Det merkes at man presser seg på jobb

Ja,nå begynner det virkelig å merkes at man presser seg på jobb. Jeg hadde vel egentlig følelsen av at jeg kun greide 2 timer en dag i uka,men ville gjerne prøve 2 timer ,to dager i uka.

 Fortsatt er det lenge til 1 desember,å at jeg kan gjøre noen forandringer på sykmeldingen min. Det er nok bare å bite tennene sammen,å la vær å gjøre andre ting i mellom tiden.

Etter å ha vært på jobb,så får jeg en 12-15timers runde med søvn,så det er tydelig at det er krevende å være der. Men samtidig så gir det meg så mye å være sammen men ungene også. Jeg trives jo med det jeg gjør,når jeg er der.

Nå skal jeg nyte kvelden så godt jeg kan med litt gløgg.
 Ja,jeg vet det er litt tidlig å kose seg med gløgg.Å jeg har egentlig satt min dato til første søndag i advent før jeg begynner med juleting. Men nå tar jeg heller en dag om gangen,å koser meg med det jeg vil når jeg er i form til det. Om jeg vil ta meg et glass vin midt i uka,så gjør jeg det.Til helga ligger jeg kanskje langflat allikevel. Her må man leve i nuet,å gjøre det man selv vil når man selv vil.

I de siste dagene har jeg forresten prøvd å fylle ut en hel stabbel med papirer fra NAV. Det tapper meg mye for energi det,men skjønner jo at jeg må fylle de ut også. Det ene var søknad om arbeidsavklaringspenger,så den gikk rimelig fort. Å det andre var en slaks egen vurdering av meg selv. Phju...der var det mange spørsmål. Regner med å få det ferdig før helga i allefall.

Et slikt herlig syn kan man leve lenge på

Du og du for en lykke det var å se de 4 flotte dyrene utenfor kjøkken vinduet i dag. Dette er appsloutt ikke noe hverdags syn her i boligfeltet,men hyggelig var det.

I dag var jeg en tur på jobb,å det gikk fantastisk bra. Jeg følte meg i bra form,bortsett fra at ryggen har slått seg litt vrang da. Kjente det i går også,men det virker som det går seg til når jeg rører meg å blir litt varm. Så fort jeg blir kald kommer det tilbake for fullt igjen. De iler nedover beina,både forran og bak. Å jeg blir helt kvalm av den intense smerten.

Var en snartur på strikkekaffe etterjobb,men fikk ikke noe særlig utbytte av å være der. Ble for vondt å sitte i ro. Så det var godt at Kenneth kom å hentet meg.

Vi fikk ryddet og bakt kake til 5åringen. Han skulle ha barneselskap i dag. Å det er godt å ha det unnagjort. Det er jo to måneder siden han faktisk hadde bursdag;-)

I dag har været vært helt fantastisk,å jeg gleder meg over å se det herlige lyset som solen sender ned til den krystall klare snøen. Livet er herlig tross alt,bare man åpner øynene.

I dag fikk jeg sullet litt med mannen

Jeg våknet kl. 8,å greide ikke å ligge lengre enn til 8.20. Da var ryggen så kranglete at jeg måtte opp å gå litt. Det var skikkelig kaldt i stua,å jeg fikk ikke fyr på den forbaska ovnen.
Kokte kaffe,stekte rundstykker og kokte egg,å håpet at mannen skulle kjenne lukta. Han kom nå ned omsider,å han smilte om kapp med sola. Han syns det var så trivelig at jeg hadde stelt istang frokost til kun oss to.

Det var fantastisk deilig,å bare være oss. Huset var helt stille,vi hørte bare akvariet og kjøkkenklokka. Å det høres nesten aldri i vårt hus;-)

Etter en lang frokost,ble det litt snømåking på mannen. Jeg måtte stå over for kroppen er skikkelig skral,men muskel og leddvondt i dag. Jeg koste meg inne isteden å pakket inn litt julegaver. Kjekt åvære ute i god tid.

Så tok vi turen på loppemarked i nærområdet,å jeg skal si vi fikk handlett litt. Både ski,skøyter og spark osv ble med oss hjem.

Middag til svigers passet perfekt som en avslutning på ettermiddagen. Å det var herlig å møte en glad og fornøyd ungeflokk. De ble så glade for å se oss igjen:-)

Det har vært fantastisk deilig å bare sulle sammen med mannen min i dag. Vi trenger noe slike dager.

Skulle ønske jeg greide å nyte fridagen med mannen min

Du verden det var tussig å stå opp i dag.Kjentes ut som om noen haddekjørt over meg i natt,å ankler og knær ville ikke bli med på å gå ned trappa. Det kjentes ut som om jeg var trykt sammen både forran og bak,ja ribbeina altså. Følte at jeg ikke fikk pusste ordentlig. Det er noe som ligger for i brystet,å jeg får så vidt nok luft til å prate. Stemmen min høres helt merkelig ut. Jeg føler meg ikke syk,men normalt er det iallfall ikke.

Ungene var i ekstase når jeg kom ned i stua. De skulle ligge over til besteforeldrene,å de hadde begynt å pakke ned klær for turen. Jeg kjente at jeg ikke fikk de fort nok ut av huset. Hadde så lyst til å pakke ned allt de skulle ha,å sende de på dør. Jeg var så sliten,å ørene tålte ikke all den lyden. Jeg skjemmes av å si dette,men jeg gledet meg til å få de ut av huset. Jeg prøvde å finne frem klær,men jeg måtte bare gi opp. Jeg greide ikke å tenke hva som var praktisk å ha med seg. Logikken var helt borte,å Kenneth måtte bare fortsette pakkingen.

Jeg fikk spist litt frokost etter at ungene hadde dratt,men matlysten er ikke helt på topp på slike dager. Ellers så skjønner jeg ikke hva jeg skal lage eller hva som er godt. Jeg er helt tussete når formen er så elendig.

Svigermor ville ha ungene en natt,så jeg og Kennethkunne slappe av å kose oss litt. Hun syns vi hadde hatt litt mye i det siste nå. Å det har hun jo helt rett i. Bare så dumt at formen min er så elendig at jeg ikke greier å nyte fridagen min med mannen. Vi skulle hatt den dagen her for 14 dager siden,for da var jeg iallfall i grei nok form til å kanskje dra ut å spise eller dra en tur på kino.

Nå ble det en liten handlerunde.Fikk unna litt julegaver til barna. Det var jo helt sikkert den eneste dagen vi er uten barn frem til jul,å da var det en selvfølge å handle julegaver.
Jeg hadde ikke klart meg uten Kenneth på butikken,for hendene mine var så svake at jeg greide ikke å løfte på noe som helst. Jeg var rett og slett helt kraftløs,å jeg hadde gråten i halsen flere gangernår jeg ville se på en størrelse eller en pris på en vare. Jeg hater denne sykdommen noe så inderlig. Å jeg skulle ønske jeg ble kvitt den snarest,

Når vi kom hjem ble det en deilig middag på oss. Biff og rødvin,å soffakos etterpå. Ikke så verst det da,men jeg hadde mest lyst til å legge meg alerede rundt 21.00;-)

I morgen skal vi sove lenge. Å da håper jeg formen er så fin at vi kan gå oss en liten tur i nysnøen,før vi skal på middag til svigers:-)

Du verden så fort formen kan snu

I går var jeg jo i brukbar form,mens i dag har jeg vært helt elendig siden jeg sto opp.

Jeg kunne ikke dusje i dag tidlig ettersom jeg skulle på jobb seinere på dagen. Må spare inn på det man kan på slike dager. Det er et ganske stort nederlag for meg å droppe dusjen når jeg skal ut blandt folk,men enkelte dager har man ikke noe valg.

Jeg satt bare som et slakt i sofaen fra jeg sto opp,å til Kenneth kom opp å skulle ha pause i tolv tiden. Da hadde jeg enda ikke greid å ordne meg frokost. Jeg hadde prøvd flere ganger,men kroppen og hodet skjønte ikke hvordan det skulle gjøres.

Ergo ble det nok et nederlag,å tårene bare rant i strie strømmer i armene til Kenneth. Nå var det bare 1 time til jeg skulle være på jobb,å kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle greie det. Men samtidig så kunne jeg ikke ringe å si at jeg var syk heller.Det hadde jo blitt det tredje nederlaget før lunsj,å det hadde ikke gått.

Jeg beit tennene sammen,å Kenneth kjørte meg på jobb. To timer måtte jeg da greie. Syns jeg hører folk om jeg ikke hadde greid å dra på jobb i to timer. Æsj...nei,hvile og sove får man gjøre i kveld,å så får man håpe at noen tabletter tar bort noen av smertene i kroppen så man greier å smile et par timer på jobb.

Jeg ble kjempe forvirret av å komme så seint på jobb. Alle ungene var ute,å jeg hadde store problemer med å se de riktige ungene fra min avdeling. Det ble litt mer oversiktlig den siste timen når vi kom inn,å jeg valgte å holde meg i leken til 4 barn inne på samlingsrommet. Jeg hadde ikke mulighet til å tenke på de andre.

Jeg ble strålende fornøyd når Kenneth kom å hentet meg igjen:-)
Ettermiddagen og kvelden har vært tussig,å nå har jeg store planer om å ta kveld. God natt.

Har hatt en mye bedre dag i dag

Ja,det skal jo ikke så mye til før en dag blir bedre da;-) Det er snedig hvor lite som skal til før man føler seg så heldig,lykkelig,god form,ja man ser verden med helt andre øyne når man er syk.

Jeg var 2 timer på jobb i dag tidlig,å det er så koselig å møte igjen ungene og foreldrene. De blir så glade av å se meg,å det er jo herlig da. De siste 45min sto jeg på kjøkkenet å kokte grøt,å det var deilig for jeg blir fort sliten av støyet på avdelinga. Det var deilig å trekke seg tilbake med bare noen få barn på kjøkkenet før jeg skulle hjem.

Eller jeg skulle ikke hjem da. Jeg ble hentet for å dra på strikke besøk på Stjørdal. Det var utrolig koselig. Etter noen timer som gikk alt for fort kom jeg hjem til verdens herligste familie.

Vi koste oss sammen i sofaen,å jeg fikk heklet litt med minste frøkna på fanget. Det er så koselig å bare sitte å skravle med ungene,isteden for å farte hit og dit på diverse fritidsaktiviteter. Jeg tror ungene også har godt av å slappe litt av om ettermiddagen,så jeg har ikke dårlig samvittighet for at de ikke går på noe. De har fått prøvd det de har ønsket,men lysten har ikke vært der over lengre tid. Nå begynte 9 åringen på håndball for 2 uker siden,så får vi nå se hvor lenge han orker å henge med.

Jeg har en dundrende hodepine som ikke slipper taket,å den akutte trettheten har vært litt slitsom i ettermiddag. Den intense kvalmen jeg hadde i går,er forsvunnet,så jeg tar det som et tegn på at jeg har greid å roe ned litt iallfall.

I morgen begynner jeg seint på jobb. Å det blir spennende å se hvordan formen blir på ei seinvakt. Jeg tror nok at fom messig så er jeg mye bedre da.

Nå angrer jeg på at jeg ikke har skrevet her.

Huff og huff som jeg angrer på at jeg ikke har skrevet ned noen linjer om dagens form her i det siste. Det kan jo være viktig informasjon for meg seinere.

Jeg fikk telefon fra smerte sentret på St.Olav her en dag,å da kom jeg på at det kanskje hadde vært lurt å skrive ned litt. Om jeg ikke orker å skrive så mye hver dag,så iallfall noen stikkord.Det vil gjøre møtet med smertesentret mye lettere. Jeg glemmer jo så fort hvordan jeg har det.

Jeg har hatt mange dårlige dager siden sist. Sovet mye,kvalme,dundrende hjerte,vannvittige magesmerter,bortdovnede fingre og øm albue,lyske og ankel på venstre siden.

Jeg har hatt så mye smerter at jeg ikke har greid å være sammen med andre,såjeg har vært en del på rommet mitt,å grått av ondtene. Det kommer som en ilende smerte. Akkurat som du slår deg inni albuen vettdu. Samme smerten har kommet påvenstre siden av hodet også. Det starter bak øyet å går rett igjennom hodet. Det varer bare noen få sekunder,men det er utrolig smertefullt.

Jeg vet at mye av dette er tydelige tegn på at jeg burde ta livet med ro,men det skremmer meg at jeg begynner å bli dårligere. Jeg har hatt det så bra,så lenge,å jeg er livredd for at jeg ikke skal få nyte livet slik jeg har gjort i det siste.

Jeg skal jobbe to timer to dager i uka i november,å jeg håper og tror at det skal gå bra. Jeg kommer nok bare til å bli dårligere som mor her hjemme. Så får vi se da om det er verd det.

Jeg skal få en time til NAV om ikke så lenge nå,for å vurdere hva jeg skal gjøre etter jul når sykmeldings året mitt er brukt opp.

I går fikk jeg sannelig mitt vanlige hjernteppe igjen. Jeg skulle spyle Selma i dusjen etter at hun hadde tisset seg ut,men vannet ble bare varmere og varmere. Jeg skrudde enda mer til venstre,å vannet ble aldri kaldt. Jeg måtte rope på Kenneth,å fortalte han at vannet bare ble varmere,å at jeg ikke fikk det kaldt.  Da svarer han rolig: Du må bare skru ANDRE veien da Maria. Sukk,enn at hodet ikke skjønner det da. Jeg var overbevist om at vannet ble kaldere om jeg skrudde mer,tenkte jo ikke på at jeg skrudde feil vei.