torsdag 7. april 2011

Nå har jeg fått hjemmelekser også

Var jo på smertesentret i går. Har vært der tidligere på utredning,men nå var de klar for å prøve en behandling på meg. Jeg er ikke så sikker på om det var noen god ide,for jeg ble jo helt slått ut etter å ha vært der.

Først så ble jeg sittende 45min å vente før jeg kom inn,jeg ble så sliten av å vente. Radioen dura og gikk på venterommet,å lyden av alle glidlåsene som gikk opp og ned på de andre som satt der gjorde meg sprø.
Omsider fikk jeg komme inn,å legen spurte meg om noen kunne filme meg under behandlingsopplegget,samtidlig som det banket på døra å kamera mannen sto der. Jeg blei så satt ut at jeg gråtende sa nei til filming.
Jeg ble rett og slett satt helt ut av den framgangsmåten. Jeg takler uforutsette ting veldig dårlig. Å hikstet til legen at hadde jeg fått beskjed på forhånd,så kanskje for da hadde jeg kunne forbrett meg på det. Han hadde full forståelse for det.

Med gråten i halsen å tårer i øye kroken startet timen. Han gikk igjennom sykdomsforløpet mitt å forklarte mye rundt diagnosen,å hvordan de skulle kartlegge min hverdag. Jeg skal skrive dagbok hver dag,å ta med til hver onsdag. Der skal vi gå igjennom mine notater,å sette nye mål.

Han satte ned hva som er min maks kapasitet nå i uka/14dagene Å det er som følger:
*Maks 1km gange i uka. Kan fordeles over flere dager eller en tur på 1km.
*Strikkekafe en dag i uka.
*ta i mot besøk en gang hver 14dag
*gå på besøk en gang hver 14 dag

Dette er det han mener jeg greier akkurat nå. Å han har nok rett også. Så som dere ser så er ikke det her så mye å skryte av. men samtidlig så er jo dette kjempe bra,jeg har jo hatt en framgang tross alt.

Behandlinga går rett og slett ut på å finne ut hva som er min maks kapasitet,å hvordan vi kan øke den gradvis ved å ta bort ting som gjør meg sliten og øke ting som gir meg energi. For å finne ut av det må jeg kartlegges nøye,derfor må jeg skrive en detaljert dagbok.

Så nå har jeg skaffet meg ei stor notat bok. Mulig jeg heller bare printer ut det jeg skriver her,for å spare meg for litt arbeid.

Jeg var så sliten når jeg dro fra sykehuset i går,at jeg mistet mye av synet mitt. Det var skremmende,jeg levde i tåkeland i mange timer. Tror jeg fikk til bake synet rundt 22.30 i går kveld. Jeg går jo stadig med prikker som danser forran øynene når jeg er sliten,men det er lenge siden jeg har vært så syns hemmet. Alle bokstaver bare fløt sammen,å jeg hadde ikke kjans til å lese i heletatt,samma hvor nært jeg holdt det.

I dag sto jeg opp???? Er det mulig jeg husker ikke når jeg sto opp. Skal vi se......
Jo,det må ha vært rundt 8.00. Jeg hadde så vondt i hofter,knær og ankler at det var ubehagelig å gå ned trappa. Jeg orket ikke å stå oppreist for å lage meg frokost,så jeg satte meg ned for å lese avisa. Det tok 7min,så greide jeg ikke lese mer. Jeg ble sliten i hodet og øynene. Satte meg i sofaen å prøvde å strikke litt,men det var for vondt i armene til å få til det også.

Etter to timer var det bare å gå i senga igjen,jeg greide ikke å fungere. Jeg sov til kl. var 15.00,å følte meg litt bedre. Spiste frokost,å tok en kopp te. Surfet litt på nett,å fikk strikket noen omganger.
Aurora hadde med seg ei venninne hjem,å ettersom jeg fortsatt satt i morgen kåpa tussla jeg opp i senga,å sov i nesten 2 timer igjen.
Nå var jeg helt mørbanka når jeg sto opp. Jeg følte at jeg hadde feber,men tempen sa 37,4 Jeg hadde en klump i halsen,å det presset over bihulene. Å en dundrende hodepine. Musklene var tunge,spesielt lår og armer.

Spiste middag med familien,å satt bare i sofaen som et slakt. Kviknett til rundt 20.00 å føler meg i fin form nå bortsett fra en del smerter i albuen. Hele venstre hånden prikker og fingrene har dovnet bort. Skulder og albue er smertefull.
Får tussle i seng igjen nå da.

2 kommentarer:

  1. Kjenner symptomene.
    Hold motet oppe, og takk for at du deler, dette kan sikkert vi andre lære noe av også.

    Klem!!

    SvarSlett
  2. Du har det virkelig tøft!!! ;-)
    Tenker på deg.

    SvarSlett