mandag 4. april 2011

Jeg var forbrett på en dårlig dag,men...

...ville så gjerne prøve å snu den.
Jeg våknet av at tulla på 7 skulle ha meg til å skrive i meldeboka når hun skulle hjem fra SFO. Må innrømme at gleden var stor da hun ønsket å gå hjem kl. 16
Herlig...da hadde jeg en laaaang da å slappe av på.

Kroppen var helt tom for energi,å det var tunkt å stå opp,men opp skulle jeg okke som. Så det var bare å fokusere 100% på å få hodet til å fortelle kroppen at jeg skulle ut av senga.

Jeg satt bare i sofaen,strikket noen omganger og surfet litt på nett. Klokka går utrolig sakte når man ikke orker å gjøre noe som helst.
Ved lunsj tider hadde jeg bestemt meg for å gå på butikken å kjøpe middag,men mannen min sa at vi hadde jo 3-4 middager i kjøleskapet.
Så typisk at jeg glemmer slikt. Så da ble det ingen tur på butikken heller.

Kom meg utav morgenkåpa rundt 13.30,å da var det en dusj som sto på planen. Jeg gjorde klart en kopp te før jeg gikk i dusjen,for da er den akkurat perfekt til å drikkes etterpå;-)

Jeg ble med i barnehagen å hentet ungene, bare for å komme meg litt ut. Vi var superkjappe, så fikk ikke pratet så lenge med de som var der,men det var egentlig nok i dag.

Ei nabojente var her på middag,å fram til 18.30,å det var koselig da. Hun er av den skravlende sorten,å det er så herlig.

Mannen kjørte meg på husflidslagsmøte til 19,men det ble egentlig litt mye for meg. Det var utrolig mange der i dag. Å det ble et sammensurium av stemmer,å det var vanskelig å føre en samtale med de du satt nærmest med også.

Er egentlig fornøyd med dagen i dag,med tanke på hvor mørkt det kjentes ut i dag tidlig. Jeg må bare prøve å finne på noe som kan gjøre hverdagen litt hyggeligere. Det trenger ikke være mye,men akkurat nok til å glede seg litt.

1 kommentar:

  1. Veldig kjent- forberedt på en dårlig dag, men vil så gjerne alltid snu det. Men som du sier, enda hvor mørkt det kjentes ut, så var det egentlig godt å få gjort noe.

    Sliter med svimmelhet om dagen, og det er ubehagelig. Nå er det straks en uke uten unger, så da håper jeg at kroppen vil lade litt, til neste uke.

    Jeg er av den innstillingen at det tross alt må være bedre for kroppen å presses, enn å legges i dvale. Å gi etter for alle symptomer og vondter er rett og slett ikke noe option å gjøre hver dag.

    Håper denne dagen blir bedre for deg, og at du får hvilt nok til å få litt hyggelig familietid! Synes du skriver veldig ærlig, og du viser vilje og guts, noe jeg setter veldig pris på i en ME-blogg.

    Ha en god dag! Klem!

    SvarSlett