mandag 15. november 2010

Huff i dag tok jeg en tung avgjørelse

Jeg var på nippet å ringe legen flere ganger i formiddag,men samvittigheten min stoppet meg flere ganger.
 Jeg har jo sagt ja til å være friskmeldt 10% ut måneden,å det var et stort nederlag å gå til det skrittet å faktisk ringe legen i dag. Hjertet dundret i hundre,å tårene presset på. Hva skulle jeg si egentlig?

Jeg misliker situasjoner som dette,å mener vel egentlig at har man sagt ja,så har man sagt ja,å da må man gjøre det beste utav det. Planen min var jo å bite tenna sammen,å droppe alt annet i November bare for å greie å være på jobb de 4 timene i løpet av uka.

Etter å ha sovet bort store deler av forige uke kunne jeg ikke gjøre annet enn å krype til korset. Jeg fikk lege time i morgen. Å det var en lettelse å faktisk ha ringt legen,å sagt fra jobben at jeg ikke kommer i morgen.

Nå er jeg spent på hva legen sier i morgen,å hva han synes at jeg skal gjøre fremover.

Jeg sov til kl. 11 i dag,så det ble en 11timers søvn i natt. Etter et par timer var jeg stup trøtt igjen,å hadde bare lyst til å sove mer. Prøvde å små rydde litt i huset for å holde meg våken. Jeg vet jo ikke hva som er best for meg når jeg er trøtt engang. Burde jeg bare sove? Eller bør jeg finne på noe for å holde meg våken?

Jeg orket ikke lage middag i dag,men jeg greide nå å holde familien med selskap under middagen. Det var utrolig koselig da,å være i form til å spise med familien.

Jeg føler ikke noe sult,å har problemer med å huske å spise. Det krever jo ikke så mye energi å ligge å sove,så sulten er vel borte av den grunn.

Det har vært mange tårer i dag. Jeg synes det er forferdelig tungt å si at jeg ikke greier å jobbe. Det var et slag i trynet å oppdage at formen ble bare dårligere og dårligere. Å det er en skremmende tanke å tenke at jeg skal bli så dårlig som jeg var for snart et år siden. Jeg har brukt 9mnd på å komme meg noen timer på jobb,men det tok bare 1mnd i jobb før formen tok knekken på meg igjen.

1 kommentar:

  1. Jeg føler med deg, virkelig! Det må være utrolig tungt å være deg akkurat nå, men forsøk å drømme deg tilbake til tiden for litt siden da du følte deg frisk og rask, også får vi håpe du kommer deg dit snart! Kroppen først, sånn er det bare.

    SvarSlett