...ville så gjerne prøve å snu den.
Jeg våknet av at tulla på 7 skulle ha meg til å skrive i meldeboka når hun skulle hjem fra SFO. Må innrømme at gleden var stor da hun ønsket å gå hjem kl. 16
Herlig...da hadde jeg en laaaang da å slappe av på.
Kroppen var helt tom for energi,å det var tunkt å stå opp,men opp skulle jeg okke som. Så det var bare å fokusere 100% på å få hodet til å fortelle kroppen at jeg skulle ut av senga.
Jeg satt bare i sofaen,strikket noen omganger og surfet litt på nett. Klokka går utrolig sakte når man ikke orker å gjøre noe som helst.
Ved lunsj tider hadde jeg bestemt meg for å gå på butikken å kjøpe middag,men mannen min sa at vi hadde jo 3-4 middager i kjøleskapet.
Så typisk at jeg glemmer slikt. Så da ble det ingen tur på butikken heller.
Kom meg utav morgenkåpa rundt 13.30,å da var det en dusj som sto på planen. Jeg gjorde klart en kopp te før jeg gikk i dusjen,for da er den akkurat perfekt til å drikkes etterpå;-)
Jeg ble med i barnehagen å hentet ungene, bare for å komme meg litt ut. Vi var superkjappe, så fikk ikke pratet så lenge med de som var der,men det var egentlig nok i dag.
Ei nabojente var her på middag,å fram til 18.30,å det var koselig da. Hun er av den skravlende sorten,å det er så herlig.
Mannen kjørte meg på husflidslagsmøte til 19,men det ble egentlig litt mye for meg. Det var utrolig mange der i dag. Å det ble et sammensurium av stemmer,å det var vanskelig å føre en samtale med de du satt nærmest med også.
Er egentlig fornøyd med dagen i dag,med tanke på hvor mørkt det kjentes ut i dag tidlig. Jeg må bare prøve å finne på noe som kan gjøre hverdagen litt hyggeligere. Det trenger ikke være mye,men akkurat nok til å glede seg litt.
mandag 4. april 2011
søndag 3. april 2011
Lykke er:
-å våkne av ungene kl. 8,å se ut vinduet når sola skinner.
-å se på ekornet spise frokost
- å plaske i vann
- å vasse i vann
Jeg trenger vel ikke å utdype at vi har hatt en fantastisk helg på hytta. Nå har jeg vært maks tilstede i hele helga,så nå skal jeg ta kveld,å slappe av i hele morgen med et smil om munnen.
-å ha verdens beste mann
-å strikke i solveggen
torsdag 31. mars 2011
Jeg fikk meg en liten tankevekker i kveld
Vi var på bursdag til tantebarnet mitt i dag,å da vi dro,sa jeg til svigrinna mi at de måtte gjerne ta seg en tur.
Ja,hun hadde tenkt på det flere ganger,men kviet seg pga formen min.
Så kanskje det er flere som tenker som hun,for det er blitt merkbart mye mindre besøk på oss etter at jeg ble syk. Å det syns jeg er fryktelig trist, for om jeg er i dårlig form, så er det fortsatt 6 stk i familien som kan glede seg over å få besøk.
Jeg kan jo bare gå opp å legge meg om formen er så dårlig,men stortsett så greier jeg jo å gjennomføre et besøk uten noen store problem.
Det er lettere å taimot besøk enn å dra på besøk selv faktisk.
Tusen takk Anja for at du gjorde meg oppmerksom på dette. Å som jeg sa til deg,dere kan komme når som helst;-)
Ja,hun hadde tenkt på det flere ganger,men kviet seg pga formen min.
Så kanskje det er flere som tenker som hun,for det er blitt merkbart mye mindre besøk på oss etter at jeg ble syk. Å det syns jeg er fryktelig trist, for om jeg er i dårlig form, så er det fortsatt 6 stk i familien som kan glede seg over å få besøk.
Jeg kan jo bare gå opp å legge meg om formen er så dårlig,men stortsett så greier jeg jo å gjennomføre et besøk uten noen store problem.
Det er lettere å taimot besøk enn å dra på besøk selv faktisk.
Tusen takk Anja for at du gjorde meg oppmerksom på dette. Å som jeg sa til deg,dere kan komme når som helst;-)
Smertene avtar,men hodet begynner å bli loddent igjen
Det har vært 3 forferdelig tussige dager. Jeg føler at jeg til tider murer meg inn i meg selv,orker ikke lyd,orker ikke lys,smertene er der konstant,å jeg takler det dårlig.
For en ukes tid siden fikk jeg høre at om jeg tok mye smertestillende som var betennelse dempene,var det lett å legge på seg. Å jeg trodde jo ikke det var betennelsesdempene i de tablettene,men når jeg kom hjemså så jeg jo at det var det.
Er det en av grunnene til at vekta flyger til værs?
Pluss at jeg ikke kan være aktiv,å når jeg ikke er aktiv så er jeg heller ikke så sulten,men på slutten av dagen og kvelden så sprekker jeg til gangs med godsaker.
Å gå ned i vekt når man er syk,er jaggu ikke lett. Nå veier jeg nesten det samme som når jeg var høygravid med Selma for 2år siden,å det er jo helt vilt. Hva kan man gjøre for å gå ned bitte lite grann over tid da?
Det første jeg gjorde var å kutte ned tablettene jeg tok flere ganger om dagen for å holde smertene unna. Men da blei jo også kroppen mye verre. Jeg har så vondt i begge armene fra albuen og ned,på både over og undersiden. Rundt knærne og anklene,så det gjør vondt å gå. Hele ryggen og nakken er stiv,å hodet verker.
Det sier seg selv da vettdu at det ikke er verd å slutte på de tablettene. De funker jo!!!!
Skal til legen rett før påske,å da skal jeg ta det opp med ham. Jeg er jo ikke den som sier så mye hvordan jeg har det,å jeg spør ikke så mye om hva jeg kan gjøre. Vil liksom ikke være til bry,å tenker heller at alt går,å andre har det mye verre enn meg selv.
I går var det en nervepirrende dag,å jeg ble helt utslått etterpå. Vi hadde vært å sett på et hus rett ved her vi bor. Litt større enn vårt,men ekstremt slitt,å en fantastisk hage. Tomta var på 1,6mål.
Vi la inn det første budet 100 000 over prisantydninga,nestemann 100 000 over oss igjen. Megleren sa vi kunne legge det samme som han før oss,for vi kjente hun som skulle selge,å hun ønsket at vi skulle få det. Vi la oss på det samma,men den andre klaska på 100 000til,da var vi solgt. Å selgeren fikk et dilemma,hun kunne jo ikke bare gi fra seg 100 000kroner til oss heller,skjønner jo den. Så den muligheten gikk fra oss ja.
I dag skal jeg bare slappe av på sofaen til ungene kommer hjem,orker ikke tanken på å gjøre noe som helst. Kanskje hiver jeg innpå noen tabletter,å ser om jeg funker litt bedre med dem. Kan jo ikke ha det slik helt til jeg skal til legen,da blir jeg sprø.
For en ukes tid siden fikk jeg høre at om jeg tok mye smertestillende som var betennelse dempene,var det lett å legge på seg. Å jeg trodde jo ikke det var betennelsesdempene i de tablettene,men når jeg kom hjemså så jeg jo at det var det.
Er det en av grunnene til at vekta flyger til værs?
Pluss at jeg ikke kan være aktiv,å når jeg ikke er aktiv så er jeg heller ikke så sulten,men på slutten av dagen og kvelden så sprekker jeg til gangs med godsaker.
Å gå ned i vekt når man er syk,er jaggu ikke lett. Nå veier jeg nesten det samme som når jeg var høygravid med Selma for 2år siden,å det er jo helt vilt. Hva kan man gjøre for å gå ned bitte lite grann over tid da?
Det første jeg gjorde var å kutte ned tablettene jeg tok flere ganger om dagen for å holde smertene unna. Men da blei jo også kroppen mye verre. Jeg har så vondt i begge armene fra albuen og ned,på både over og undersiden. Rundt knærne og anklene,så det gjør vondt å gå. Hele ryggen og nakken er stiv,å hodet verker.
Det sier seg selv da vettdu at det ikke er verd å slutte på de tablettene. De funker jo!!!!
Skal til legen rett før påske,å da skal jeg ta det opp med ham. Jeg er jo ikke den som sier så mye hvordan jeg har det,å jeg spør ikke så mye om hva jeg kan gjøre. Vil liksom ikke være til bry,å tenker heller at alt går,å andre har det mye verre enn meg selv.
Vi la inn det første budet 100 000 over prisantydninga,nestemann 100 000 over oss igjen. Megleren sa vi kunne legge det samme som han før oss,for vi kjente hun som skulle selge,å hun ønsket at vi skulle få det. Vi la oss på det samma,men den andre klaska på 100 000til,da var vi solgt. Å selgeren fikk et dilemma,hun kunne jo ikke bare gi fra seg 100 000kroner til oss heller,skjønner jo den. Så den muligheten gikk fra oss ja.
I dag skal jeg bare slappe av på sofaen til ungene kommer hjem,orker ikke tanken på å gjøre noe som helst. Kanskje hiver jeg innpå noen tabletter,å ser om jeg funker litt bedre med dem. Kan jo ikke ha det slik helt til jeg skal til legen,da blir jeg sprø.
søndag 27. mars 2011
Nå må formen ballansere seg snart
Det sårer jo selvfølgelig,men de har jo så rett. Jeg fungerer ikke sammen med familien min når det blir slik. Jeg føler at jeg blir en helt annen person på et vis. Jeg har jo ingen ønsker om å være slik,å jeg merker jo at jeg forsurer miljøet rundt meg.
Så hva gjør man med det da?
Har vært en del på rommet mitt,men samtidig så er det så kjedelig å bare ligge der,å ikke få sove. Tablettene tar smertetoppen,men helt borte blir det ikke.
I går dro de på butikken for å handle middag,å ungene kom hjem med roser. Så omtenksomt av dem da,å jeg ble så glad.
Det tok ikke lange stunden før jeg og ungene kom i klinsj igjen,å da sier Vetle " vi kjøpt blomster te dæ for at du itj skul vær så sur"
Snuffs,snuffs...jeg vil ikke at ungene skal lide under min dårlige form.
Håper at smerten gir seg snart,alt det andre med kvalme,lys,lyd og seig tankevirksomhet har jeg greid å takle bra.
torsdag 24. mars 2011
Det blir noen nedturer innimellom
Man skal ikke føle seg FOR bra,for plutselig så blir det en slow motion dag igjen. Hodet er seigt å det nytter ikke å holde igang en samtale. Jeg kan sitte å se på tv,for så å spørre om de merkeligste ting,enda da har jeg akkurat fått svar på det egentlig.
Kortids minne? Hva er det?
Jeg blir litt flau når jeg spør om noe,får svar,å har glemt svaret etter noen få sekunder. Eller at jeg står og prater,å glemmer hva jeg skal si.
På slike dager holder jeg meg hjemme,å gjør minst mulig. Man vil jo ikke tape ansikt ovenfor venner og kjente heller.
Jeg merket vel allerede i går at jeg burde tatt en hviledag,men så var det den lysten til å bidra å føle seg normal som tok overhånd da.
Har hvilt mye i dag,å syns jeg har kommet meg bra i løpet av kvelden. Smertene river i armer,knær og ankler i dag,å det har blitt noen runder med tabletter.
I morgen må jeg bli hjemme med Selma pga feber å det kan jo bli litt slitsomt da. Men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd heller. Kanskje vi rett og slett får en drømmedag,med mye kos og hygge.
Kortids minne? Hva er det?
Jeg blir litt flau når jeg spør om noe,får svar,å har glemt svaret etter noen få sekunder. Eller at jeg står og prater,å glemmer hva jeg skal si.
På slike dager holder jeg meg hjemme,å gjør minst mulig. Man vil jo ikke tape ansikt ovenfor venner og kjente heller.
Jeg merket vel allerede i går at jeg burde tatt en hviledag,men så var det den lysten til å bidra å føle seg normal som tok overhånd da.
Har hvilt mye i dag,å syns jeg har kommet meg bra i løpet av kvelden. Smertene river i armer,knær og ankler i dag,å det har blitt noen runder med tabletter.
I morgen må jeg bli hjemme med Selma pga feber å det kan jo bli litt slitsomt da. Men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd heller. Kanskje vi rett og slett får en drømmedag,med mye kos og hygge.
tirsdag 22. mars 2011
Jeg var litt seigere i dag
Det var ikke like enkelt å stå opp i dag. Kroppen var tung og helt tom for energi. Legen har jo sakt at jeg kan merke elendigheten på dag 2 etter en for stor på kjennelse. Så det stemmer nok ganske så bra det etter hytteturen. Ellers så kan det være etterdønninger av handlerunden i går,ikke så lett å si egentlig.
Jeg har jo lært meg en del sparetiltak på energien, på slike dager,å det ene er at jeg kan ikke dusje hver gang jeg skal ut av huset. Så i dag ble den droppet når formen var så skral. Jeg skulle på strikkekafe,å hadde bestemt meg for å kjøre en omvei med bussen,for å kunne bytte buss å hoppe av rett utenfor museet.Isteden for å ta en kort busstur,å gå den siste biten (10min gange)
Heldigvis fikk jeg tilbud om bilskyss når jeg satt og ventet på bussen. Det sparte meg for mye i dag. Tusen takk Anne Mette:-)
Det andre sparetiltaket mitt er at jeg ALLTID sitter med ryggen imot alle de andre. Det er en uting å sitte andre veien for det er så bortkastet å følge med på hva de jeg ikke kjenner gjør eller ser ut. Før jeg ble syk så måtte jeg alltid sette meg slik at jeg hadde oversikt over hele lokalet jeg var i.
På butikker så kikker jeg mest ned,for å få minst mulig inntrykk. Å hjemme blir tv`n slått av så fort jeg merker at ingen ser på den. Radio hører jeg aldri på hjemme,jeg må ha det så stilt som mulig.
Telefonensamtaler gjør meg fort sliten,så jeg foretrekker å kommunisere via sms eller mail på dårlige dager.
Jeg skumleser bare avisen,jeg greier ikke å lese et helt stykke. Akkurat nå står det mye om de glemte barna (barnevernsbarn) å det er et tema jeg virkelig brenner for,men jeg greier ikke å lese mer enn en side. Jeg har ikke konsentrasjon til å lese alt. Så her blir avisene tatt vare på til gode dager.
Folk skulle bare vist hvor mye jeg har,å må leggeom hverdagen min med denne diagnosen. Jeg kan virke pigg og rask for venner og kjente,men man blir en god skuespiller til slutt,samt at man senker kravene sine,å dermed greier å gløde mer på de dagene man føler seg ok.
Jeg holder jo meg hjemme på de verste dagene,å på bobb bobb dagene så greier jeg å holde maska en time eller to om det er nødvendig,å på gode dager er jeg ei skravlebøtte uten like;-)
Jeg har jo lært meg en del sparetiltak på energien, på slike dager,å det ene er at jeg kan ikke dusje hver gang jeg skal ut av huset. Så i dag ble den droppet når formen var så skral. Jeg skulle på strikkekafe,å hadde bestemt meg for å kjøre en omvei med bussen,for å kunne bytte buss å hoppe av rett utenfor museet.Isteden for å ta en kort busstur,å gå den siste biten (10min gange)
Heldigvis fikk jeg tilbud om bilskyss når jeg satt og ventet på bussen. Det sparte meg for mye i dag. Tusen takk Anne Mette:-)
Det andre sparetiltaket mitt er at jeg ALLTID sitter med ryggen imot alle de andre. Det er en uting å sitte andre veien for det er så bortkastet å følge med på hva de jeg ikke kjenner gjør eller ser ut. Før jeg ble syk så måtte jeg alltid sette meg slik at jeg hadde oversikt over hele lokalet jeg var i.
På butikker så kikker jeg mest ned,for å få minst mulig inntrykk. Å hjemme blir tv`n slått av så fort jeg merker at ingen ser på den. Radio hører jeg aldri på hjemme,jeg må ha det så stilt som mulig.
Telefonensamtaler gjør meg fort sliten,så jeg foretrekker å kommunisere via sms eller mail på dårlige dager.
Jeg skumleser bare avisen,jeg greier ikke å lese et helt stykke. Akkurat nå står det mye om de glemte barna (barnevernsbarn) å det er et tema jeg virkelig brenner for,men jeg greier ikke å lese mer enn en side. Jeg har ikke konsentrasjon til å lese alt. Så her blir avisene tatt vare på til gode dager.
Folk skulle bare vist hvor mye jeg har,å må leggeom hverdagen min med denne diagnosen. Jeg kan virke pigg og rask for venner og kjente,men man blir en god skuespiller til slutt,samt at man senker kravene sine,å dermed greier å gløde mer på de dagene man føler seg ok.
Jeg holder jo meg hjemme på de verste dagene,å på bobb bobb dagene så greier jeg å holde maska en time eller to om det er nødvendig,å på gode dager er jeg ei skravlebøtte uten like;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)