Jeg har klart meg forbausende bra

Helga har gått over all forventning. Jeg har fått vært med på det jeg selv ønsket både på lørdag og i dag. Jeg må vel nevne at Kenneth tok med seg ungene på hytta,så da fikk jeg jo en helt annen ro her hjemme enn normalt.

I går var jeg på strikkekaffe, å til kvelds kom det 3 herlige strikke damer på besøk,å vi skravla til langt på natt. Jeg var rimelig sliten etter strikkekafen,men merkelig nok kom jeg meg til hektene fort igjen.

Jeg var så spent på dagen i dag,for jeg skulle møte en gammel venninne i byen,å jeg hadde ikkeno lyst til å avlyse det møte ettersom det er flere år siden vi har møttes. Jeg bestemte meg for at samme hvor dårlig jeg var når jeg våknet,så skulle jeg få gjennomført å møte henne. Om hun så måtte komme hjemtil meg isteden,så skulle vi treffes.

Jeg hadde ikkeno problemer med å komme meg opp. Sto opp 1 time før kokka ringte å all ting. Jeg dro ti logmed  på sykehusbesøk til en nabo,uten altfor store problem. Var litt slappesen,men fikk kjøpt meg litt mat og drikke,å fant meg en benk å satt der en 30minfør jeg tok heisen opp.

Jeg skjønner ikke at jeg som har vært så elendig har hatt så mange fine dager i uka her. Det er så uvirkelig,å lenge siden sist. Jeg har virkelig satt pris på de øyeblikkene jeg faktisk har levd i uka her. Smertene greier man merkelignok å akseptere så lenge man fungerer ellers.

Håper jeg får en like fin uke som kommer.
 Ettersom det har gått så fint nå,ønsker jeg å legge inn et besøk på jobb i uka også fremover. Tror jeg skal satse på onsdager,for da er de største på tur,å da blir det roligere i barnehagen.

Nok en dag jeg føler at jeg lever og kan bidra med no.

Det er så herlig å våkne å kjenne seg noenlunde frisk. I går var det en slaraffen dag,jeg orket ikke engang å blogge om den. Alt var bare tungt og tussig,å smertene var uutholdelig. Jeg var svimmel og kvalm,å hodet og hjertet dundret om hverandre.Svetta meg igjennom natta her også,å våknet uthvilt. Ja når jeg sier uthvilt så er det så uthvilt som jeg kan bli akkurat nå.

Vi var tom for havregryn,å jeg gikk ned for å se om Kenneth hadde havregryn i barnehagen. Klokken var 9.30 å alle ungene hadde kommet. Ettersom det er oppstart av nye barn,så var det rimelig kaotisk der nede med snørr og tårer og en vikar sammen Kenneth.

Jeg kjente meg så frisk og rask at jeg tok i et tak. Det var så givende å være der sammen dem,å tiden bare fløy. At ungene skreik i ørene mine gjorde ikke no,jeg så jo at de hadde glede av å ha meg der også. Å de roet seg ned. Jeg var sammen dem i 1,5 time,men da kjente jeg at det var godt å gå opp å finne sofaen igjen.

Man må gi utrolig mye av seg selv for å jobbe i barnehage, men så får du igjen for det også da. Det er nok bare i barnehage sektoren man blir møtt med x antall klemmer når man kommer på jobb, å man får enda flere klemmer når man går hjem. Unger er herlige, å jeg kjente i dag at jeg savner å  jobbe med de aller minste. Håper virkelig at jeg kommer meg ut i jobb igjen,å da selvfølgelig helst på småbarn. Jeg blir mindre stresset der og tempoet er ikke i høygir hele dagen. Hmmmm...det var godt å kunne gjøre det man ønsker den tiden det var.

Etter en god runde med sofa hvil kom jeg da meg opp på beina igjen,å kunne ta fatt på litt husarbeid. Fikk støvsugd og vasket gulv,så bars det opp i senga for en skikkelig to timers dupp.

Har hatt mindre vondt i arma i dag,å håper å få strikket noen runder nå i kveld sammen med et glass rødvin eller to. At hodet dundrer er det vel ikke stort å gjøre med. Det funker jo ikke med noen tabletter heller,så da er det vel ingen poeng i å ta de heller.

En nydelig dag

I dag skjønte jeg ikkeno når jeg våknet over 1 time før klokka. Jeg følte meg helt normal i kropp og hue. Sola skinte å graderstokken sto allerede på 17grader.

Jeg pakket strikkekurven å tusslett ut. Ble hentet av Evy,å vi kjørte oss en tur på Bagle. Vi var 4 damer som satt der noen timer før det dumpet innom 5 stk til. Å det er jo alltid hyggelig, men jeg merket fort at hodet ikke greide å henge med lengre da, Om det var antall damer eller at jeg faktisk hadde vært for lenge ute alerede er ikke godt å vite.

Litt smerter i venstre albu og håndledd,men ikke verre enn at jeg greide å strikke litt. Det er verre nå. Hånda ligger å hviler på armlenet og jeg skriver med en hånd. Det er vondt bare at hånden ligger der,å fingrene er dovnet bort igjen. Hadde håpet at et par tabletter og litt vin skulle gjøre susen,men det ser ikke slik ut nei. Må nok sterkere saker til tenker jeg.

Ja,ja,jeg bør jo ikke klage når det setter seg i hånda. Det er verre om det er i føttene for da kommer jeg meg ingen vei, eller om det kommer i hodet,da får jeg i allefall ikke gjort noe den dagen. Å sose rundt med ull høv er kanskje det værste tror jeg.

Matmessig så går det helt på tryne. Hele uka her har jeg pakket i meg bare ekle ting. Det er jo så fristende der og da vettdu.

Skritt telleren brukte jeg ikke i dag ettersom jeg hadde på skjørt å greier. Er så trasig når den skritt telleren fær og dingler.

I ettermiddag har jeg vært en gleffse mamma, å nabogutten kikka bare rart på meg,men ikke søren om noen av ungene skjønte at det var best å gå ut å leke en tur. Å la mamsen få litt ro. Kenneth skjønnte at hanskulle ta over panekake stekinga da;-)

Håper at jeg får en enda bedre dag i morgen. Å jeg kan ikke få sagt mange nok gang at jeg gleder meg stort til ungene begynner på skolen igjen. Det har desverre tært litt på kreftene med den lange skoleferien ja.

Bøljan blå

Dette bilde er riktignok ikke fra Trondhjem,men det passet med et båtbilde i dag.

Ja,i dag ble den vanlige strikkekaffen på Bagle flyttet utendørs. Nærmere bestemt på Kirstis seilbåt som ligger i kanalen bak Ravnkloa. Det ble noen koselige timer der ute med litt små regn i lufta å greier. Heldigvis så sto båten i ro,for jeg er som mange vet ikke noe båt menneske. Jeg gynger nok fra før jeg;-)

Før jeg kom til Kirsti så var det noen små æren i byen jeg måtte ta, å det ble mye gåing. Så i dag står telleren på 4600 Hjelpes min!!!! Hvordan blir morgen dagen da tro? Det var ikke noe tussig å gå,men det å være inne på butikker gjorde meg dårligere. Å da jeg gikk inne på Søstrene Grene trodde jeg ikke at jeg skulle komme meg ut derifra. Da var jeg svimmel,fikk hjerteklapp,hodepine,kvalme og svettet som en gris.

Ettersom jeg var så dårlig form i går så glemte jeg helt å fortelle at jeg har gått ned 1,2kg og noen små cm her og der. Så det hjalp virkelig å leggeom kostholdet. Merkelignok har det ikke gått like greit med den nye planen om kosthold i de to dagene her av uka. Å jeg ser jo at om jeg glemmer å spise,så putter jeg i meg søtsaker for å bli fort "mett".

Nå kjennes det ut som en runde til en fysoterapaut hadde vært noe. Er veldig stiv i ryggen,skuldre og nakke,å det kan jeg ikke huske sist jeg var.

En dundrende dag

Ja,så var den forferdelige hodepinen her igjen da. På slike dager er det ikeno som nytter. Å det dundrer noe så forferdelig. Har hvilt mye i mørket i dag,å nå skal jeg være på utkikk etter en slik sovemaske for å få det helt mørkt. Når lys strålene kommer inn på siden av rullegardinen blir hodepinen mye verre,så noe må gjøres på slike dundrende dager.

I keldinga tok vi oss en kafferunde til foreldrene mine,å sannelig var søstra mi og ungeneder også,å fik vi slått to besøk i ett. Det ersmart sparing av energi det;-)

Er for sliten tl å skrive noe mer jeg. Får håpe på litt mer lettskrevne dager fremover.