onsdag 6. april 2011

Jeg kan ikke annet enn å le

Ja,det er jaggu mange komiske situasjoner man kommer oppi når man har ME. Plutselig så blir alt helt tomt å man husker ikke hva man skal si,eller gjøre. Jeg hadde flere slike svarte hull i går,uten at jeg trenger å si så mye om det. Enkelte blæmmer må fordøyes litt lengre enn andre;-) mens andre ler jeg av med det samma det går opp for meg.

Jeg var i teatret med 5 og 7åringen å det var igrunn mer enn nok med inntrykk for min kropp. Jeg satt å var små kvalm under hele forestillinga,å fikk svarte prikker forran øynene. Det er det første tegnet på at jeg burde ha roa ned litt. Men du verden for en fantastisk forestilling. Bare så dumt at jeg glemte øreproppene,de kunne spart meg for mye inntrykk i går.
Anbefaler alle til å se Rock`n Roll wolf i Trøndelag teater.


Det ble en liten byrunde på oss etterpå,før vi avsluttet med et lite restaurant besøk med is og greier. Kenneth kom å hentet ungene der,mens jeg skulle fortsette ettermiddagen/kvelden sammen gode strikkevenner.

Nå sitter jeg og tripper å venter på at klokka skal gå litt fortere. Jeg har nemlig min første behandlingstime på smertesentret i dag. Jeg er så spent på hva de skal tilby meg de neste 16 onsdagene.

1 kommentar:

  1. Håper det gikk bra med deg på smertesenteret. Jeg vil gjerne høre mer om hva de kan tilby og hvordan du føler det funker, når du er klar for å fortelle. ;-)

    Det med glemsomhet kjenner jeg meg absolutt igjen i, jeg er blitt så svimete etter cellegiften at det er nifst. :-)

    SvarSlett