mandag 9. august 2010

En dundrende dag

Ja,så var den forferdelige hodepinen her igjen da. På slike dager er det ikeno som nytter. Å det dundrer noe så forferdelig. Har hvilt mye i mørket i dag,å nå skal jeg være på utkikk etter en slik sovemaske for å få det helt mørkt. Når lys strålene kommer inn på siden av rullegardinen blir hodepinen mye verre,så noe må gjøres på slike dundrende dager.

I keldinga tok vi oss en kafferunde til foreldrene mine,å sannelig var søstra mi og ungeneder også,å fik vi slått to besøk i ett. Det ersmart sparing av energi det;-)

Er for sliten tl å skrive noe mer jeg. Får håpe på litt mer lettskrevne dager fremover.

2 kommentarer:

  1. Det er så vondt å se at du lider. Jeg tenker stadig på deg!

    SvarSlett
  2. Takk for det Synnøve,men det går merkelig nok fint også. Har liksom blitt vant til at det er slik nå. Å greier å sette mer pris på de små tingene. Selvfølgelig er ikke dette noen drømmesituasjon,men det finnes folk som har det mye værre enn meg. Jeg dør jo ikke av denne sykdommen,å det er jo bra:-)

    SvarSlett