For en strålende dag

Jeg våknet uten klokka i dag,å fant frem spikermatta og den nye cd`n jeg kjøpte for leden. I dag følte jeg meg i form til å sette på den. Det ble 15min med avslapping,å jeg kjente at jeg nesten holdt på å sovne igjen,å da var det bare å stå opp. Det gikk som en lek.

Å i dag kunne jeg gå ned trappa uten å ha vondt i anklene og lårene. Det her måtte jo bare bli en bra dag.

Pusle litt rundt i heimen med litt husarbeid,å hastet ut til bussen, for i dag var det dagen for å treffe strikke damene igjen. Jeg var spendt på hvor lenge jeg orket å sitte der i dag,men stoppet tanken før den fikk tenkt så mye på det. Jeg prøvde heller å tenke på hvor hyggelig det skulle bli,å ikke enn om jeg blir dårlig å må dra hjem igjen?

Jeg har vel aldri følt meg så fin form som jeg gjorde i dag,det var et par ganger at jeg kjente kvalmen og de svarte flekkene kom forran øynene,men så fort jeg fikk tenkt på noe annet så gikk det forbausende fort over. Jeg var jo selvfølgelig stupings når Kenneth kom å hentet meg,men det er jo ikke til å unngå da.

Jeg har rett og slett kost meg i hele dag. Ungene har vært mye roligere i dag,å det er vel fordi at jeg har hatt mer tålmodighet til å se og høre de også. Jeg har ikke hatt noen gleffse utbrudd,å bare det er jo strålende.

Jeg takler dårlig smerten,å det må jeg gjøre noe med. Så lenge det bare er smerter i fingrene og skuldrene går det bra.

I morgen skal jeg til legen igjen,å er spent på hva han har å si.

Opp å hopp,det er mandag

Ja,i dag hadde jeg bestemt meg for å bli med å levere ungene i barnehagen. Det betydde å stå opp kl.7
Jeg syns jeg klarte meg så bra på morgenkvisten her,men det skal sies at jeg hadde kun meg selv da. Kenneth ordnett opp med alle de andre:-)

Leverte 1åringen først,så tok jeg en kopp kaffe på avdelinga til 4åringen. Etter 30min ved bordet kjennte jeg at det var mer enn nok. Men ettersom jeg satt med ei lita tulle på fanget lot jeg henne spise ferdig matpakka. Det var 15 lange minutter med kvalme,synsforstyrrelser og vondt i låra etter trykke av ungen.

Var godt å komme seg på pauserommet etterpå da ja. Der ble det morgen møte,å skravla gikk,å jeg var helt skutt. Sjefen så at jeg ikke var helt pigg,å dempet lyset. Det hjalp betraktelig på synet mitt.

Satt en stund på pauserommet før jeg gikk over på min avdeling. Der kjente jeg det også etter 30 min at det var mer enn nok. Å da satt jeg kun på et bord der det satt 4-5 barn å perlet. Da ungene gikk på samlingsrommet ble jeg sittende en stund på avdelinga å skravle med de som ordnet lunsjen.

Resten av tiden satt jeg på pauserommet til sjefen kjørtemeg hjem. Det var en hyggelig dag på jobb,samtidig som det var litt skremmende å se hvor lite jeg tåler på en veldig god dag.

Ser for meg at det blir en lang vinter med mange skuffelser,men,men,så lenge det går fremover er det håp.

Mens jeg lagde middag i dag,ringte det på døren. Å sannelig var det Kari somkom innom en tur. Hun hadde sett meg i vinduet når hun gikk tur,å ville hilse på. Skikkelig koselig ja.

Lenge siden formen var så dårlig

Ja,nå er det jammen meg lenge siden jeg har vært så dårlig at jeg ikke har kommet meg opp av senga engang.
Hele fredagen gikk med på å sove,sove og sove.Muskel og leddsmerter til tusen. Det var jammen godt at ungene kom opp på rommet etter skolen,så de fikk hentet tabletter og vann til a mor:-)

Kom oss opp på hytta seint på fredagen,for da begynte jeg å føle meg i grei nok form til en biltur. Vi var vel på hytta rundt 21.30 kanskje.

Lørdagen var ikke så mye bedre,men var oppegående noen timer til å ta i mot besøk av foreldrene mine. Var helt skutt etterpå,å måtte ta kveld.

I dag har jeg følt meg i fin form,ingen ledd smerter,men skuldre og nakke sitter godt i. Å da forplanter det seg selvfølgelig opp tilhode også.

Tok 40min  i saunaen i dag før jeg dro hjem fra hytta. Det var deilig det. Skulle hatt en infra rød sauna her hjemme også. Mmmmmm....

Når vi kom hjem fra hytta kom Kirsti innom å tok seg en kopp te med oss,det var hyggelig da. Slike uventede te besøk er ekstra stas for tiden. Mange velger å holde seg unna,sikkert i frykt for å virke forstyrrende og masete,men det blir man jo bare trist av. Å trist vil jeg jo ikke være. Jeg vil jo nyte hvert ledige sekund. Det er vel ekstra viktig å ta vare på øyeblikkene nå.

Trodde jeg skulle få energi jeg

Nå er det så mange rundt meg som "maser" om jeg har prøvd ditt og datt for å prøve å bli frisk. Jeg vet jo at folk bare sier det for å hjelpe,men jeg får egentlig bare enda en ting å gruble på.

 Jeg har ikke prøvd noe som helst av den enkle grunn at jeg ikke har hatt energi til å ta kontakt med noen. Bare tanken på å løfte opp telefonen å prate med noen har vært uoverkommelig. Jeg er ikke den typen som liker å prate om meg selv,liker ikke at andre skal vite hvordan jeg faktisk har det. Ja,nå stusser du sikkert på hvorfor i allverden jeg da blogger om livet mitt;-)  He,he, ja det høres jo helt tullete ut,men slik er nå jeg da.

Tanken på hva som skulle skje når jeg hadde tatt telefonen å fått bestilt time,var enda mer skremmende. Jeg kan jo ikke vite hvordan formen min er om 2-3 uker når de har tid til å ta i mot meg. Å tanken på at jeg da kanskje må avlyse pga formen er ikke en god tanke. Det hadde blitt som et nytt nederlag. Enda enting jeg ikke mestret. Jeg har nok nederlag med tanke på sosiale sammenkomster og ungenes aktiviteter jeg må avlyse i ny og ned.

I går fikk jeg litt sannsen for ei som hadde tatt noen blodprøver,å hadde fått tilbake mye energi ved å kutte ut matvarer kroppen hennes ikke tålte. Hun som tok de blodprøvene satte også nåler og drev med healing. Hm..kunne dette være noe å prøve nå da....

Jeg følte meg i grei form i morrest,å bestemte meg for å ringe. Hjertet galopperte mens jeg ventet på svar i den andre enden. Fikk pratet med en hyggelig dame,som kunne ta i mot meg innen 2timer. Hjelpes min,en vente tid på 2 timer,det skulle jeg klare.

Sjekket bussruta,å med et bussbytte så humpet jeg meg avgårde på den melkeruta. Var så sliten når jeg kom frem av å "se" ut av vinduene. Jeg prøvde det jeg kunne å holde blikket ned ettersom jeg vet at jeg blir dårlig når jeg kjører bil,buss,tog. Skulle hatt slike skylapper som hestene har vettdu:-)

Mens jeg satt der å ventet på damen,så kjøpte jeg meg en avslapning cd. De hadde så avslappende musikk på venterommet,å jeg måtte jo kjøpe en cd da.  Jeg orker jo ikke så mye lyd,så det var stort av meg å kjøpe en cd. Er spendt på om det går bra for ørene mine. De er jo så ømfintlige for tiden. Den minste lyd så sprenger det i trommhinna.

Det ble healing på meg i dag,men hun måtte sette en nål i hodet mitt for jeg var så anspent. Jeg merket vel ikke så mye forandring mens jeg lå der. Men alt det hun sa stemte godt på meg. Jeg hadde ikke sagt noe annet til henne at jeg var fryktelig sliten,å om hun hadde noe hun kunne bidra med for å hjelpe meg.

Hun merket fort muskel og leddsmertene mine,å allerede da bestemte hun seg for at jeg kanskje ville gjøre lurt i å ta en blodprøve. Trykket over øynene og bihulene,følelsen min om at jeg skal strekke til over alt, ryggsmerter,tung ryggsekk fra tidligere,sinne og frustrasjon,mye lei meg. Smerter i høyre skulder.

Jeg syns alt stemte bortsett fra sinne,skuldersmerte og at jeg er mye lei meg. Gråter lett det kan jeg bli med på,men det er fordi jeg er så følsom.

Jeg var så sliten etter at hun var ferdig med meg at jeg hadde store problemer med å komme meg opp av benken igjen. Hun kunne ta en ny runde med healing og hypnose i neste uke. Kjente at det ble litt voldsomt for meg,så jeg takket nei til det. Jeg velger heller å vente 2-3 uker på blodprøven for å se hva den viser.
Tanken på at hun skulle ha meg i hypnose for at jeg skulle kunne kvitte meg med den gamle bagasjen er jeg over hodet ikke klar for,så det så.
Der kommer vel den sperra opp igjen at jeg ikke ønsker at folk skal vite om meg og mitt.

Jeg orket ikke ringe etter Kenneth,så jeg sendte ham en melding om han kunne hente meg. Jeg var så sliten og tom i kroppen. Han måtte dra fra jobben,men skjønte nok at vi ikke hadde noe valg. Når jeg kom hjem måtte jeg gå rett i seng,å der sovnet jeg med det samme. Jeg sov resten av dagen,å enset ikke at ungene kom hjem fra skolen engang.

Det er nå først at jeg begynner å få litt energi tilbake,men de sterke smertene gjør at jeg har vært skikkelig irritabel i ettermiddag og kveld. Huff stakkars ungene altså.

Nå ser jeg frem til en god natt søvn.

I dag har jeg fått maksimalt med energipåfyll

Onsdager blir nok en dag jeg bare må venne meg til å stå opp tidlig. Ungene har turdag,å da er det tid for varm saft eller kakao fremover nå. Jeg kan jo ikke la de ordne med kokende vann selv,så da må jeg opp i rett tid.

Jeg var ganske så omtåket i dag,å jeg soste bare rundt på kjøkkenet,mistet ned ting,å var helt uttafor. Men alikevell merket jeg at jeg var i mye bedre form enn i går.

I dag er det logikken og hukommelsen som har fått det,så isteden for å hente meg en kopp på kjøkkenet å fylle den med kaffe,tok jeg den med på badet,å fyllte den med vann.
Gikk i dusjen,å tok såpa i håret,å syns det var så rar konsistens i håret.Å det var jo ikke noe rart når jeg hadde glemt å sette på dusjen. Det er ikke lett å vaske et hår som er tørt;-)

Blei hentet i dag,så jeg fikk meg en lufte tur. Et koselig lite strikketreff var midt i blinken for meg,da kunne jeg slappe av å fylle på med energi.

Kvelden ble avsluttet på Tupperware party til en kollega,å vi var bare 4stk så det var også en ny dose med påfyll.

Slike dager er gull verdt. Det passer meg mye bedre med en liten gruppe,enn å komme på jobb med ørten barn og voksne. Det hadde tappet meg for mer energi enn det hadde fyllt på desverre,så da var valget enkelt i dag. Håper på flere slike innvitasjoner som kan fylle på energilageret mitt;-)

Hvem har kjørt over meg mens jeg sov?

Jeg gikk å la meg forholdsvis i grei form i går,sov som en stein i natt,å våknet så mørbanka. Jeg var mye mer sliten når jeg skulle stå opp enn jeg har vært på lenge. Hm...merkelige greier det der ja.

Å den såre halsen ser ikke ut til verken å forsvinne eller bli til halsbetennelse. Jeg vet jo at jeg bare må ha det slik akkurat nå,men det gjør meg liksom i enda mer dårlig form. Jeg har hatt skikkelig feberfølelse i dag, termostaten min funker ikke,å jeg har hutret i hele dag,mens resten av familien har løpt rundt i minimalt med klær,har jeg brukt ull,ull og ull.

Det var lite fristende å dra på strikkekafe i dag,men jeg slepte meg av gårde bort til bussen. Jeg bare hang med hodet,å orket ikke se,høre eller tenke. Det ble litt bedre den første timen på Bagle,da var vi kun 3stk som satt der,men vips så var vi blitt 8 da tok det ikke lang tid før jeg pakket vesken å dro. Heldigvis ble jeg kjørt hjem i dag.

Den intense kvalmen og det susete hodet har hengt i i hele dag. Hadde jeg ikke vist bedre,så hadde jeg trodd jeg var gravid. Jeg husker i høst da jeg gikk konstant kvalm og med magesmerter,jeg tok jo den ene graviditetstesten etter den andre. Enda jeg var klar over at det var fysisk umulig at jeg skulle være gravid. Jeg greide jo ikke å finne noen annen grunn til kvalmen.

I morgen ser jeg frem til å bare slappe av. Skulle vel egentlig ha vært på lunsj på jobben,men jeg kvier meg med tanke på at jeg må gå ettersom det ikke er noe særlig bussforbindelse, å for ikke å snakke om alle ungene som er i ekstase å skal fortelle om alt de har gjort og ikke gjort. Det er riktignok turdag for de største i morgen,så det kan jo hende jeg ser anderledes på det i morgen.

Endelig kom dagen jeg har ventet på

Huff det høres jo helt forferdelig ut,men jeg har faktisk ventet på at skolen skulle starte igjen. Å gå hjemme med 3 skoleunger i 9 uker,det kan vel ta knekken på noen å en hver egentlig. Ekstra ille ble det i år ettersom formen ikke er noe å skryte av.

Jeg har sett for meg late formiddager helt alene. Mmmmm....det har hørtes ut som en drøm i hele sommer,å sannelig ble det bare med en drøm i dag også.

Måtte opp tidlig å følge ungene. 2.klassingen gråt sine modige tårer så det var ikke annet å gjøre ennå sitte litt på skolen med henne. Så var det 1 åringen som skulle på kontrolltime til legen kl.12,å skolen var ferdig 13,å da måtte jeg være tilbake for å hente de. Phju,blei jo svett bare av tanken på at jeg skulle rekke noe. Det er ikke så lett  overholde tidspunkt fortiden,men vi kom oss på skolen til 9, å Kenneth kjørte oss ned til byen så vi rakk legen kl.12, å sannelig kom jeg meg på skolen til 13 også.

Det var godt å komme hjem å puste da. 9åringen hadde selvfølgelig med seg 2 jenter hjem,å man sier ikke nei,det passer ikke i dag da altså. Var jo tross alt første dagen etter ferien.

Har ikke hadd noen smerter i kroppen i dag. Juhu!!!! men svimmel,kvalm og utmattelse,sår hals og hjerteklapp har jeg jo hadd. Å det er ikke rart med den maraton dagen som ble i dag.

I morgen blir det roligere tider. Da har jeg planer om den ukentlige Baglestrikke dagen. Det ser jeg frem til:-)