mandag 9. august 2010

Helga ble da ikke så ille som jeg fryktet.


I helga har vi vært på Valsøya. Det er blitt en tradisjon at vi drar ut dit den helga det er kystkulturdager. Vi var 6 voksne og 8 barn fra 1-16 år,så jeg fryktet at det skulle bli en smule tussig. På fredagen gikk jeg i seng lenge før de andre for jeg var så sliten,men sovnet jo ikke før alle tok kveld;-) Sto opp kl.7 med Selma,men måtte gå å legge meg etter frokosten. Måtte lade opp mest mulig til buvandringa seinere på dagen. Jeg elsker jo å gå og se på håndarbeids buer,så denne helga hadde jeg virkelig sett fram til.

Det tok ikke lang tid før jeg måtte sette meg ned.Å jeg forsto jo at jeg hadde gjort noe dumt. Jeg burde jo aldri vært på kystkultur dagene i år. Kvalmen,magesmertene,lys og lyd skyheten,å den totale utmattelsen tok overhånd,å jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg bort fra kantsteinen og ned til en benk nederst på område. Heldigvis kom Kenneth å hjalp meg nedover. Å jeg ble sittende på den benken resten av tiden vi var der. Han kjøpte en kopp kaffe til meg,men jeg orket ikke å løfte armene for å drikke av koppen. Å tanken på at jeg kanskje måtte på do etterpå gjorde at jeg ikke orket å prøve å drikke heller. Jeg savnet virkelig en rullestol der og da. Dette har jeg opplevd på butikker flere ganger også, derfor går jeg kun på butikken sammen noen eller på veldig gode dager. Å jeg går på butikker der jeg er kjent med hvor varene ligger,så jeg slipper å bruke så mye energi på å finne ting. Man blir virkelig presset ut av dagliglivet med denne sykdommen her. Hvem av dere kan vel drømme om at en butikkrunde kan slå meg helt ut?

Det var godt å komme seg opp til bilen,å jeg måtte bruke vogna til Selma som støtte. Det tapper meg forttere for krefter  å trille på vogna,men jeg synes den er fin å bruke som rulator;-)

Jeg har tilbringt en del tid i senga eller på sofaen i helga,å det er ganske tungt å sitte og se på at de andre må lage istand middag og rydder og pussler rundt på hytta. Jeg føler meg så liten og lat der jeg sitter. Skulle så gjerne hjulpet til,men vet at det ikke går. Føttene vil jo ikke flytte på seg,de er tunge og smertefulle, det samme er hendene.Spesielt venstrehånden er ubrukelig til tider. Så det ble ikke all verden til strikking i helga heller. Fikk til litt hekling da,å det var jo kjekt.

Jeg har kost meg med å se på at ungene gikk så godt overens,å den støyen som var var jo kun glede fra deres side,så vi slapp å bruke tid og energi på mekling mellom ungene også. Stillheten tross alt på Valsøya gjør at jeg greier å være ute mer der enn når jeg er hjemme. Ulempen i helga var det skarpe lyset jeg reagerte på,ellers så hadde jeg vel vært ute enda mer. Jeg er fornøyd med helga mi jeg,å gleder meg alerede til neste år. Da skal jeg greie å gå i ALLE bodene å se på alt det fine og kreative folk driver på med.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar