Jeg lever i ingenmannsland

Den 29desember var maks datoen min for å være sykemeldt. Å jeg har da vært sykmeldt i 1 år,uten at jeg har blitt frisk. Jeg har blitt mye bedre enn jeg var,men enda er det nok en lang vei å gå før jeg kan si at jeg er frisk. Kan man bli helt frisk av det her? Eller må man godta at man blir frisk nok?

Akkurat nå lever jeg i ingenmannsland. Det er ingen som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre,eller hvordan min fremtid ser ut. Selvfølgelig er det ingen andre heller som vet hvordan sin fremtid ser ut,men det hadde vært fint å fått satt sykdomen her inn i et tidsperspektiv. Da hadde det vært litt lettere å forholde seg til det.

Nå vet jeg ingen ting,annet enn at jeg har fått beskjed om at det tar lang tid. Hva er lang tid da?
For meg så har 1 år vært lang tid,men det var tydeligvis ikke lang nok tid.

Hva med jobb da?
 Jobben min er å bli bedre, sa overlegen på smertesentret.
Å han har igrunn rett i det. Jeg jobber hele døgnet med å bli frisk,eller frisk nok.

Sykmeldingspengene mine har naturlig nok stoppet opp,å jeg har søkt om arbeidsavklaringspenger. Det gjorde jeg tidlig i desember,når jeg fikk beskjed fra NAV om det. Jeg har ikke hørt noe om noe vedtak,å jeg har heller ikke blitt satt opp til en samtale etter at jeg fylte ut egenvurderinga mi.

Så i dag tok jeg telefonen ned til NAV,å ville snakke med saksbehandleren min. På sentralen kunne de ikke sette over til henne i dag,men skulle legge igjen en beskjed. Når jeg fortalte hva det gjaldt, ville hun på sentralen prøve å hjelpe meg. Hun gikk inn på meg,å så at det var noe som ikke stemte,å satte meg over til en hyggelig kar på forvalltning.

Han bekreftet med engang at saksbehandleren min ikke hadde gjort jobben sin. Om hun hadde gjort det,kunne den hyggelige mannen sette et vedtak på søknaden min her og nå.
Han sendte en hastemelding til saksbehandleren min, å jeg fikk beskjed om at, om hun ikke tok kontakt med meg innen i morgen kl. 12 så skulle jeg ringe NAV å spørre etter lederen.

Jeg er glad for den hjelpen jeg fikk av de to,men jammen meg skal det  være unødvendig å ringe selv,når man har en saksbehandler.
 Enda godt jeg hadde en passe god dag i dag,ellers så hadde jeg nok ikke orket å ta de telefonsamtalene.
Jeg passer best på nett og mail egentlig. Da kan jeg "prate" når det passer meg.

Nå skal jeg kose meg litt med strikketøyet før jeg finner senga. Kjennes ut som det blir en tidlig kveld i dag.