Siste helga i februar 2011

Har du noen gang tenkt på at i går var i går,å at den dagen får du aldri igjen?

Tidligere så tenkte jeg ikke så mye på dager,uker,måneder og år. Det var bare som om livet raste av gårde uten at man tenkte så mye på hva som hadde vært.
Jeg tenkte kun på alt som skulle skje. Alle gjøremål og alle utfordringer og bekymrett meg for alt jeg ikke rakk,eller burde ha gjort bedre.
Det funka en stund,å jeg var fornøyd med å ha et travelt liv,men nå....

....ser jeg at jeg gleder meg mer over livet. Det er de små tingene som betyr noe.
Bare så lite som å se ungeflokken på rekke og rad i sofaen her i kveld gjorde meg lykkelig. Det var en så god følelse,å jeg satt bare der noen sekunder å så på dem med et smil om munnen.
Jeg er en heldig mamma og kone i familien her.

Etter at jeg aksepterte at jeg er syk,å at det vil ta lang tid før jeg blir frisk,....
(Ja,jeg sier at jeg blir frisk,for det skal jeg bli. Jeg orker ikke å bite meg merke i alle historier om alle de som er sengeliggende på årevis. Jeg SKAL bli frisk,å gjør det beste jeg kan for å ikke dyrke min egen elendighet og sykdom.Det kommer det ikkeno godt utav uansett)
.....har jeg lært meg til å ikke tenke så stort,å så langt fram i tid. Det er viktigere å leve her og nå,å glede seg over livet slik det er akkurat nå.

I helga satt jeg å pratet med onkelen min,å vi satt der å gledet oss over det deilige været,å at det nå var på tide å lete etter vårtegn. Å at alt kom til å bli så vakkert ute i naturen osv...vi var vel begge to i lykke land,men ble fort dradd ned da en annen måtte komme med en komentar: "ja,men det kan fortsatt kom mytty snø før dein ti da!!!"

Snakk om å trekke oss ned i søla da:-(
Selvfølgelig kan det komme mer snø,men MÅ man tenke på det da, om man ikke liker snø? Er det ikke bedre å heller se det positive i livet? Å ta snøen om den kommer?

Heldigvis så svarte onkelen min fint at : "jo klart det kan det,men nå er det kommet så langt utpå året at den vil nok ikke bli liggende"

Jeg prøver så godt jeg kan å stenge ut negative personer,komentarer og samtaler. Det tapper meg bare for krefter,å det tapper faktisk de som er så negative også. Våkne opp nå folkens å se det positive i (nesten) alt,så skal dere se at dere får det bedre med dere selv.

Livet er bedritent til tider,men det er bare oss selv som kan gjøre endringer på det.

zzzzz jeg er så trøtt og slapp

Gikk litt bedre å komme seg opp i dag,men resten av dagen har vært slappesen ja.
Å jeg som håpet at jeg kunne dra på foreldrekaffe i barnehagen i dag. Det var det bare å glemme.

 Har tilbring det meste av dagen i senga. Har prøvd å surfe litt fra senga,men ble fort sliten av det også.

Eldstemann måtte gå på butikken å kjøpe middag,det ble så enkelt som ferdig risengrynsgrøt på ungene i dag. Nå håper jeg Kenneth rekker å legge ungene før han skal på trening,for formen min er fortsatt ganske så dårlig.

I går kveld sendte jeg brev til NAV,det var noen papirer de skulle fylle ut fra forsikringa mi. Er spent på når jeg får den i retur igjen.

Der fikk du som fortjent...erdet noe som heter

jeg er ikke helt enig i det da,men jeg fikk som forventet iallfall.
Det er jo en grunn til at jeg ikke skal hente ungene alene i barnehagen liksom,men må man så må man. Å det var jo utrolig hyggelig da.

Jeg våknet i dag tidlig med at jeg ikke kom meg utav senga. Det kjentes som om kroppen var festet til en hell haug med lodd,som gjorde det umulig å røre på seg. Jeg brukte vel en times tid før jeg fikk kontakt med kroppen. Det er så slitsomt når hjernen ikke er på nett med kroppen. Alle signalene stopper opp,så blir jeg bare liggende der da,samma hvor lyst jeg har til å reise meg.

Det ble en sofa sittende/liggende dag i dag,med litt surfing på nettet og et par runder med strikking.

Ikke hadde jeg krefter til å lage middag heller,å når resten av familien kom hjem gikk jeg å la meg. Fikk sovet noen timer,å sto opp rett før de minste skulle ta kveld.

Jeg har nok engang fått betennelse i kroppen,å det er ekstremt vondt. Blir nok tidlig kveld i dag,for å lade opp mest mulig til foreldrekafe på avdelinga til Selma i morgen.

Jeg har styrt unna alle aktivitetene på barnehagen,pga at det tapper meg så mye. Men nå syns jeg hodet henger med mer enn før,å da har jeg lyst til å prøve.

I dag hentet jeg ungene i barnehagen

Ja,tenk at jeg greide å hente ungene i barnehagen HELT ALENE i dag. Det var så stort både for meg og ungene tror jeg. Det er 14måneder siden jeg hentet de alene sist,å DET er lenge det.

Jeg lå som et slakt på sofaen etterpå da,å har brukt hele kvelden på å komme meg på rett kjøl igjen. Er spent på hvordan morgen dagen blir etter det her.

Tidligere i dag var jeg på strikkekafe med 3 damer,å det var hyggelig da,men deilig mat,garn i alle slaks farger og konsistenser. Loddsalget er og blir det nye høydepunktet på tirsdager. Her er det mange "lekkre" premier på bordet.
Jeg vant et flerfarget sokkegarn fra tyskland,å har planer om å strikke et par sokker etterhvert.

I går kom brevet fra NAV forvaltning,å jeg har fått innvilget AAP i et år. Det var både trist og godt. Trist å få det nok engang bekreftet at jeg ikke duger i jobb,men godt å slippe å tenke på om jeg skal til bake i neste måned,eller måneden etter der.
Nå kan jeg få litt ro å bare tenke langsiktig på å komme meg tilbake. Jeg har jo allikevel et lite håp om at det skal snu fort her n¨å,så jeg kan begynne så smått.

Det er vel igrunn nå arbeidet starter for min del. Ja,med at jeg må begrense meg enda mer på hva jeg sier ja til. Nå er jo formen så fin,å jeg greier mer enn før. Å bra er jo det,så lenge jeg ikke blir dårligere av å hive meg med på ting. Den ballanse gangen er utrolig vanskelig,å det skal ikke mye til før det vipper over.

Det er som å gå på line,å hele tiden være redd for å falle ned. Er man forsiktig kommer man seg over. Er man for ivrig og ukonsentrert,mister man ballansen å faller ned...å da er det bare å begynne forrfra igjen.

Familiedager i solskinn

                             
                                                    Går det bra med deg mamma???

Du verden det er verd litt slit og strev både i forkant og i etterkant av en herlig dag i sola med familien.
Vi pakket sekken å tusslett noen meter bort fra hytta,å tennte bål. Det var bare så hyggelig å komme seg ut litt.

Var jo sliten før jeg kom meg ut jeg da,men det er jo ikke noe nytt. Prøvde å nyte synet av familien min,det deilige været og småfuglene som fløy forbi oss. Vi kjente at sola varmet oss i fjeset,å snart er det ikke lenge før den smelter snøen,å kommer med våren. Du og du som jeg gleder meg,da skal alt bli så mye lettere. Da har jeg store planer om å komme meg mer utenfor både på hytta og her hjemme.

Etter grillinga måtte jeg inn å sove litt. Etter et par timer i senga var jeg klar for kveldskos med taco og snavvel. Du verden så deilig at man kan kose seg over så små ting.

I dag har jeg vært helt mørbanka,å har mye smerter i kroppen. Spesielt i ankler,knær,håndledd og albuer. Null strikking i dag med andre ord;-)

Så lenge jeg ikke har hodepine,å smerter bak øynene går det sån høvelig bra. Jeg får jo ikke noe mer vondt om det er liv og røre rundt meg så lenge det er i kroppen. Men når hode verker og ørene sprenges,ja,da må det være stille rundt meg,å det er da jeg må finne senga. Da strekker ikke sofaen til lengre.

Du rykker stadig fram i køen

Hadde ikke fått noe brev fra NAV i dag heller jeg,så Kenneth ba meg om å ringe de igjen. Ring hver dag til det blir i orden sa han.
Hoff,det så jeg litt mørkt på,for jeg er ikke typen som liker å ordne opp i ting for min egen del. Jeg er mye flinkere å ringe å ordne opp på vegne av andre.

Jeg spurte etter saksbehandleren som vanlig,men heller ikke i dag var hun tilgjengelig. Damen i andre enden lurte på om det var noe hun kunne hjelpe meg med...så jeg la nå ut hele historien...nok engang...

Joda,det ble fattet et vedtak den 14februar,så du vil nok få brevet over helga.
Ja det var det samma brevet som jeg skulle motta etter 1-2dager.

Men,du...sier damen. Har du sjekket kontoen din i dag?
Eeee nei...
Det ser ut som det er satt inn penger i dag skjønner du.
Flott da skal jeg sjekke det nå.

Hærlig!!!! Jeg har fått penger igjen. Å det var på tide. Det merkes at jeg ikke har fått lønn siden 12desember. Med 2SFO plasser og 2 barnehageplasser forsvinner pengene fort.

I dag har jeg plagdes med akutt søvn behov. Det er så trasig for plutselig så blir jeg så trøtt at øya bare detter sammen,å jeg kan ikke annet enn å holde de igjen,til det går ant å åpne de igjen. Det tar et lite 5min,før jeg er tilbake til omverden. Jeg tror ikke at jeg sover,for jeg hører det som skjer rundt meg(tror jeg da)

Bare på en biltur på 1,5time hadde jeg 5 slike akutte søvngreier.

Jeg har vondt i kroppen i dag,det kjennes ut som om leddene er opphovnet. Å det presser på,slik at jeg dovner bort i hendene.

I morgen er en ny dag,å jeg gleder meg til å se solen skinne. Håper det er så varmt at jeg kan ta med meg skinnet ut i solveggen en tur.

1-2 dager kan være så mangt

Jeg måtte nok engang ta en telefon til NAV på mandagen. Fortsatt ingen saksbehandler tilgjengelig for meg. Damen i den andre endenkunne ikke finne noe info om saken min,men etterhvert så sa hun: Jo her er det noe. Det er fattet et vedtak i dag,å du vil få brev om 1-2 dager.

Ja,det hørtes jo strålende ut,men jeg tror det ikke før jeg sitter med vedtaket i hånda. Å det gjør jeg ikke enda iallfall. Skitens papirmølle altså.

Ellers så har uka her vært bra. Noen opp og nedturer blir det jo i løpet av dagen,men så lenge jeg fokuserer på det som går bra,er jeg fornøyd. Har hatt en hel morgenkåpe dag,men det må man jo regne med,problemet er om uka består av flest morgenkåpe dager.

I dag tidlig var jeg på smertesentret igjen. Jeg skulle ta en nevrotest der. Å himmel og hav så sliten jeg ble av de oppgavene. Jeg brukte vel 1,5time ca på det. Å da var det full fokus hele tiden,å det kjentes på hodet og kroppen underveis. Etterpå var jeg helt tappa,å måtte bare dra hjem å ta meg noen tabletter å finne senga. Jeg sov noen timer før resten kom hjem. Å hadde jeg ikke gjort det hadde jeg ikke greid å bli med på åpen kveld på ungdomskolen i dag.

Elevene har hatt kulturuke,å i kveld mellom 17-20 var det åpent for foreldre og søsken. Det var kjekt å gå rundt å se hva de har holdt på med. Her var det noe for en hver,data, musikk,dans,tekstil,håndarbeid,kort film,vinteraktivitet,freestyle,konditori,restaurant,klattring,forfatter kurs osv,osv

Poden hadde vært på klatre kurs,å stortrivdes med det. De gutta der hadde ikke høydeskrekk altså. Ingen hadde fått meg oppi veggen iallfall.

Vi koste oss med godsaker fra konditori gruppa. De hadde gjort det så trivelig.
Det ble en perfekt avslutning på en ellers så slitsom dag.

Fysøren så dårlige mobil bilder.Neste gang må jeg huske fotoaparatet;-)