Opp å hopp,det er mandag

Ja,i dag hadde jeg bestemt meg for å bli med å levere ungene i barnehagen. Det betydde å stå opp kl.7
Jeg syns jeg klarte meg så bra på morgenkvisten her,men det skal sies at jeg hadde kun meg selv da. Kenneth ordnett opp med alle de andre:-)

Leverte 1åringen først,så tok jeg en kopp kaffe på avdelinga til 4åringen. Etter 30min ved bordet kjennte jeg at det var mer enn nok. Men ettersom jeg satt med ei lita tulle på fanget lot jeg henne spise ferdig matpakka. Det var 15 lange minutter med kvalme,synsforstyrrelser og vondt i låra etter trykke av ungen.

Var godt å komme seg på pauserommet etterpå da ja. Der ble det morgen møte,å skravla gikk,å jeg var helt skutt. Sjefen så at jeg ikke var helt pigg,å dempet lyset. Det hjalp betraktelig på synet mitt.

Satt en stund på pauserommet før jeg gikk over på min avdeling. Der kjente jeg det også etter 30 min at det var mer enn nok. Å da satt jeg kun på et bord der det satt 4-5 barn å perlet. Da ungene gikk på samlingsrommet ble jeg sittende en stund på avdelinga å skravle med de som ordnet lunsjen.

Resten av tiden satt jeg på pauserommet til sjefen kjørtemeg hjem. Det var en hyggelig dag på jobb,samtidig som det var litt skremmende å se hvor lite jeg tåler på en veldig god dag.

Ser for meg at det blir en lang vinter med mange skuffelser,men,men,så lenge det går fremover er det håp.

Mens jeg lagde middag i dag,ringte det på døren. Å sannelig var det Kari somkom innom en tur. Hun hadde sett meg i vinduet når hun gikk tur,å ville hilse på. Skikkelig koselig ja.