1måned uten blogging...

Huff,ja,selvfølgelig gikk det slik det måtte gå i jula. Jeg ble sengeliggende etter julaften. Presset meg bare opp til familie lunsj og middag. Begynte å få tilbake den "normale" formen min til nyttår. Å jeg koste meg med ungene på nyttårsaften med litt lekeslossing i nysnøen.

Det er rørende å høre 7åringen sin si at det beste med nyttårsaften var at du orket å bli med oss ut å se på rakettene,å  å sloss med oss:-)
Da hadde jeg vært som et slakt hele uka,å var ikke så mye tilgjengelig for ungene.

Det var godt at hverdagen kom igjen,så jeg fikk slappet av å hentet inn litt ny energi.

Jeg var en runde på smertesentret også før jul,å den fysiske testen var vel med på å slå meg ut. Det er ikke bare å ta en ME kropp som ikke har rørt på seg på 1år,å ta en fysisk test.

Var også en tur nå på nyåret på smertesentret,så nå har de 4 jeg snakket med hatt et felles møte,å jeg er fryktelig spent på hva de finer utav.

Den siste måneden har jeg greid å fått 3 runder med munnsår,så det er tydelig at kroppen er utslitt.
Når jeg var frisk fikk jeg disse herpes utbruddene når jeg var sliten eller stresset. Jeg hadde kanskje 5 runder i året med det svineriet.

Vi har kost oss det beste vi kunne på gode dager. Å jeg nyter å være sammen med ungene,å ikke bare tilgjenngelig.

Har hatt en uke igjen nå,med ekstremt dårlig form. Jeg kjenner at jeg sliter med å være sosial også nå,å det er frustrerende. Jeg greier ikke å følge med på samtaler,å jeg greier iallfall ikke å formulere meg noe særlig i store forsamlinger. Blir en del stottring ja. Lurer på om andre merker det,eller om det er bare jeg som kjenner at alt ikke er som det skal?
Det er tungt å late som om alt er bra. Jeg blir så sliten av det,men jeg blir enda mer sliten av å snakke om at jeg er i så dårlig form.

Har hatt mye hodepine og smerter i ledd,så det har godt med en del pakker med naproxen. Sist ble jeg spurt på apoteket om det var jeg som skulle ha dem? Hun ville advare meg mot langtidsbruk av tablettene. Hun syns vel jeg har vært innom litt vel ofte i det siste.

I dag kom jeg meg en tur på strikkekafe,å det var koselig da. Er så greit å treffe den gjengen der,for de vet hvordan ståa er,å man trenger ikke å si så mye om formen sin. Å det beste er at jeg kan være meg selv,slik jeg er her og nå. Trenger ikke å være en skuespiller,som later som man er lykkelig og smertefri. Trenger ikke å forsvare seg for hvorfor man ser så godt ut,å ikke er i jobb.
De gleder seg heller sammen deg for at du greide å kommedeg ut i dag også.
Det er en deilig og avslappende følelse.
Så takk til en herlig strikkegjeng på Bagle. Jeg setter pris på hver og en av dere.