tirsdag 21. desember 2010

Skrekk og gru hva er det jeg har gjort?

Det første jeg gjør når formen stiger er å bli med mannen på shopping!!! Vi utsatte det riktignok en dag,men allikevel da. Heldigvis har jeg en mann som roer ned tempoet mitt når han ser at jeg vakkler mer enn jeg går rett frem. Da vet han at jeg er så svimmel at jeg er redd jeg detter om,men å stoppe opp selv, Nei,det har jeg ikke tid til.

Etter x antall butikker,ble jegplassert inne på Egon med beskjed om å sitte ned og slappe av litt mens mannen tok noen butikker alene. Det var utrolig deilig å få satt seg,å jeg fikk heklet litt. Traff en "gammel" mor fra avdelinga mi som syns det var så trasig at jeg fortsatt var syk. " Du som var så flink i jobben din,å gikk inn 110% for den. Jeg er så takknemlig for alt du gjorde for xxxx"

Snuffs,slikt er koselig å høre da,men samtidig blir savnet tydeligere også. For ja,jeg gav alltid 110% for jobben min,å jeg var ikke fornøyd om ikke alle foreldrene og ungene hadde blitt møtt på en positiv måte eller fått en positiv avskjed.

Når Kenneth var ferdig med sine butikker,spiste vi lunsj på Egon,å det var koselig da. Ikke så ofte vi har tid til å bare sitte og kose oss alene sammen.

Akkurat da skulle jeg ønske at tiden sto stille,for jeg hadde det så fint der og da. Å det fristet ikke å gå ut i kaoset av folk. Jeg kikker mest ned når jeg går,for da slipper jeg å se alle de andre. Lydmessig så er ørepropper et kjekt hjelpemiddel på slike turer. Det er forferdelig å gå inn på butikker uten,de spiller jo så høy musikk:-( Å det skal jo være høyest mulig og med mest mulig tempo. Å da greier ikke jeg å se på hva de har i butikkene engang. Da var det mye bedre på bokhandelen. Der hadde de satt på en rolig cd med avspenningsmusikk. Jeg følte meg så rolig og avslappet,å kunne faktisk se meg litt rundt i butikken. Det var deilig det.

Etter noen hektiske timer på shopping måtte jeg frustrert vende nesen hjemover igjen uten fin bukse til 13 åringen. Sukk...nå begynner jeg å bli stressa. Har sett igjennom på Finn.no uten hell,å jeg har sendt meldin til noen naboer uten hell.

Det spørs om jeg må innom torget i morgen før jeg drar på smertesenteret.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar