der nede med snørr og tårer og en vikar sammen Kenneth.

Jeg kjente meg så frisk og rask at jeg tok i et tak. Det var så givende å være der sammen dem,å tiden bare fløy. At ungene skreik i ørene mine gjorde ikke no,jeg så jo at de hadde glede av å ha meg der også. Å de roet seg ned. Jeg var sammen dem i 1,5 time,men da kjente jeg at det var godt å gå opp å finne sofaen igjen.

Man må gi utrolig mye av seg selv for å jobbe i barnehage, men så får du igjen for det også da. Det er nok bare i barnehage sektoren man blir møtt med x antall klemmer når man kommer på jobb, å man får enda flere klemmer når man går hjem. Unger er herlige, å jeg kjente i dag at jeg savner å  jobbe med de aller minste. Håper virkelig at jeg kommer meg ut i jobb igjen,å da selvfølgelig helst på småbarn. Jeg blir mindre stresset der og tempoet er ikke i høygir hele dagen. Hmmmm...det var godt å kunne gjøre det man ønsker den tiden det var.

Etter en god runde med sofa hvil kom jeg da meg opp på beina igjen,å kunne ta fatt på litt husarbeid. Fikk støvsugd og vasket gulv,så bars det opp i senga for en skikkelig to timers dupp.

Har hatt mindre vondt i arma i dag,å håper å få strikket noen runder nå i kveld sammen med et glass rødvin eller to. At hodet dundrer er det vel ikke stort å gjøre med. Det funker jo ikke med noen tabletter heller,så da er det vel ingen poeng i å ta de heller.

onsdag 11. august 2010

En nydelig dag

I dag skjønte jeg ikkeno når jeg våknet over 1 time før klokka. Jeg følte meg helt normal i kropp og hue. Sola skinte å graderstokken sto allerede på 17grader.

Jeg pakket strikkekurven å tusslett ut. Ble hentet av Evy,å vi kjørte oss en tur på Bagle. Vi var 4 damer som satt der noen timer før det dumpet innom 5 stk til. Å det er jo alltid hyggelig, men jeg merket fort at hodet ikke greide å henge med lengre da, Om det var antall damer eller at jeg faktisk hadde vært for lenge ute alerede er ikke godt å vite.

Litt smerter i venstre albu og håndledd,men ikke verre enn at jeg greide å strikke litt. Det er verre nå. Hånda ligger å hviler på armlenet og jeg skriver med en hånd. Det er vondt bare at hånden ligger der,å fingrene er dovnet bort igjen. Hadde håpet at et par tabletter og litt vin skulle gjøre susen,men det ser ikke slik ut nei. Må nok sterkere saker til tenker jeg.

Ja,ja,jeg bør jo ikke klage når det setter seg i hånda. Det er verre om det er i føttene for da kommer jeg meg ingen vei, eller om det kommer i hodet,da får jeg i allefall ikke gjort noe den dagen. Å sose rundt med ull høv er kanskje det værste tror jeg.

Matmessig så går det helt på tryne. Hele uka her har jeg pakket i meg bare ekle ting. Det er jo så fristende der og da vettdu.

Skritt telleren brukte jeg ikke i dag ettersom jeg hadde på skjørt å greier. Er så trasig når den skritt telleren fær og dingler.

I ettermiddag har jeg vært en gleffse mamma, å nabogutten kikka bare rart på meg,men ikke søren om noen av ungene skjønte at det var best å gå ut å leke en tur. Å la mamsen få litt ro. Kenneth skjønnte at hanskulle ta over panekake stekinga da;-)

Håper at jeg får en enda bedre dag i morgen. Å jeg kan ikke få sagt mange nok gang at jeg gleder meg stort til ungene begynner på skolen igjen. Det har desverre tært litt på kreftene med den lange skoleferien ja.

tirsdag 10. august 2010

Bøljan blå

Dette bilde er riktignok ikke fra Trondhjem,men det passet med et båtbilde i dag.

Ja,i dag ble den vanlige strikkekaffen på Bagle flyttet utendørs. Nærmere bestemt på Kirstis seilbåt som ligger i kanalen bak Ravnkloa. Det ble noen koselige timer der ute med litt små regn i lufta å greier. Heldigvis så sto båten i ro,for jeg er som mange vet ikke noe båt menneske. Jeg gynger nok fra før jeg;-)

Før jeg kom til Kirsti så var det noen små æren i byen jeg måtte ta, å det ble mye gåing. Så i dag står telleren på 4600 Hjelpes min!!!! Hvordan blir morgen dagen da tro? Det var ikke noe tussig å gå,men det å være inne på butikker gjorde meg dårligere. Å da jeg gikk inne på Søstrene Grene trodde jeg ikke at jeg skulle komme meg ut derifra. Da var jeg svimmel,fikk hjerteklapp,hodepine,kvalme og svettet som en gris.

Ettersom jeg var så dårlig form i går så glemte jeg helt å fortelle at jeg har gått ned 1,2kg og noen små cm her og der. Så det hjalp virkelig å leggeom kostholdet. Merkelignok har det ikke gått like greit med den nye planen om kosthold i de to dagene her av uka. Å jeg ser jo at om jeg glemmer å spise,så putter jeg i meg søtsaker for å bli fort "mett".

Nå kjennes det ut som en runde til en fysoterapaut hadde vært noe. Er veldig stiv i ryggen,skuldre og nakke,å det kan jeg ikke huske sist jeg var.

mandag 9. august 2010

En dundrende dag

Ja,så var den forferdelige hodepinen her igjen da. På slike dager er det ikeno som nytter. Å det dundrer noe så forferdelig. Har hvilt mye i mørket i dag,å nå skal jeg være på utkikk etter en slik sovemaske for å få det helt mørkt. Når lys strålene kommer inn på siden av rullegardinen blir hodepinen mye verre,så noe må gjøres på slike dundrende dager.

I keldinga tok vi oss en kafferunde til foreldrene mine,å sannelig var søstra mi og ungeneder også,å fik vi slått to besøk i ett. Det ersmart sparing av energi det;-)

Er for sliten tl å skrive noe mer jeg. Får håpe på litt mer lettskrevne dager fremover.

Helga ble da ikke så ille som jeg fryktet.


I helga har vi vært på Valsøya. Det er blitt en tradisjon at vi drar ut dit den helga det er kystkulturdager. Vi var 6 voksne og 8 barn fra 1-16 år,så jeg fryktet at det skulle bli en smule tussig. På fredagen gikk jeg i seng lenge før de andre for jeg var så sliten,men sovnet jo ikke før alle tok kveld;-) Sto opp kl.7 med Selma,men måtte gå å legge meg etter frokosten. Måtte lade opp mest mulig til buvandringa seinere på dagen. Jeg elsker jo å gå og se på håndarbeids buer,så denne helga hadde jeg virkelig sett fram til.

Det tok ikke lang tid før jeg måtte sette meg ned.Å jeg forsto jo at jeg hadde gjort noe dumt. Jeg burde jo aldri vært på kystkultur dagene i år. Kvalmen,magesmertene,lys og lyd skyheten,å den totale utmattelsen tok overhånd,å jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg bort fra kantsteinen og ned til en benk nederst på område. Heldigvis kom Kenneth å hjalp meg nedover. Å jeg ble sittende på den benken resten av tiden vi var der. Han kjøpte en kopp kaffe til meg,men jeg orket ikke å løfte armene for å drikke av koppen. Å tanken på at jeg kanskje måtte på do etterpå gjorde at jeg ikke orket å prøve å drikke heller. Jeg savnet virkelig en rullestol der og da. Dette har jeg opplevd på butikker flere ganger også, derfor går jeg kun på butikken sammen noen eller på veldig gode dager. Å jeg går på butikker der jeg er kjent med hvor varene ligger,så jeg slipper å bruke så mye energi på å finne ting. Man blir virkelig presset ut av dagliglivet med denne sykdommen her. Hvem av dere kan vel drømme om at en butikkrunde kan slå meg helt ut?

Det var godt å komme seg opp til bilen,å jeg måtte bruke vogna til Selma som støtte. Det tapper meg forttere for krefter  å trille på vogna,men jeg synes den er fin å bruke som rulator;-)

Jeg har tilbringt en del tid i senga eller på sofaen i helga,å det er ganske tungt å sitte og se på at de andre må lage istand middag og rydder og pussler rundt på hytta. Jeg føler meg så liten og lat der jeg sitter. Skulle så gjerne hjulpet til,men vet at det ikke går. Føttene vil jo ikke flytte på seg,de er tunge og smertefulle, det samme er hendene.Spesielt venstrehånden er ubrukelig til tider. Så det ble ikke all verden til strikking i helga heller. Fikk til litt hekling da,å det var jo kjekt.

Jeg har kost meg med å se på at ungene gikk så godt overens,å den støyen som var var jo kun glede fra deres side,så vi slapp å bruke tid og energi på mekling mellom ungene også. Stillheten tross alt på Valsøya gjør at jeg greier å være ute mer der enn når jeg er hjemme. Ulempen i helga var det skarpe lyset jeg reagerte på,ellers så hadde jeg vel vært ute enda mer. Jeg er fornøyd med helga mi jeg,å gleder meg alerede til neste år. Da skal jeg greie å gå i ALLE bodene å se på alt det fine og kreative folk driver på med.

torsdag 5. august 2010

De små øyeblikkene er så deilig

I dag voknet jeg 15min før klokka ringte,så dette så ut som det skulle bli en strålende dag. Lå 30min før jeg kom meg opp,å det er ikke lenge altså. Normalt ligger jeg 1 time før det er noen vits i å prøve å reise seg opp. Virker som kroppen må summe seg litt.

Ettersom jeg var i så fin form droppet jeg dusjen i dag. Ville ikke bruke opp energien min på en dusj,når jeg kunne greie meg med en kattvask. På slike dager er det deilig å bare være til. Formiddagen gikk som en lek,å det var ikke noe problem å ha ungene rundt seg.

Har kost meg med litt hekling i løpet av dagen. Å sannelig så ble lua til 1åringen ferdig også.

Det var litt vanskelig å sitte og se på alt husarbeidet som burde vært gjort,men da gjelder det å bite tennene sammen,å spare krefter en dag til.
 Alikevell måtte jeg brette sammen en dunk med klær. Måtte riktignok ta en pause under veis,men klærne ble i allefall brettet sammen:-)

Jeg kom meg faktisk ut en tur på platten i ettermiddag også. Å det var hyggelig å ha en kaffepause sammen med mannen. Jeg satt ute 1 time,uten å bli sliten:-)
Nå som Kenneth har lagt ungene så har jeg faktisk lyst til å sette meg ute igjen,men er usikker på hvor lurt det er. Vi bor rett ved bilveien,å jeg blir sliten av all den trafikken som kjører forbi. Tror nok det er best at jeg er fornøyd med den timen jeg fikk i dag.

Ser frem til å dra på Valsøya noen dager, der er det så stille og rolig (bortsett fra ørten barn i lek da)

Har ikke hatt lyst på noe søtt i hele tatt i dag, det er lettere enn jeg hadde trodd å bytte ut sjokoladen med kveldsmat.

Ser på skritt telleren at jeg har ikke akkurat holdt meg i ro i dag;-) Den står på 2523

Muskel og leddsmertene har vært borte i hele dag, litt vondt i hodet men det har jeg stortsett hver dag. Noen sier at man blir bedre om det er godt vær,å det har det faktisk vært i dag. Hm....

onsdag 4. august 2010

Gleffse mammaen er tilbake igjen

Huff og huff for en elendig dag. Jeg kom meg ikke opp før 10.20 i dag, å etter 1,5time med gleffsing måtte jeg bare finne senga mi igjen. Stakkars ungene og Kenneth når jeg setter igang. Jeg eksploderer for små ting,men for meg er det helt uholdbart når "masinga" starter på en slik dag. Jeg ser så frem til at ungene starter på skolen igjen,så jeg får litt fred.
Ørene har en konstant utover buling,det kjennes ut som tromhinna sprekker når som hels.

Etter 2,5time med søvn var jeg noe bedre,men det satt fortsatt litt i. Håndleddene fungerer supert igjen,å jeg fikk heklet litt på noen ballerinatøffler og ei lue. Det er verre med anklene,de svikter rett som det er,å det er så grufult vondt når det strekker i.

Jeg begynnte å lage middag,men husket ikke hvor mye spagetthi vi bruker. Eneste jeg husker er at vi tar litt mer enn vi tror vi trenger. Å ettersom jeg trodde litt feil i dag,så endte vi opp med mengder av spagetthi;-) Jeg blir så frustrert når hjernen kortslutter,men heldigvis greide jeg å se det humoristiske i det. Både Kenneth og ungene reagerte jo på den enorme mengden med mat;-)

Hukommelse og logikk er noe jeg sliter med på dårlige dager. Så jeg har tatt zalo i vaffelrøra, glemt diverse passord, ikke forstått hvordan jeg skulle få på meg Bh`n, eller hvordan jeg legger opp masker på strikketøyet, gått inn i dusjen og ut igjen å trodd at jeg var ferdig å dusje,men kunne ikke skjønne hvordan jeg hadde blitt tørr alerede. Glemmer ord og bytter om ord i settninger,så alt blir bare tull.
Noe av alle mine rariteter greier jeg å se humoristisk på,men flest gannger blir jeg irritert over at jeg ikke funker normalt lengre.

Nå i ettermiddag greide jeg sannelig å gå ut på platten,å lukte litt på rosene mine. Mmmm....deilig ja

Ikke noe problem å holde seg unna søtsaker. Normalt så sprekker jeg innen onsdag;-) Så dette lover bra. Vanskelig å spise nok mat når man soverover x antall måltider,men,men
Skritt telleren står på 1025

tirsdag 3. august 2010

Tja,hva skal man si

Nå som jeg går sykmeldt er det en ting jeg har prioritert utenom ungene,å det er strikkekafen på tirsdager. Det har vært det store høydepunktet og målet for uka. Jeg har vært der stortsett hver tirsdag siden før jul,å formen har vel vært så som så til tider. Merkelig nok greier man delvis å kose seg også på de mindre gode dagene. Å damene har vært så hyggelige å hentet meg på de dagene jeg ikke greide å gå selv.
På strikkekafen har vi kost oss,å vi trenger ikke å snakke om sykdom hele tiden. Det er så godt å komme dit å slippe å fortelle hvordan man har det akkurat nå.

 Man blir litt lei av det spørsmålet når man ikke har noe fornuftig å si. For hvordan går det egentlig med meg? Jeg vet jo ikke det selv engang,så hvordan skal jeg kunne fortelle andre om det. Så svaret er kort og godt: "Det humper og går"

I natt sov jeg som et lite barn. Lenge siden jeg har sovet så tungt,så lenge. Kom meg ikke opp før 10.30 i dag,enda klokka ringte 9.00 som jeg har satt meg selv som mål.
Var oppe å vaket et par timer,før jeg tusslett opp å fant senga igjen. Har ikke hatt så voldsomme smerter i dag,det har  vært mer en "slow motion dag" hvor jeg bare vil sove,sove,sove
Hodepinen og lys og lyd har vært det verste i dag. Noe smerter i muskler(over armer og lår) og ledd(ankler,fingre,albu) Mye prikking.

Det var litt nedtur at denne dagen kom i dag altså. Damene hadde avtalt å ta strikknga i byen i dag. Vi skulle møtes på historisk marked og avslutte på Grenaderen. Jeg vet at om jeg hadde dratt på en god dag,så hadde det blitt utrolig slitsomt,så jeg skjønnte jo fort at det ble helt uaktuelt i dag.

Jeg blir dårlig når jeg er på plasser med mye folk,spesielt om det forventes(eller jeg selv tror det forventes) at jeg skal være sosial. Jeg prater mye mindre nå enn før,rett og slett fordi at det tapper meg så mye for krefter. Å sitte i telefonen lengre en noen mittutter tar livet av meg,men jeg kan jo ikke bare avvise de som ringer heller;-)

Matmessig er jeg skikkelig lysten på noe godt,men jeg skal ikke sprekke i kveld heller. Så det så.
Skrittelleren står på 985 skritt,å det syns jeg er bra for en slik slaraffen dag.

mandag 2. august 2010

Juhu,det suser og går.


Jeg visste alerede i går kveld hvordan deler av dagen min skulle bli i dag. Etter å ha godt hele dagen i går med smerter i fingre og håndledd,kom selvfølgelig prikkinga og jeg dovnet bort i hendene. Det spredde seg oppover hele venstre armen. Å spesielt albuen der var smertefull.
Så da var det ingen tvil om hva som ventet meg i dag. Å det ble minimalt med søvn,hodet tenkte at jeg skulle vært ned å tatt meg noe smertestillende,men kroppen orket ikke å røre på seg.

Anklene er et problem når jeg går opp og ned trapper,men det er ikke noe så vondt som håndleddene og albuen.

Venstrehånden fungerte over hodet ikke i dag,men heldigvis kunne jeg løfte høyre såpass at jeg fikk ordnet meg litt mat. Det å kle på seg var det bare å glemme noen timer til ja.

Grrrrr....etter å ha sovet så dårlig pga smerter har jeg ikke vært noe til selskap. Fra i dag skal jeg ta med meg ei flaske vann og smertestillende opp på rommet når jeg tar kveld. Man orker jo ikke gå ned midt på natta når kroppen verker.

Tilslutt måtte jeg sende ungene ut noen timer i formiddag,å det ble ganske fort merkbar forskjell på formen min.
Jeg blir fort sliten av lys,lyd og det at jeg hele tiden må prate med ungene. Så det var godt å få hvilt seg litt. Nå er det bare den forferdelige tikkinga fra kjøkkenklokka som gjør meg gal. Det spørs om ikke batteriene blir tatt ut snart.

Posten greide jeg ikke å lese igjennom i dag før hodet verket,øynene holdt på å sprenges og jeg ble svimmel og kvalm. Det er krevende å fokusere syne å konsentrere seg om hva som står der.

Resten av tiden før middagslaging gjorde jeg litt lett husarbeid,å det var deilig å kjenne at det fungerte greit. Dette gikk jo så det suste,så middags laging skulle ikke by på noen problemer,Der tok jeg feil igjen. Fikk skrelt 4 poteter før jeg innså at jeg bare måtte avslutte. Håndleddene var for smertefulle. Da var det kjekt at 9åringen stilte opp å skrelte resten av potetene.

Resten av ettermiddagen gikk fint,å 7åringen hadde besøk av ei venninne. Å jeg fikk sydd litt på maskina mi. Noe må man jo gjøre nårman ikke greier å strikke;-)
Venninna ble strålende fornøyd med pannebåndet hun fikk med seg hjem. Det er jo grunn nok til å fortsette med hobbyene sine. Å godt å vite at man er til nytte også.

Matmessig i dag har det godt veldig bra,men kjenner at jeg har lyst på noe godt nå ja. Så nå skal resten av kvelden nytes med kveldsmat i kosekroken,å se utover den herlige utsikten vi har.

Skritt telleren viser 2406 skritt frem til nå.  Å smertestillende har jeg bare rørt 2 ganger i dag. Med andre ord så har det vært en fin dag.

søndag 1. august 2010

En ny måned sykmeldt


Ja,i dag starter jeg på enda en måned med sykmelding. Å jeg skal bruke denne måneden godt til å finne ut hva jeg tåler og ikke tåler.

Før jeg var til legen sist nå,så hadde jeg gått med skritt teller på meg,å det kan se ut som det er rundt 1000-1500 skritt om dagen som er tingen for meg.Hadde et par dager med 3000 skritt,å det resulterte i sengeleie i flere dager etterpå. Å det ønsker jeg ikke å ha.
Legen synes det var en glimrende ide å få testet seg selv på,så han sa at det burde jeg begynne med fast fremover. Så fra i morgen blir det skritt teller igjen:-)

Det neste jeg skal prøve meg på er kostholdet. Vekta flyr oppover,å fortsetter det i dette tempoet så blir jeg kule rund til jul. Jeg gikk ned 7 kilo fra november til februar. Mye skyldtes alle magesmertene jeg hadde. Var ikke sjans å putte noe mat i munnen før smertene kom,å de var ikke til å holde ut. Vet ikke hva som skjedde,men plutselig så kunne jeg spise normalt igjen, å fra mars til nå har jeg godt opp de 7 kiloene + hele 3 nye. Grøsser bare med tanken.
Så nå skal brødet byttes ut med knekkebrød og jeg skal heller spise kveldsmat fremfor sjokolade og potetgull.
Noen form for trim kan jeg ikke ha,for da blir jeg sykere. Så her blir det kun noen små endringer i kosten fremover.

For å finne en normal døgnryttme skal jeg teste ut når jeg må stå opp og når jeg må komme meg i seng. Har nemelig hørt at det er viktig med faste rutiner.

Phju,det blir mye å holde styr på fremover,men jeg håper jo at det vil gi resultater på sikt da. Å for å holde en oversikt så blir det greit å skrive det ned i bloggen. Må nok ha en notis bok tilgjenngelig også, for det er ikke hver dag jeg er i form til blogge. Å da kan det jo være kjekt å skrive det inn i boka først.

Nå må fingre,håndled,syn og hode få litt fred kjenner jeg. For dette tar virkelig på.
Nå skal resten av dagen nytes med bursdagsfeiring for 13åringen. Hipp,hipp hurra for dagen som var i går.