mandag 2. august 2010

Juhu,det suser og går.


Jeg visste alerede i går kveld hvordan deler av dagen min skulle bli i dag. Etter å ha godt hele dagen i går med smerter i fingre og håndledd,kom selvfølgelig prikkinga og jeg dovnet bort i hendene. Det spredde seg oppover hele venstre armen. Å spesielt albuen der var smertefull.
Så da var det ingen tvil om hva som ventet meg i dag. Å det ble minimalt med søvn,hodet tenkte at jeg skulle vært ned å tatt meg noe smertestillende,men kroppen orket ikke å røre på seg.

Anklene er et problem når jeg går opp og ned trapper,men det er ikke noe så vondt som håndleddene og albuen.

Venstrehånden fungerte over hodet ikke i dag,men heldigvis kunne jeg løfte høyre såpass at jeg fikk ordnet meg litt mat. Det å kle på seg var det bare å glemme noen timer til ja.

Grrrrr....etter å ha sovet så dårlig pga smerter har jeg ikke vært noe til selskap. Fra i dag skal jeg ta med meg ei flaske vann og smertestillende opp på rommet når jeg tar kveld. Man orker jo ikke gå ned midt på natta når kroppen verker.

Tilslutt måtte jeg sende ungene ut noen timer i formiddag,å det ble ganske fort merkbar forskjell på formen min.
Jeg blir fort sliten av lys,lyd og det at jeg hele tiden må prate med ungene. Så det var godt å få hvilt seg litt. Nå er det bare den forferdelige tikkinga fra kjøkkenklokka som gjør meg gal. Det spørs om ikke batteriene blir tatt ut snart.

Posten greide jeg ikke å lese igjennom i dag før hodet verket,øynene holdt på å sprenges og jeg ble svimmel og kvalm. Det er krevende å fokusere syne å konsentrere seg om hva som står der.

Resten av tiden før middagslaging gjorde jeg litt lett husarbeid,å det var deilig å kjenne at det fungerte greit. Dette gikk jo så det suste,så middags laging skulle ikke by på noen problemer,Der tok jeg feil igjen. Fikk skrelt 4 poteter før jeg innså at jeg bare måtte avslutte. Håndleddene var for smertefulle. Da var det kjekt at 9åringen stilte opp å skrelte resten av potetene.

Resten av ettermiddagen gikk fint,å 7åringen hadde besøk av ei venninne. Å jeg fikk sydd litt på maskina mi. Noe må man jo gjøre nårman ikke greier å strikke;-)
Venninna ble strålende fornøyd med pannebåndet hun fikk med seg hjem. Det er jo grunn nok til å fortsette med hobbyene sine. Å godt å vite at man er til nytte også.

Matmessig i dag har det godt veldig bra,men kjenner at jeg har lyst på noe godt nå ja. Så nå skal resten av kvelden nytes med kveldsmat i kosekroken,å se utover den herlige utsikten vi har.

Skritt telleren viser 2406 skritt frem til nå.  Å smertestillende har jeg bare rørt 2 ganger i dag. Med andre ord så har det vært en fin dag.

1 kommentar:

  1. Jeg kan ikke annet enn å sende gode tanker til deg, etter å ha forstått litt mer av hva du gjennomgår i hverdagen av smerter. Man kan virkelig ikke ta for gitt en velfungerende kropp!

    SvarSlett