Det er så deilig at man glemmer fort

Ja,det er vel både og med det da.
Det er ikke noe gøy når man glemmer ting som er blitt sagt for et par minutter siden,eller at man glemmer hva man skal, i det man reiser seg fra sofaen. Eller at hjernen for en liten kaputt, så man gjør de merkeligste ting.

....men,det som er deilig med å glemme er at man ikke husker hvor syk man var i går eller dagen før,måneden eller året som har gått. Det er jeg så utrolig glad for at jeg ikke greier å huske på gode dager. Selvfølgelig kommer minnet til bake på dårlige dager,å da tanker man,ja,ha,sånn var det egentlig det hang sammen ja.

ME går i bølger,å til en viss grad kan jeg forutsi hvordan formen min blir i dag,i morgen eller resten av uka.
 Jeg vet jo hva jeg ønsker å få med meg i løpet av en uke,å da kan jeg tenke meg til hvordan formen blir om jeg hiver meg på alle planene. Om jeg vet at jeg ikke har noen planer uken etter,kan jeg kanskje greie alle lyster og forpliktelser til en viss grad,når jeg vet at jeg vil få en hel uke å  komme meg på.
Så er spørsmålet. Er det verd det? Noen ganger er svaret helt klart ja,andre ganger, nei overhode ikke.

Å så må man igjen tenke, gjør jeg dette for min egen del,eller andres? Å hvordan vil valget jeg tar påvirke meg selv og familien i ettertid?

Nå vil jeg si at jeg er inne i en god periode,men merker at jeg må begrense meg mye.
Ikke nødvendigvis fordi at jeg har så mange gjøremål og sosiale sammenkomster,men fordi at kroppen er i en fase hvor jeg ikke får sove om natta. Jeg sover toppen 2 timer i strekk,å det er i minste laget til å komme i en dyp søvn som kan gi kroppen den nødvendige hvilen.
Om jeg går lenge nok slik,så er det søvnmangelen som gjør at jeg blir i dårlig form å ikke det at jeg treffer venner eller drar på butikken.

Jeg vet også at etter en slik fase,kommer jeg til å bli så dårlig at jeg ligger rett ut i 2-3 dager i strekk.
Da sover jeg stortsett hele døgnet,før jeg igjen våkner passe uthvilt. Men da er det som oftes smerter og et ullent hode som venter noen dager,før formen blir fin igjen.

Slik går det rundt og rundt hele året stortsett. Ikke såmye annent å gjøre enn å akseptere at det er slik,men lett er det ikke bestandig,men jeg prøver så godt jeg kan.