søndag 27. mars 2011

Nå må formen ballansere seg snart



De siste dagene har formen bare gått nedover og nedover. Det er mest smerter som plager meg,å jeg takler smerten ekstremt dårlig. Jeg blir sur og grinete,å ungene ønsker ikke å snakke med meg engang. De sier rett som det er "skulle ønske at pappa kom snart"

Det sårer jo selvfølgelig,men de har jo så rett. Jeg fungerer ikke sammen med familien min når det blir slik. Jeg føler at jeg blir en helt annen person på et vis. Jeg har jo ingen ønsker om å være slik,å jeg merker jo at jeg forsurer miljøet rundt meg.

Så hva gjør man med det da?
Har vært en del på rommet mitt,men samtidig så er det så kjedelig å bare ligge der,å ikke få sove. Tablettene tar smertetoppen,men helt borte blir det ikke.

I går dro de på butikken for å handle middag,å ungene kom hjem med roser. Så omtenksomt av dem da,å jeg ble så glad.
Det tok ikke lange stunden før jeg og ungene kom i klinsj igjen,å da sier Vetle " vi kjøpt blomster te dæ for at du itj skul vær så sur"
Snuffs,snuffs...jeg vil ikke at ungene skal lide under min dårlige form.

Håper at smerten gir seg snart,alt det andre med kvalme,lys,lyd og seig tankevirksomhet har jeg greid å takle bra.

1 kommentar:

  1. Da fant jeg ME-bloggen din. Føler med deg, jeg sliter også med smerter. Noen leger tror at jeg kanskje også har fibromyalgi... Jeg blåser egentlig i hva jeg har, jeg vil bare bli frisk. Nå er jeg i søknadsprosessen for full uføre, jeg har kapitulert, orker ikke å streve lenger. Har ME på 9.året.

    Beundrer deg som har 5 barn på heltid, det må ta mye av energien. Men du verden, hvilken lykke allikevel!

    Sender en KLEM!!

    SvarSlett