En innholdsrik dag

Kan vel ikke si at jeg spratt opp i dag. Våknet 7.30,å var sååå mørbanka i kroppen. Kom meg utav senga rimelig kjapt ettersom beina var i fin form.Det var verre med armene,de var tunge,å det var vondt å røre på dem,men de trengte jeg jo ikke for å komme meg ned trappa,så det gikk så greit så;-)

Kenneth laget en deilig frokost med nystekte rundstykker,mmmmm,viktig å fylle på med mat og drikke før man legger ut på langtur.
Klokken 9.05 kjørte vi opp til Granåsen for å få med oss barnas skidag. Det er årets store høydepunkt,så det må vi få til. Jeg har også gledet meg i flere dager til i dag,syns det er så stas å se de håpefulle kose seg i marka.

I fjor karret jeg meg opp også,men da gikk jeg kun fra bilen og opp til plassen og ned igjen. Jeg var mer eller mindre sengeliggende i 3uker etterpå. Det var helt forferdelig,å jeg hadde den dagen i minnet når vi tusslett opp på stadion. Jeg skal ikke bli så dårlig denne gangen.

De største gikk med Kenneth,å jeg gikk med Selma. Det var hennes andre skirenn,å jeg må si jeg var spent. Heldigvis så gikk hun hele veien selv,det var nok å holde henne i hånda når det ble litt mye folk rundt henne.

Løypa var på 200m, å det var akkurat passe for små barneføtter og en sliten mor. Vi satte oss ned like utenfor målområdet å ventet på resten. Selma kunne kose seg med alskens godsaker fra premiesekken sin.

Så kjørte vi hjem,å tok en dusj på hele hurven,før turen gikk til Egon i Tyholdt tårnet. Var jeg ikke svimmel og uvel fra før så ble jeg det iallfall nå,men ettersom en av premiene i sekken var gratis barnemeny var det bare å ta heisen opp( å nyte utsikten)

Kaffe og kake fikk vi servert til besteforeldrene på Lade. Phju....det var litt av en dag.,men jeg føler meg forbausende bra. Har jo hatt en del runder i løpet av dagen hvor jeg har måtte tatt en liten timeout,men jeg kommer meg ganske fort igjen. Å det er deilig det.

Jeg har tilog med meldt meg på blåtur med jobben til helga. Skrekk og gru,det skal bli noe det.

Spratt opp kl. 8

Jeg var lys våken når jeg våknet i dag. Jeg spratt opp som en hvilken som helst vanlig person. Det var så deilig. Jeg kjente, at i dag skulle jeg virkelig få kose meg. Det er en herlig følelse det.

Har kost meg med masse kreativitet,å det har vært en drøm å være sammen med ungene. Aurora hadde hockeycup i formiddag,men den sto jeg over da. Vil ikke slite meg ut før skidagen i morgen.

Vetle har vært i bursdag,å det var stas. Han har hatt nedtelling siden han fikk invitasjon,å "bursdags klær`n" la ham fram allerede på fredagsmorgen. Artig.

Jeg har vært å handlet på Stoff og stil,så nå har jeg masse å pusle med når formen tilsier at jeg må være innendørs.

Nå sitter jeg og grubler på om jeg skal hive meg med på blåtur med jobben til helga. Er så usikker på om det er verdt det. Har utrolig lyst da <3

Det må være sovemedisin jeg har fått

På mandagen var jeg jo til legen,å fikk noen tabletter for no greier. Legen var litt i tvil om jeg skulle få dem,for det var en del bivirkninger ved de. Å du har jo igrunn nok plager sa han.

Å jaggu hadde han rett,bivirkningene er akkurat det samma som jeg går rundt med hver dag uansett,så det går jo greit. Men jeg sover jo som en stein hele natta med de tablettene. Kom meg ikke opp før 10.30 i dag,å i går var det 9.30

Det er jo deilig å få sove godt altså,men jeg blir jo så slapp av å sove så mye.

Når jeg var til legen på mandag gav han meg klar signal til å være mer aktiv. Så nå har jeg brukt rockeringen hver dag. Rocker 1 gang, å får svingt ringen rundt mellom 300-500 ganger før den detter i golvet å jeg sier meg fornøyd den dagen.

I dag tok jeg 10knebøy også. Har så vondt i kneene,å må se om jeg får styrket opp muskulaturen litt. Neste skrittet er at jeg skal ta en runde med manualene for å styrke overarmene også.

Ikke akkurat store treningsgreia,men mye mer enn jeg har gjort det siste året;-)

Jeg blir så fortvilt

...har prøvd nå i hele uka å fylle ut litt NAV papirer,men jeg får det da ikke til. Jeg ser et tall,men hodet ber meg om å skrive et annet. Det er ikke samkjøring i topplokket og resten av sansene for tiden.

Papirene ser jo ikke ut etter at jeg har vært å klusset så mye feil. Når  kontonr.mitt ble skrevet ned feil to ganger gav jeg opp,å gikk å la meg.
 Jeg var så frustrert,å da blir jeg så lei meg at det var best å legge seg litt. Kenneth måtte dra på foreldresamtale til Aurora,for jeg greide ikke tanken på å sortere mer inntrykk i dag.

Jeg ble med å hentet de to minste i barnehagen i dag,det er så greit å bli med når Kenneth har seinvakt, for da er det så få unger og voksne som er igjen at det er overkommelig med alle som vil prate litt.

Nå håper jeg bare at jeg kommer meg kjapt på plass igjen,for i helga er det både hockey cup og skirenn.

Jeg tåler ikke så mye fræs rundt meg enda nei

Etter å ha vært i 100,ja i 100 på min lille måte så ble det altså for mye. Det er så fryktelig vanskelig å finne riktig ballanse på hvile og aktivitet. Å det jeg gjorde i går,kan slå ut som en utmattelse i morgen. Hvordan skal jeg da greie å holde styr på hva jeg tåler og ikke tåler.

Helga ble tilbrakt på hytta,å jeg var stortsett sengeliggende hele helga. Det er så dønn kjedelig å være utafor når ungene har fri. På ukedagene går det greit om jeg sover og ynker meg i smerter mens ungene er på skolen og i barnehagen,men helgene syns jeg blir tøffe da ja.

Barne tv ble inntatt på sofaen med de to minste på fanget. Jeg var så skutt at jeg bare måtte ligge,men vi fikk da kost oss litt alikavel på lørdagskvelden.

Ungene oppdaget en ny fugel ved fuglebrettet,å de bladde ivrig i fugleboka for å finne ut hvilken sort som hadde kommet. Gleden var stor da de så at det var en svarttrost som hadde kommet tilbake,for det betydde jo at det var vår.

Det var lite som minnet om vår på Oppdal i helga,det snødde tett egentlig hele helga.

Ekornet tok seg tid til å besøke oss i helga også,men de 2 kompisene hans så vi ikke noe til.

Da vi skulle kjøre hjem i går satt det en liten dompapp ved bilen,den satt der så stille,å enset ikke at jeg kom.

Vi avsluttet med middag og fastelavnsboller til foreldrene mine i går,å da hadde jeg brukt om den lille oppsparte energien igjen.

I dag har jeg vært til legen,å han var rystet over NAV. Han visste av saksbehandleren min,å ba meg om å ikke gjøre noen avtaler med henne uten at legen min fikk vært med.

Konklusjonen fra smertesentret var at jeg utviklet ME pga det siste svangerskapet. Men det er ikke noe å gjøre med det,jeg kunne ikke ha vært uten Selma heller;-)

Etter legetimen dro jeg til frisøren,å det var tussig det med musikk,støy,lys og kakkling. Avsluttet byturen med en kopp kaffe sammen med søstra mi. Vi var som noen slakt begge to der vi satt.

Når jeg kom hjem oppdaget jeg LUS igjen. Vi hadde en runde tidligere i vinter med 2 av ungene. Nå var det ikke mindre enn 4 av ungene som hadde lus. Fysj og æsj,jeg syns det klør hele tiden på meg selv nå.

Kenneth måtte ut å kjøpe luskurer,å det er ikke bare bare når vi er så mange.Så han måtte på to apotek for å få nok kurer til ungene. Selv barberte han bort håret sitt for sikkerhetskyld,å jeg håper at runden til frisøren har tatt knekken på meg(om det er noen uønskede gjester oppi der)

Jeg var så sliten i ettermiddag/kveld at jeg bare prata skit. Mathias satt bare å lo av meg for jeg sa så mye rart og så mye feil. Blir godt med noen timer søvn nå.

Har lekt husmor i dag

Ja,noe må man nå finne på også. Blir jo sprø av å bare sitte og strikke. Men når ikke formen er tilstede for andre ting,så blir det nå slik da. Sofaen er min beste venn fortiden. Her strikker jeg,surfer rundt på nett,drikker kaffe og te. Å gleder meg til å bli frisk nok,ja for det er bare frisk nok jeg trenger å bli.

Så er da spørsmålet frisk nok. Hva er det? Vil du ikke heller bli FRISK? Joda,jeg vil da det,men kanskje er frisk nok greit også?
At jeg er frisk nok til å gjøre noe annet HVER dag isteden for å sitte i sofaen,om det så bare er en time eller to med noe annet. Det ser jeg virkelig fram til ja.

I dag fikk jeg prøvd meg på noe annet. Jeg fikk så lyst til å bake boller. Etter å ha trilla ut 1,5brett var det bare å sette seg ned igjen. Var helt skutt. Hvem skulle vel tro at det å kna en deig og trille noen boller var tussig? Helt sikkert ikke DU,å ikke JEG heller.Enda jeg lever med denne formen hver dag,alikavel kunne jeg ikke forutsi at bollebaking var tungt.

Om sider fikk jeg nå bakt alle bollene,å de ble fantastiskgode. Ja,jeg må innrømme at jeg har smakt. Ja,da,ja,da jeg vet at jeg ikke skal ha hvetemelet eller melka i di bollene.

Har prøvd å tatt en liten høneblund,men det nytter ikke å få sove. Jeg er såååå trøtt,men alikavell ikke trøtt nok til å sovne. Sukk,som jeg ser fram til et par dager med søvn.

Det er så deilig at man glemmer fort

Ja,det er vel både og med det da.
Det er ikke noe gøy når man glemmer ting som er blitt sagt for et par minutter siden,eller at man glemmer hva man skal, i det man reiser seg fra sofaen. Eller at hjernen for en liten kaputt, så man gjør de merkeligste ting.

....men,det som er deilig med å glemme er at man ikke husker hvor syk man var i går eller dagen før,måneden eller året som har gått. Det er jeg så utrolig glad for at jeg ikke greier å huske på gode dager. Selvfølgelig kommer minnet til bake på dårlige dager,å da tanker man,ja,ha,sånn var det egentlig det hang sammen ja.

ME går i bølger,å til en viss grad kan jeg forutsi hvordan formen min blir i dag,i morgen eller resten av uka.
 Jeg vet jo hva jeg ønsker å få med meg i løpet av en uke,å da kan jeg tenke meg til hvordan formen blir om jeg hiver meg på alle planene. Om jeg vet at jeg ikke har noen planer uken etter,kan jeg kanskje greie alle lyster og forpliktelser til en viss grad,når jeg vet at jeg vil få en hel uke å  komme meg på.
Så er spørsmålet. Er det verd det? Noen ganger er svaret helt klart ja,andre ganger, nei overhode ikke.

Å så må man igjen tenke, gjør jeg dette for min egen del,eller andres? Å hvordan vil valget jeg tar påvirke meg selv og familien i ettertid?

Nå vil jeg si at jeg er inne i en god periode,men merker at jeg må begrense meg mye.
Ikke nødvendigvis fordi at jeg har så mange gjøremål og sosiale sammenkomster,men fordi at kroppen er i en fase hvor jeg ikke får sove om natta. Jeg sover toppen 2 timer i strekk,å det er i minste laget til å komme i en dyp søvn som kan gi kroppen den nødvendige hvilen.
Om jeg går lenge nok slik,så er det søvnmangelen som gjør at jeg blir i dårlig form å ikke det at jeg treffer venner eller drar på butikken.

Jeg vet også at etter en slik fase,kommer jeg til å bli så dårlig at jeg ligger rett ut i 2-3 dager i strekk.
Da sover jeg stortsett hele døgnet,før jeg igjen våkner passe uthvilt. Men da er det som oftes smerter og et ullent hode som venter noen dager,før formen blir fin igjen.

Slik går det rundt og rundt hele året stortsett. Ikke såmye annent å gjøre enn å akseptere at det er slik,men lett er det ikke bestandig,men jeg prøver så godt jeg kan.