Det var helt supert at vi bare var 4-5 stk der,det gjorde at jeg greide å henge med i samtalen sån nogenlunde. Ikke blei hodet fullt av inntrykk heller for jeg valgte å sette meg med ryggen til resten av omverdenen.
Det var godt når Kenneth kom å hentet meg,kjente at da hadde jeg fått mer enn nok. Var kvalm og uvel,å ville egentlig bare hjem. Vi dro innom barnehagen å hentet ungene. Å de ble jo så glad for å se mamsen sin der. Det er fryktelig sjeldent at jeg orker å dra i barnehagen å hente ungene. Jeg bruker så mye energi på å prate med de voksne,ungene og ikke minst foreldrene. Man må jo være blid,opplagt og hyggelig mot folk,å det tærer på. Heldigvis ville 4åringen kjapt hjem i dag,så jeg pratet ikke med så mange.
Venstresiden av kroppen min er helt merkelig. Den er liksom helt vissen. Ikke har jeg kraft i hånda,å foten svikter når jeg går. Det prikker i fingre og tær,å det er skrekkelig vondt i ankel og albu. Har også fått noe vabblette utslett på venstre hånda. Det klør ikke,men det er hvite opphøyning er i huden. Hm...merkelig. Halsen har vært ond i flere dager nå uten at jeg får halsbetennelse. Ørene buler utover,ja da mener jeg trommhinna liksom.
Jeg vet jo at dette er tegn som kroppen gir meg for at jeg skal ta det mer med ro. Men hvem har vel tid til å la livet forsvinne mellom fingra sine nå?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar