lørdag 6. november 2010

Skulle ønske jeg greide å nyte fridagen med mannen min

Du verden det var tussig å stå opp i dag.Kjentes ut som om noen haddekjørt over meg i natt,å ankler og knær ville ikke bli med på å gå ned trappa. Det kjentes ut som om jeg var trykt sammen både forran og bak,ja ribbeina altså. Følte at jeg ikke fikk pusste ordentlig. Det er noe som ligger for i brystet,å jeg får så vidt nok luft til å prate. Stemmen min høres helt merkelig ut. Jeg føler meg ikke syk,men normalt er det iallfall ikke.

Ungene var i ekstase når jeg kom ned i stua. De skulle ligge over til besteforeldrene,å de hadde begynt å pakke ned klær for turen. Jeg kjente at jeg ikke fikk de fort nok ut av huset. Hadde så lyst til å pakke ned allt de skulle ha,å sende de på dør. Jeg var så sliten,å ørene tålte ikke all den lyden. Jeg skjemmes av å si dette,men jeg gledet meg til å få de ut av huset. Jeg prøvde å finne frem klær,men jeg måtte bare gi opp. Jeg greide ikke å tenke hva som var praktisk å ha med seg. Logikken var helt borte,å Kenneth måtte bare fortsette pakkingen.

Jeg fikk spist litt frokost etter at ungene hadde dratt,men matlysten er ikke helt på topp på slike dager. Ellers så skjønner jeg ikke hva jeg skal lage eller hva som er godt. Jeg er helt tussete når formen er så elendig.

Svigermor ville ha ungene en natt,så jeg og Kennethkunne slappe av å kose oss litt. Hun syns vi hadde hatt litt mye i det siste nå. Å det har hun jo helt rett i. Bare så dumt at formen min er så elendig at jeg ikke greier å nyte fridagen min med mannen. Vi skulle hatt den dagen her for 14 dager siden,for da var jeg iallfall i grei nok form til å kanskje dra ut å spise eller dra en tur på kino.

Nå ble det en liten handlerunde.Fikk unna litt julegaver til barna. Det var jo helt sikkert den eneste dagen vi er uten barn frem til jul,å da var det en selvfølge å handle julegaver.
Jeg hadde ikke klart meg uten Kenneth på butikken,for hendene mine var så svake at jeg greide ikke å løfte på noe som helst. Jeg var rett og slett helt kraftløs,å jeg hadde gråten i halsen flere gangernår jeg ville se på en størrelse eller en pris på en vare. Jeg hater denne sykdommen noe så inderlig. Å jeg skulle ønske jeg ble kvitt den snarest,

Når vi kom hjem ble det en deilig middag på oss. Biff og rødvin,å soffakos etterpå. Ikke så verst det da,men jeg hadde mest lyst til å legge meg alerede rundt 21.00;-)

I morgen skal vi sove lenge. Å da håper jeg formen er så fin at vi kan gå oss en liten tur i nysnøen,før vi skal på middag til svigers:-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar