Jeg stråler omkapp med sola

Jeg var lys våken 1 time før klokka skulle ringe. Å jeg var i stor form. Å det passet jo bra ettersom det var tid for strikketreff igjen.  I dag var vi hele 12 stykker som skravlet,strikket,heklet,spiste og lo. Man kan jo ikke annet enn å nyte en slik dag. Sola skinte fra morgen av å alt var bare så herlig.

Med regnet i ettermiddag kom også hodepinen. Det er tydelig at noe sitter i skuldrene/nakken igjen. Det gjør vannvittig vondt,å mannen har prøvd med massasje for å lette på trykket mitt i kveld. Det blir "bra " så lenge han masserer,men så fort han slutter så stopper bedringen opp igjen. Ikke hjelper det med smertestillende heller.

Vi fikk kaffebesøk i dag også.Svigers var her en liten stund. Svigermor så at formen begynte å bli litt så som så. Det er alltid koselig med besøk,men de som kjenner meg godt ser fort hvordan formen min er,å da er det greit at de tar hensyn å takker for seg også;-)

Tussler i seng,å håper på at HELE morgen dagen blir knall fin i høstværet.

Første dagen i ny uke etter hjemkomsten

Dagen i dag har vært helt strålende. Hadde satt klokka på til 9,men ettersom mannen i huset hadde tidlivakt ble det mye inn og ut av rommet med de 3 skolebarna som måtte klare seg selv på morgen kvisten. Det endte med at jeg sto opp mye tidligere enn jeg hadde tenkt,men pytt sann. Så lenge formen er fin var ikke det noe problem.

Brukte mye tid på dataen får å oppdatere meg litt etter turen,å det kjentes at data ikke er det helt store,så her må jeg være flinkere fremover, å kutte ned på data bruken.

Tusslett meg en tur ut,å gikk innom 3T for å hente den nye timeplanen. Ikke det at jeg har noen tro på at jeg kan åpne kortet mitt der riktig enda,men hadde lyst på en liten lufte tur. Gikk på butikken å handlett middag,å var hjemme igjen før 12.00 Deilig,deilig...

Fikk støvsugd og ryddet litt småtteri før middagslaginga. Å på ettermiddagen fikk vi kaffe besøk.

Jeg har storkost meg den første dagen i uka.

Du verden så mye 15 dager uten mann og barn utgjør på formen

Dette var bilde som møtte meg utenfor behandlingsrommet;-)

Huff det er stykkt å si det,men det har vært helt fantastisk å bare være meg. Den første uka tenkte jeg ikke stort på noen som helst. Bare holdt fokuset på meg selv,å gjøre det jeg selv ville til en hver tid. Andre uka ble jeg mer flakkende,å begynte å lengt hjem igjen.

Formen har vært så bra, å jeg begynte å få dårlig samvittighet for at jeg ikke brukte de gode dagene sammen med familien min isteden.

Jeg har gått å fått behandling på det gamle instituttet i Igalo (Monte negro). Mange normenn blir sendt via Rikshospitalet til det nye instituttet,å da får de dekt reise,opphold og behandling. Ettersom jeg reiste på eget vis fikk jeg behandling kun på det lokale stedet. I utganngspunktet tar de ikke inn utlendinger der som ikke kan språket,men jeg fikk med meg mammaen min på lege undersøkelsen den første dagen som tolk.

Legen ordnet et helse kort på meg,å satte opp anbefalte behandlinger. Så for min del så ble det varm leire for bein og ledd, å massasje for ømme rygg/nakkemuskler.

Jeg ønsket å gå annenhver dag på behandling ettersom jeg vet at jeg blir så ufattelig sliten om jeg skal gjøre noe hver dag. Legen var ikke enig,å ville at jeg skulle komme til behandling hver dag,så fikk vi heller vurdere underveis om det var nødvending med endringer.

Det gikk over all forventning,å jeg gjennomførte den opprinelige planen:-)

Dagen startet med at jeg skulle legge med ned på en seng full av varm leire på ca 42grader. Så ble jeg pakket inn i plast å avsluttet med to tykke ullpledd oppå der igjen. Slik lå jeg i 15-20min. Å jeg svetta som en gris. Det var faktisk ganske behagelig å ligge der i varmen uten å kunne røre på seg,å jeg sovnet rett som det var.

Leira de bruker blir tatt opp fra havet,å fraktet inn til sentrene. Den er kjent for å ha helsebringende effekt pga mye mineraler. Det var til og med en nyhetsending fra Igalo om akkurat det der mens jeg var der.Å mange reiser dit for å få hjelp til muskel og ledd plager.

Massasjen jeg fikk var også fantastisk god. Å hun hadde mye å jobbe med for å si det slik. Jeg skjønner ikke hvordan hun fant alle de kulene i skuldre og nakken jeg altså.
Jeg vet at jeg skal få meg noen runder til fysioterapaut her hjemme også,for da får jeg løsst opp stramme muskler,å jeg slipper unna en del smerter.

Det er kun 2 dager at jeg har vært plaget med sterke hodesmerter og muskel og leddvondt mens jeg var der,å det er jo helt fantastisk. Å bare en dag som jeg sov døgnet rundt. Det er jo som en drøm hele greia.

Ikke har jeg vært svimmel heller,å kvalm var jeg kun på hjemreise dagen,å det var for at jeg var dønn sliten av å reise.

Det eneste som har "plaget meg" er all prikkingen i hender og fingre.Jeg dovner bort,å mister følelse og kraft. Å selvfølgelig har jeg hatt noen dager med ømme ledd og muskler,men ikke på langt nær slik jeg er vant til.

Jeg har rett og slett storkost meg,å er så glad for at jeg tok denne runden. Det har vært deilig å se at jeg faktisk kan fungere normalt. Nå gjenstår det bare å fungere normalt med familien,å så til slutt fungere så normalt at jeg kan begynne å jobbe igjen. Det ser jeg veldig frem til.

Da er det bare å pakke kofferten å dra da

Ungene kom inn til meg før de dro i barnehagen og på skolen får å si hade. Sukk det blir rart å være borte fra familien sin i 15 dager. Det verste er at 4 åringen har bursdag i løpet av de dagene også. Å jeg har jo alltid ordnett opp med en liten oppmerksomhet tidlig på morgenen til bursdagsbarnet. Hm...men mannen min greier nok å gjøre det like så bra som meg. Så det går vel greit for de hjemme,mens det er jeg som syns det blir rart.

Det blir en utrolig lang reise i dag. Blir hentet nå klokken 12,å er ikke i Beograd før 21.05 i dag. Så rundt 22.30 tenker jeg at jeg er på plass. Heldigvis så blir det lettere å reise hjem,for da tar vi Dubrovnik-Trondheim direkte.

I dag er kroppen skikkelig mørbanka,å jeg brukte lang tid på å komme meg ned trappa. Kjennes ut som ankler og knær skal svikte når som helst. Har godt noen runder frem og tilbake her nå,å synes at det hjelper på litt. Jeg har noen dager hvor jeg må gå igang kroppen min litt.
Stive ømme ledd og et skulderblad som er så stivt at det begynner å kjennes opp mot hodet. Her er det bare å hive innpå smertestillende med engang tenker jeg.

Nå ser jeg frem til late dager i sol og varme. Å jeg er spent på hva de kan hjelpe meg med i Igalo.

Så ble det endelig bursdagsfest for ungene

Både 7 åringen og 9 åringen hadde bursdag i juni,men med en skral mor som ikke aner hvordan formen er kan man ikke invitere til bursdags feiring. Ettersom jeg er inne i en fin periode nå,så bestemte vi oss for å kjøre dobbel barne bursdag. Tidligere har vi hatt enkelt bursdager med 1 time mellom selskapene for å få de fortest mulig unnagjort. Jeg kan virkelig anbefale begge deler. Selvfølgelig mye mer støy med 20 unger isteden for 10,men mye mer praktisk med tanke på servering. 2 timer skulle jeg greie med fullt hus og stormende jubel.

Sto opp 8 i dag,å var klar for kakebaking. Når de 2 kakene var bakt var det rett i seng igjen. Der lå jeg til  første mann kom hjem fra skolen. Da var det bare å fortsette med litt små rydding. Mannen støvsugde for at gjestene ikke skulle subbe rundt i sand og hybelkaniner,men gulvet ble ikke vasket. Hva er vitsen med å polere huset før det kommer 20 smulende barn på besøk da?

Mannen tok seg av guttebursdagen på stua og jeg jente bursdagen på kjøkkenet. Det var helt klart gutta det var mest liv i;-) Så fort alle var ferdige å spise ryddet vi av bordene og støvsugde opp sjokkoladekaka. Ungene var jo forsvunnet på rommene for å leke uansett. Så tok vi ned legoen på spisestu bordet,å når foreldrene kom holdt vi på å avslutte en konkurranse. Vi hadde lagt ballonger på et glass å gjestene skulle tippe riktig antall. For å få tiden til å gå hadde vi 3 runder med tall gjetting før vi kåret en vinner i vært bursdags selskap.

Det var kun en som spurte om gåtteripose når han ble hentet. Nei,det har vi ikke her nei. Her har vi heller en liten konkurranse på slutten av bursdagen. Hvorfor i himmelens navn skal man dele ut de posene når ungene skal hjem? Har de ikke fått nok søtt kanskje?

Jeg  er kjempe imponert over at dagen gikk så bra. Det var et par runder at jeg måtte sette meg ned å hente meg inn litt under feiringa.

Resten av kvelden har jeg vært rimelig kaputt da,men,men det er verd det.

Jeg er så spendt

I dag var jeg til legen igjen,å jeg var spendt på hva han hadde å si i dag.
Jeg er så fornøyd med legen min for han vet virkelig hva han snakker om. I dag startet han med at jeg kunne søke om et 3 ukers opphold på Røros enten i sept,oktober eller november.

Tidligere så har han nevnt opphold i Hasselvika (Hysnes), som åpner nå i oktober. Han gjør det han kan for å hjelpe meg frem til jeg kommer meg inn på smerte senteret på St.Olav.
 Jeg har fått brev om at jeg skal få inn dit før 2/2-11 Så vente tiden er lang. (Vi søkte 31mai 10)

Jeg har jo en mulighet til å reise til Igalo i Monte Negro for å få behandling der. Så legen min skrev en anbefaling til NAV om at jeg burde få reise ned dit i 14 dager,å allikevel beholde sykepengene mine. Det ble en rimelig kort frist for jeg reiser allerede på fredagen. Så nå håper jeg at NAV godkjenner søknaden rimelig fort. Hun jeg pratet med i dag på NAV sa at de jobbet med slike godkjenninger hver dag,så det skulle nok gå bra.

Så da reiser jeg nedover sammen med foreldrene mine,får en legetime nedi der,å han/hun setter opp et behandlingsprogram for meg. Det blir utrolig spennende for jeg vet ikke helt hva jeg går til.

Jeg har vært litt susete i hodet i dag,er litt mye tanker som svirrer rundt nå ja. Dagen har vært helt glimrende om man bare ser bort fra de små rundene med symptomer som varsler at jeg må sette meg ned. Jeg må bli flinkere til å sette meg ned når kvalmen kommer,for jeg merker at jeg kommer meg fortere til hektene igjen da. Tidligere så har jeg bare fortsatt jeg vettdu,for jeg vet jo at jeg ikke blir så kvalm at jeg spyr;-)

Nei,nå skal jeg nyte den første høst kvelden her.

Kjapp oppsummering av august

Orker ikke å skrive om alle vondtene,men skal notere ned hvor mange dager jeg følte meg i ok form i denne måneden.
Man glemmer så lett,å etter å ha lest igjennom hva jeg selv har skrevet så ser jeg jo at formen er skral.Samtidlig er det så mange dager man sover bort at man sitter igjen med en følelse av å fungert bra alikevel. Det er de dagene man er våken med smerter som man husker,sovedagene har jo bare forsvunnet ut av livet mitt,så de husker jeg jo ikke. Alikevel greier jeg å nyte de små øyeblikkene.

Uke 1:  2 dager ok
Uke 2:  3 dager ok
Uke 3:  0 dager ok
Uke 4:  1,5 dag ok

Det er ganske merkelig for jeg sitter igjen med en følelse av å hatt en fin måned med litt fremgang.
 Jeg har vel blitt flink til å sette pris på de små øyeblikkene tenker jeg.