Siste helga i januar ble også sovet bort.

Jeg syns jeg har tatt et skritt tilbake igjen. Ellers så er det fortsatt juleferien som henger igjen. Jeg kommer meg ikke opp til det nivået jeg var før jul.
Det skal sies at jeg har hatt noen dager etter jul hvor jeg har gått opp til Munkvoll,det er vel en 20min rolig gange opp dit. Å det har vært en del sykdom på ungene,så jeg har ikke fått den normale roen og hvilen på dagtid.

Jeg har vært mye mer sliten,trøtt, hatt mer smerter bak øynene og tomme muskler enn jeg hadde før jul,men nå håper jeg at jeg skal komme meg litt ovenpå igjen. Det er bare å skrenke inn enda mer av det jeg gjør til daglig.

På fredagen kom jeg meg på plangleggingsdag på jobben,å det var faktisk mer strevsomt enn jeg hadde trodd. Etter 2 timer ved å sitte å høre på,å prate litt i gruppa på 5stk var jeg helt skutt. Magesmertene,og tåkesynet kom vel lenge før det hadde gått 2 timer,men jeg la meg ikke ned på sofaen før det var en naturlig pause. Man vil jo ikke bryte ut av et møte heller da.

Jeg var svimmel og kvalm,å ble liggende i 20-30min kanskje før jeg orket å gå inn til gruppa mi igjen. Heldigvis hadde jeg sagt fra på forhånd om at jeg skulle ta dagen som den kom.

Det var fryktelig tussig å være der,men jeg valgte å legge meg ned på sofaen den siste timen også. Jeg hørte jo alt som ble sagt,men jeg kunne lukke øynene å slappe av litt. Det var utrolig skart med lyset,å jeg hadde ikke noe annet valg enn å lukke øynene.

Jeg var glad når Kenneth kom å hentet meg,å at vi da kunne dra på hytta. Nå var det så lenge siden sist vi hadde vært der,så jeg så frem til en tur dit nå.

Helga ble ikke slik jeg hadde håpet,men den ble vel slik jeg hadde forventet. Jeg la meg tidlig på fredag,å sov hele lørdagen,sto opp 17.30 å spiste taco med familien,men orket ikke mer etter det.
I dag tidlig sto jeg opp med ungene,så Kenneth kunne få sove litt. Jeg orket ikke å gjøre annet enn å være tilstede for ungene. De måtte rett og slett ordne seg selv,for føttene mine bare sviktet,å jeg mistet ting med høyrearma. Jeg blir så innmari irritert over at jeg ikke greier å ha kontroll på kroppen min engang.
Når Kenneth sto opp,gikk jeg å la meg igjen,å sto ikke opp før vi kjørte hjem nå i ettermiddag.

I morgen håper jeg alle ungene holder seg frisk og rask,så jeg slipper å ha noen hjemme her på dagtid. Jeg trenger å hente meg inn litt.