mandag 6. desember 2010

Jeg ser det er mange som er innom her

å dere lurer vel på hvordan det står til meg meg. Alltid hyggelig med besøk i bloggen,men desverre så greier jeg ikke å holde dere oppdatert til en hver tid. Å ikke er det meningen at jeg skal gjøre det heller. Jeg skal bruke energien min på det som jeg synes er viktig for meg.

I forrige uke så var jeg jo 3 dager på kurs. Å det var kjempe interessant,men jeg ble sliten. Om det var det å dra til og fra, alt folket,informasjonen eller treninga er ikke godt å si. Noe skjedde iallfall,å jeg ble sliten,men nå håper jeg at jeg kan bruke noe av det jeg lærte når formen kommer seg på plass igjen.

Det gikk mye på pusteøvelser og trening med med langsomme bevegelser. Her er det snakk om at det å trene for oss var å stå oppreist,å gå opp og ned på tå langsomt. Eller løfte en og en hånd langsomt opp eller ut til siden. Å ja,jeg ble sliten og svett.

Jeg har fått tilsent pappirer fra smertesentret som jeg har brukt en del tid på å fylle ut. Å jeg har fått time der den 22 desember og 5 januar. Så det skal bli spennende å høre hva de finner ut av for meg.

Desember er en fryktelig slitsom måned for en som har ME. Det er altfor mange som skal møtes i desember. Folk skal ha det så hyggelig sammen da.Alt skal jo skje i desember,med julefrokoster,juleavsluttninger,luciafest,nissefest,nissemasj,bakedager,avsluttninger på fritidsaktiviteter,julelunsjer,julebord,adventsfrokost,gløgg kveld,å gudende vet hva folk inviterer til.

Det som jeg som en voksen er invitert til går glatt ut,det har jeg ingen dårlig samvittighet for. Om formen ikke er der den dagen,så møter jeg ikke opp. Det er verre for det som skjer sammen med ungene,for da forventes det av ungene at jeg skal stille opp. Å det er mye værre å droppe deres aktiviteter.

Bare det å huske på hvilke klær eller utstyr som skal sendes med når er en utfordring. Å jeg kjenner at hodet er stappfullt av ting jeg skal prøve å huske på. Hjelper ikke stort at det står på kalenderen. Kroppen jobber på spreng for å være i beredskap på slike ting,å jeg får ikke slappet av.

Tenk så deilig det var den gangen jeg slapp å tenke...,bare sjekke på kalenderen om det var noe spesielt å huske for den dagen. Trengte jo ikke å tenke på hele måneden som jeg gjør nå. Ikke det at jeg trenger det nå heller,men kroppen greier ikke å koble ut....,å tenke som så at det her er ikke viktig akkurat nå. Se på kalenderen,alt står jo der.

Jeg får drømme meg tilbake til da jeg var frisk å kunne sortere ut hva som var viktig å hva jeg ikke trengte å bruke energien min på.

4 kommentarer:

  1. Jeg ønsker at du snart får bli frisk, og at ME en gang kan kureres enkelt <3

    SvarSlett
  2. Ja,vi for endelig håpe at det finnes en kur for alle som sliter. Heldigvis har jeg fått en mildere form enn mange andre.

    SvarSlett
  3. Du må huske på at denne bloggen er først og fremst for din egen del. Selv om vi er en del som titter innom her må du aldri føle det som noen plikt å holde oss oppdatert.
    Sender deg mange gode tanker!

    SvarSlett
  4. Takk for påminnelse Marit Johanne. I grunnen så veit jeg jo det.Det er iallefall kjekt for meg å skrive det ned,for da får jeg til å oppsummere å se fremgangen bedre.

    Å det at det ligger på nett gjør at jeg har lett tilgang til det om jeg trenger noe info når jeg sitter inne hos legen også;-)
    Ikke alltid at hodet er på rett plass når man har legetime.

    SvarSlett