Oppe å vaker litt

Ja,da var det gode liv over for denne gang. Begynte å kjenne det godt i går,så jeg var forbrett på det her.

 I dag har jeg stortsett holdt sengen. Våknet ikke før kl. 12.00,å da var jeg nede en tur for å få i meg litt mat å lese avisen. Satt et par timer i sofaen,utenå gjøre noe som helst før jeg bare måtte innse at det var i sengen jeg passet best i dag.

 Der lå jeg til Kenneth kom hjem med ungene og maten sto på bordet. Da var vel klokken rundt 17.00 tenker jeg. Greide å være oppe med ungene noen timer før jeg ble nødt til å slappe av igjen. Nå skal jeg straks ta kveld igjen,må bare drikke litt er så vannvittig tørst.

Sårene inne i munnen begynner å forsvine nå, å jeg har kun vært sår i halsen halve dagen i dag. Venstrehånda mi er og blir død. Lurer på om det kan være lymfekjertlene i venstre arma som er problemet. Jeg er kjempe hoven,vondt i albuen og lille fingeren og ringfingeren er helt dovnet bort. Det sprenger i arma,så det kan ikke være mye plass for blodet som skal strømme rundt der.

Det var tunkt å pakke kurven i dag

Det er ikke alle tirsdagene jeg er i like fin form til strikkekafe,men jeg prøver å gå hver gang. Det var tungt å pakke strikke kurven i dag,men jeg kom meg om sider avgårdet.
Det var helt supert at vi bare var 4-5 stk der,det gjorde at jeg greide å henge med i samtalen sån nogenlunde. Ikke blei hodet fullt av inntrykk heller for jeg valgte å sette meg med ryggen til resten av omverdenen.

Det var godt når Kenneth kom å hentet meg,kjente at da hadde jeg fått mer enn nok. Var kvalm og uvel,å ville egentlig bare hjem. Vi dro innom barnehagen å hentet ungene. Å de ble jo så glad for å se mamsen sin der. Det er fryktelig sjeldent at jeg orker å dra i barnehagen å hente ungene. Jeg bruker så mye energi på å prate med de voksne,ungene og ikke minst foreldrene. Man må jo være blid,opplagt og hyggelig mot folk,å det tærer på. Heldigvis ville 4åringen kjapt hjem i dag,så jeg pratet ikke med så mange.

Venstresiden av kroppen min er helt merkelig. Den er liksom helt vissen. Ikke har jeg kraft i hånda,å foten svikter når jeg går. Det prikker i fingre og tær,å det er skrekkelig vondt i ankel og albu. Har også fått noe vabblette utslett på venstre hånda. Det klør ikke,men det er hvite opphøyning er i huden. Hm...merkelig. Halsen har vært ond i flere dager nå uten at jeg får halsbetennelse. Ørene buler utover,ja da mener jeg trommhinna liksom.

Jeg vet jo at dette er tegn som kroppen gir meg for at jeg skal ta det mer med ro. Men hvem har vel tid til å la livet forsvinne mellom fingra sine nå?

Ny uke og nye muligheter...,eller nye utfordringer...

Jeg ble vekket av Kenneth da han måtte kjøre 4åringen i barnehagen. Da var det bare å stå opp til 1 åringen som jeg skulle bestille legetime til i dag. Hun har hatt utslett nå i 14 dager,å det bare sprer seg. Kenneth var med henne på legevakta på onsdag,å fikk en krem,men den funket ikke.

Så når hjerteklappen hadde roet seg ned litt,var det bare å stå opp. Jeg var helt mørbanket etter altfor store belastninger i forrige uke. Jeg grudde meg til en dag med snuppa,men jeg hadde ikke noe valg. Fikk legetime til 10.45 Å pga.sommerruta på bussenmåtte jeg ta bussen 9.45,eller hadde jeg kommet 5min forsent til timen.
Jeg var kvalm og uvell på bussturen,å det prikket forran øynene,så hodepinen var ikke langt unna nå.

Jeg ble sittende å vente umenneskelg lenge på legen, å jeg var på gråten flere ganger over at det tok så ang tid. Jeg var så sliten,å det var så tussig å passe på propellen som lekte på venterommet. Jeg var sikker på at jeg var av glemt av legen,men så slo tanken meg...Har jeg kunne glemt klokkeslettet som dama på tlf gav meg?

Å jo da,det stemte det,jeg hadde glemt hva dama sa,å bare tatt bussen til legen på min dårlige husk.

Legen kunne ikke finne ut hva det var,så han ønsket å få henne inn til en hudlege. Han ringte ned til byen,men fikk beskjed om at det var ikke ledig time før  morgen. Heldigvis har jeg verdens beste lege,så han spurte om å få prate med legen isteden,å sannelig fikk vi komme inn om 2 timer ca.

Det var lykke på jord at jeg slapp en byrunde til i morgen,men jeg skjønte jo at en runde på iallfall 3 timer ekstra med lillesnupp ville ta livet av meg. Så jeg ringte 13åringen å fikk han nedover til byen. Han måtte rett og slette være der for å hjelpe meg. Jeg var redd jeg skulle besvime,å fortalte ham hva han skulle gjøre om det skjedde. Han var også flink med lille tuppa de ekstra timene i byen.

Vi fikk en ny krem som skal prøves ut,så blir det en ny time til hudlegen på mandag.

Jeg har hatt mye mindre leddsmerter i dag,å jeg lurer fælt på om det kan ha noe med det varme været å gjøre. Er det noe i det,så vil jeg få en fin uke etter værmeldinga å dømme:-)

Jeg har klart meg forbausende bra

Helga har gått over all forventning. Jeg har fått vært med på det jeg selv ønsket både på lørdag og i dag. Jeg må vel nevne at Kenneth tok med seg ungene på hytta,så da fikk jeg jo en helt annen ro her hjemme enn normalt.

I går var jeg på strikkekaffe, å til kvelds kom det 3 herlige strikke damer på besøk,å vi skravla til langt på natt. Jeg var rimelig sliten etter strikkekafen,men merkelig nok kom jeg meg til hektene fort igjen.

Jeg var så spent på dagen i dag,for jeg skulle møte en gammel venninne i byen,å jeg hadde ikkeno lyst til å avlyse det møte ettersom det er flere år siden vi har møttes. Jeg bestemte meg for at samme hvor dårlig jeg var når jeg våknet,så skulle jeg få gjennomført å møte henne. Om hun så måtte komme hjemtil meg isteden,så skulle vi treffes.

Jeg hadde ikkeno problemer med å komme meg opp. Sto opp 1 time før kokka ringte å all ting. Jeg dro ti logmed  på sykehusbesøk til en nabo,uten altfor store problem. Var litt slappesen,men fikk kjøpt meg litt mat og drikke,å fant meg en benk å satt der en 30minfør jeg tok heisen opp.

Jeg skjønner ikke at jeg som har vært så elendig har hatt så mange fine dager i uka her. Det er så uvirkelig,å lenge siden sist. Jeg har virkelig satt pris på de øyeblikkene jeg faktisk har levd i uka her. Smertene greier man merkelignok å akseptere så lenge man fungerer ellers.

Håper jeg får en like fin uke som kommer.
 Ettersom det har gått så fint nå,ønsker jeg å legge inn et besøk på jobb i uka også fremover. Tror jeg skal satse på onsdager,for da er de største på tur,å da blir det roligere i barnehagen.

Nok en dag jeg føler at jeg lever og kan bidra med no.

Det er så herlig å våkne å kjenne seg noenlunde frisk. I går var det en slaraffen dag,jeg orket ikke engang å blogge om den. Alt var bare tungt og tussig,å smertene var uutholdelig. Jeg var svimmel og kvalm,å hodet og hjertet dundret om hverandre.Svetta meg igjennom natta her også,å våknet uthvilt. Ja når jeg sier uthvilt så er det så uthvilt som jeg kan bli akkurat nå.

Vi var tom for havregryn,å jeg gikk ned for å se om Kenneth hadde havregryn i barnehagen. Klokken var 9.30 å alle ungene hadde kommet. Ettersom det er oppstart av nye barn,så var det rimelig kaotisk der nede med snørr og tårer og en vikar sammen Kenneth.

Jeg kjente meg så frisk og rask at jeg tok i et tak. Det var så givende å være der sammen dem,å tiden bare fløy. At ungene skreik i ørene mine gjorde ikke no,jeg så jo at de hadde glede av å ha meg der også. Å de roet seg ned. Jeg var sammen dem i 1,5 time,men da kjente jeg at det var godt å gå opp å finne sofaen igjen.

Man må gi utrolig mye av seg selv for å jobbe i barnehage, men så får du igjen for det også da. Det er nok bare i barnehage sektoren man blir møtt med x antall klemmer når man kommer på jobb, å man får enda flere klemmer når man går hjem. Unger er herlige, å jeg kjente i dag at jeg savner å  jobbe med de aller minste. Håper virkelig at jeg kommer meg ut i jobb igjen,å da selvfølgelig helst på småbarn. Jeg blir mindre stresset der og tempoet er ikke i høygir hele dagen. Hmmmm...det var godt å kunne gjøre det man ønsker den tiden det var.

Etter en god runde med sofa hvil kom jeg da meg opp på beina igjen,å kunne ta fatt på litt husarbeid. Fikk støvsugd og vasket gulv,så bars det opp i senga for en skikkelig to timers dupp.

Har hatt mindre vondt i arma i dag,å håper å få strikket noen runder nå i kveld sammen med et glass rødvin eller to. At hodet dundrer er det vel ikke stort å gjøre med. Det funker jo ikke med noen tabletter heller,så da er det vel ingen poeng i å ta de heller.

En nydelig dag

I dag skjønte jeg ikkeno når jeg våknet over 1 time før klokka. Jeg følte meg helt normal i kropp og hue. Sola skinte å graderstokken sto allerede på 17grader.

Jeg pakket strikkekurven å tusslett ut. Ble hentet av Evy,å vi kjørte oss en tur på Bagle. Vi var 4 damer som satt der noen timer før det dumpet innom 5 stk til. Å det er jo alltid hyggelig, men jeg merket fort at hodet ikke greide å henge med lengre da, Om det var antall damer eller at jeg faktisk hadde vært for lenge ute alerede er ikke godt å vite.

Litt smerter i venstre albu og håndledd,men ikke verre enn at jeg greide å strikke litt. Det er verre nå. Hånda ligger å hviler på armlenet og jeg skriver med en hånd. Det er vondt bare at hånden ligger der,å fingrene er dovnet bort igjen. Hadde håpet at et par tabletter og litt vin skulle gjøre susen,men det ser ikke slik ut nei. Må nok sterkere saker til tenker jeg.

Ja,ja,jeg bør jo ikke klage når det setter seg i hånda. Det er verre om det er i føttene for da kommer jeg meg ingen vei, eller om det kommer i hodet,da får jeg i allefall ikke gjort noe den dagen. Å sose rundt med ull høv er kanskje det værste tror jeg.

Matmessig så går det helt på tryne. Hele uka her har jeg pakket i meg bare ekle ting. Det er jo så fristende der og da vettdu.

Skritt telleren brukte jeg ikke i dag ettersom jeg hadde på skjørt å greier. Er så trasig når den skritt telleren fær og dingler.

I ettermiddag har jeg vært en gleffse mamma, å nabogutten kikka bare rart på meg,men ikke søren om noen av ungene skjønte at det var best å gå ut å leke en tur. Å la mamsen få litt ro. Kenneth skjønnte at hanskulle ta over panekake stekinga da;-)

Håper at jeg får en enda bedre dag i morgen. Å jeg kan ikke få sagt mange nok gang at jeg gleder meg stort til ungene begynner på skolen igjen. Det har desverre tært litt på kreftene med den lange skoleferien ja.

Bøljan blå

Dette bilde er riktignok ikke fra Trondhjem,men det passet med et båtbilde i dag.

Ja,i dag ble den vanlige strikkekaffen på Bagle flyttet utendørs. Nærmere bestemt på Kirstis seilbåt som ligger i kanalen bak Ravnkloa. Det ble noen koselige timer der ute med litt små regn i lufta å greier. Heldigvis så sto båten i ro,for jeg er som mange vet ikke noe båt menneske. Jeg gynger nok fra før jeg;-)

Før jeg kom til Kirsti så var det noen små æren i byen jeg måtte ta, å det ble mye gåing. Så i dag står telleren på 4600 Hjelpes min!!!! Hvordan blir morgen dagen da tro? Det var ikke noe tussig å gå,men det å være inne på butikker gjorde meg dårligere. Å da jeg gikk inne på Søstrene Grene trodde jeg ikke at jeg skulle komme meg ut derifra. Da var jeg svimmel,fikk hjerteklapp,hodepine,kvalme og svettet som en gris.

Ettersom jeg var så dårlig form i går så glemte jeg helt å fortelle at jeg har gått ned 1,2kg og noen små cm her og der. Så det hjalp virkelig å leggeom kostholdet. Merkelignok har det ikke gått like greit med den nye planen om kosthold i de to dagene her av uka. Å jeg ser jo at om jeg glemmer å spise,så putter jeg i meg søtsaker for å bli fort "mett".

Nå kjennes det ut som en runde til en fysoterapaut hadde vært noe. Er veldig stiv i ryggen,skuldre og nakke,å det kan jeg ikke huske sist jeg var.