torsdag 21. oktober 2010

Noen dager kommer man seg opp samtidlig som månen.

Jeg hørte ungene romsterte på kjøkkenet i morrest,så jeg prøvde meg opp rundt 7.30
Jeg merket med det samme at dette ble en trasig dag. Jeg kom meg nesten ikke ned trappa. De fordømte anklene ville ikke holde beina mine oppreist. Resten av kroppen var også full av smerter. Det er lenge siden jeg har hatt så vondt. Det er som en lang,dyp varm smerte som ikke forsvinner. Det er ikke noe forskjell på smertene om jeg bruker kroppen eller ligger/sitter helt i ro.

Etter 2 timer var det ikke annet å gjøre enn å finne senga. Om jeg greide å sove litt,så ville jeg slippe unna litt da. Jeg lå og slumrett til klokken var 14.30 omtrent. Da kom de første skolebarna hjem,så da var det bare å stå opp.

Ettermiddagen gikk faktisk mye bedre. Om det var for at det hadde blitt varmere både ute og inne vet jeg ikke,men jeg synes at jeg merker forskjell på varmen/kalden.

Tidligere i dag var fingrene så stive og ømme at jeg ikke fikk brukt de til noe som helst. Å skrive på dataen tok jo evigheter når jeg måtte skrive med en stiv finger bare;-)

Nå er jeg stuptrøtt igjen,å gleder meg til å finne senga mi.

2 kommentarer:

  1. Sikker på at du ikke er påvirket av noe reumatisme? Disse smertene, stivheten og kulde/varme høres veldig ut som reumatisme altså. Har det selv.

    SvarSlett
  2. Jeg vet faktisk ikke jeg Tonje Ailin. Etter at jeg fikk diagnosen blir jeg ikke sjekket mer.
    Går med mye magesmerter som jeg skal høre med legen om i morgen,å da kan jeg nevne reumatisme også.

    Jeg er ikke den som spør om for mye heller da sjø. Vil ikke være til bry for noen.

    SvarSlett